MARSTRAND - Black Box Teater

MARSTRAND
volum III 25 feb - 5 mars
A la Grande Nuit
Forced Entertainment (uk)_Gisele Vienne (fr)
Showcase Beat le Mot (de)_STO Union (ca)
Namik Mackic (no)_Mette Edvardsen (no/be)
Andy Smith (uk/no)_Henriette Pedersen (no)
KTL (us/at)_Our love will destroy the world (nz)
Dennis Cooper (us)_Romantisk musikkprogram ++

Program Marstrand volum III A la Grande Nuit Åpen bar hver dag!
Our love will destroy the world (NZ)
Blå kl 20
KTL (US/AT)
Blå kl 20
FREDAG
25.FEBRUAR
Dennis Cooper (US)
Forfattermøte og tekstlesing
Foajé kl 21.30
Gisèle Vienne (FR)
“I Apologize”
Store scene kl 20
Namik Mackic
“Salting the Tail”
Lille scene kl 18
LØRDAG
26.FEBRUAR
Gisèle Vienne (FR)
“I Apologize”
Store scene kl 20
Namik Mackic
“Salting the Tail”
Lille scene kl 18
Andrew Friedman (Seminar)
Foajé kl 16
SØNDAG
27.FEBRUAR
++
(Kunstarrangement)
Foajé kl 18
MANDAG
28.FEBRUAR
Forced Entertainment (UK)
”Void Story”
Store scene kl 20
STO Union (CA)
“7 Important things”
Lille scene kl 18
TIRSDAG
1.MARS
Forced Entertainment (UK)
”Void Story”
Store scene kl 20
STO Union (CA)
“7 Important things”
Lille scene kl 18 & 22
ONSDAG
2.MARS
“Romantisk musikkprogram”
Foajé kl 19.30
Henriette Pedersen
“Animal Magnetism 3”
Lille scene kl 18
TORSDAG
3.MARS
Mette Edvardsen (NO/BE)
“Black”
Lille scene kl 22
Showcase Beat le Mot (DE)
”1534”
Store scene kl 20
a smith (UK/NO)
”all that is solid melts into
air” Lille scene kl 18
FREDAG
4.MARS
Showcase Beat le Mot (DE)
”1534”
Store scene kl 20
“Revolution...” (Seminar) kl 16
Mette Edvardsen (NO/BE)
“Black” Lille scene kl 18
a smith (UK/NO)
”all that is solid melts into
air” Lille scene kl 15
LØRDAG
5.MARS

Billetter
Marstrand festivalpass - kjøp fem valgfrie forestillinger til kun kr. 500,- totalt.
Det selges også enkeltbilletter til alle forestillingene under festivalen.
Festivalpass og billetter kan bestilles og kjøpes på www.billettservice.no,
tlf. 815 33 133, Posten, Narvesen og 7-Eleven. Billetter kan også kjøpes i
teatrets billettluke en time før forestillingsstart. Tlf. billettluke: 23 40 77 79.
Etter utgått hentefrist blir alle reservasjoner slettet.
Marstrandfestivalen er Black Box Teaters egen scenekunstfestival. Årets festival
“A la Grande Nuit” er den tredje i rekken.
Vi tar forbehold om endringer i programmet, følg med på våre websider!
Black Box Teater | Marstrandgata 8 | 0566 Oslo | Tlf: +47 23 40 77 70
E-post: blackbox@blackbox.no | Web: www.blackbox.no
Ansvarlig utgiver: Jon Refsdal Moe. Redaksjon: Sara Wegge, Hedda G. Abildsnes, Nina Magnus og Jon Refsdal Moe.
Grafisk design: Nina Magnus. Trykk: Grimshei Trykkeri as. © Black Box Teater 2011.

Paul Gauguin, Te Po (La grande Nuit), 1893-1894
A la Grande Nuit
Den 31 år gamle lyrikeren André Breton ga i mai 1927 ut en pamflett
med tittelen Au Grand Jour. I dette lille skriftet, som
på norsk kunne blitt hetende ”midt på lyse dagen”, forklarte
Breton hvorfor surrealismen, en retning innen kunst og tenkning
han anså seg som leder for, og som i 1920-tallets Paris
var ansett som den viktigste, nødvendigvis måtte lede til en
revolusjon.
I seg selv var det lite nytt i dette. Surrealismens tidsskrift
het ”La révolution surréaliste”, og to år tidligere hadde
det gått ut et offisielt dekret fra surrealismens eget forskningskontor,
der begrepene ”revolusjon” og ”surrealisme” ble
stilt opp som synonymer. Det nye var den spesifikke type
revolusjon Breton hadde i tankene. Supplert av poetene Paul
Eluard og Louis Aragon - for å nevne noen - bekjente Breton seg
med dette skriftet til kommunismen. Fra og med mai 1927 var
surrealismen altså å anse som en marxistisk bevegelse og det
ble nødvendig å rense den for kontrarevolusjonære elementer.
De av gruppens medlemmer som ikke anså det som surrealismens
høyeste mål og logiske konsekvens å bidra til proletariatets

kontroll over produksjonsmidlene og en ny kommunistisk samfunnsform
ble dermed ekskludert. Blant dem var direktøren for
surrealismens forskningskontor, mannen som altså hadde definert
surrealismen som revolusjon i seg selv: Antonin Artaud.
Ettertiden skulle huske ham som tragisk gallionsfigur for teateravantgarden.
Nå var han bare forbanna. Et par uker senere parerte
han med sin egen pamflett, der han hudflettet Breton og de
gjenværende surrealister for å ha sviktet alt de sammen hadde
kjempet for. Hva hadde samfunnsomveltninger med saken å gjøre
når det var på et mye dypere plan at revolusjonen måtte skje?
De revolusjonære krefter i enhver bevegelse, skrev Artaud, er
de som er i stand til å skyve selve tingenes grunnlag ut av
aksen, til å forandre selve virkelighetens synsvinkel.
Pamfletten kalte han A la grande nuit – eller på norsk ”midt
på svarte natta”. Det er noe nesten barnslig over tittelen,
en trassig overkjøring av surrealismens klare dag. Der Breton
valgte dagslyset som metafor for surrealismens nye saklighet,
valgte Artaud i stedet den svarte natta. Der Breton søkte ut
mot den materielle virkeligheten, søkte Artaud inn mot noe
annet. Der Breton valgte politikken, valgte Artaud estetikken.
Det er fortellingen om to venner som ble uvenner. En krangel
mellom to jålebukker som kanskje ikke er så viktige i seg
selv. Men det er også fortellingen om en tapt enhetsfront: om
slutten på revolusjonen som et både politisk og kunstnerisk
prosjekt. På splittelsen mellom den politiske og den kunstneriske
avantgarden.
Har kunst i dag et revolusjonært potensiale? Den anklages til
stadighet for ikke å være politisk nok. Forventes et politisk
knefall av oss på samme måte som Breton i 1927 falt på kne
for marxismen? Eller skal vi, nå som ingen lenger bryr seg om
den politisk likevel, relansere revolusjonen som et rent ut
kunstnerisk prosjekt?
Bretons lyse dag eller Artauds svarte natt?
Vi har valgt det siste. Det er så mye saklighet omkring oss
likevel.
Jon Refsdal Moe
Teatersjef

Gisele Vienne (fr)
- I Apologize
Lør 26. og søn 27. februar kl. 20 | Store scene kr. 150
Gisèle Vienne utforsker voldsmentaliteten i mennesket med pedofili,
dødslengsel, seksuelle avvik og mord som underliggende temaer. Den
franske dukkemakeren iscenesetter rollespill mellom dukker og mennesker
der forbudte fantasier står i sentrum. Under ligger usikkerheten rundt
hva som er virkelig og hva som er fantasi.
På en scene full av trekister og døde dukker rekonstruerer en ung mann
ulike versjoner av et ulykkesforløp. Den urovekkende stemningen forsterkes
av Peter Rehbergs musikk og tekstutdrag lest av den ameri-
kanske kultforfatteren Dennis Cooper, som har skrevet dikt og monologer
spesielt til forestillingen. Flere aktører inntar scenen og det er
vanskelig å vite om de er marionetter eller virkelige mennesker.
«I Apologize» er en fortelling om forvrengt kjærlighet og mørke drifter.
I en dyster og vakker regi åpnes en urovekkende verden av seksuelle
fantasier. Tekst, musikk, dukker og koreografi lager bilder til gråsonene
mellom virkelighet og fantasi, og utgjør grunnlaget for
«I Apologize».
«I Apologize» er et av mange samarbeid Gisèle Vienne har produsert
sammen med Dennis Cooper. Gisèle Vienne er opptatt av å utforske
grensene mellom fantasi og virkelighet, noe som kan være med på å påvirke
virkelighetsoppfatningen vår. Mange vil nok huske den skremmende
«JERK» som gikk for utsolgte hus på Black Box Teater høsten 2010. Som
i «JERK» finner vi også denne gangen franske Johnatan Capdevielle på
scenen. Capdevielle er utdannet skuespiller og marionettfører. Den
anerkjente komponisten Peter Rehberg er kjent for sine samarbeid med
bl.a. Stephen O´Malley og Jim O´Rourke.
Møt Dennis Cooper etter forestilling lørdag 26. februar: Den anerkjente
forfatteren leser fra tekstene sine og tar i mot spørsmål fra publikum.
Laget og regissert av: Gisèle Vienne. Tekster og stemme: Dennis Cooper. Livemusikk: Peter
Rehberg (original musikk). Lys: Patrick Riou. Sminke: Rebecca Flores. Dukker: Raphaël Rubbens,
Dorothéa Vienne-Pollak, Gisèle Vienne. I samarbeid med og fremført av: Jonathan Capdevielle,
Anja Röttgerkamp, Jean-Luc Verna. Teknisk manager: Arnaud Lavisse. Administrasjon og booking:
Bureau Cassiopée/Anne-Cécile Sibué, Léonor Baudouin, Alix Sarrade & Rachel Ciora.
Produsent: DACM. Co-produksjon: Les Subsistances/2004/Lyon WP-Zimmer/Anvers. Støttet av:
Centre Chorégraphique National de Grenoble som del av Accueil Studio 2004, Ministère de la
Culture/Drac Rhône-Alpes, Conseil Régional Rhône-Alpes, Conseil Général de l’Isère, og ske/
Autriche. Også støttet av: L’Institut International de la Marionnette og Compagnie des Indes.
Gisèle Vienne er residerende kunstner på Le Quartz – Scène nationale de Brest. Foto: Philippe
Munda og Mathilde Darel.
MARSTRAND
volum III

MARSTRAND
volum III

MARSTRAND
volum III
Namik Mackic
- Salting the Tail
Lør 26. og søn 27. februar kl. 18 | Lille scene kr. 100
I et studioaktig, flombelyst scenerom
opptrer en kvinnelig utøver mot en
mannlig regissør som er hennes oppdragsgiver,
dommer og, etter hvert,
medspiller. Det er et gjensidighetsforhold
som utspiller seg som en rekke
aborterte representasjonsforsøk. Bilde
etter bilde konstrueres ved hjelp av
noen få plastiske materialer og effekter,
mens spenningsforholdet de to aktørene
imellom eksponerer stadig avstanden
mellom tanken og dens visualisering.
Det er et lekent, transparent format
som både bygger og undergraver tilløp
til et narrativ, og et ribbet scenespråk
som retter fokuset mot forestillingens
egne produksjonsbetingelser.
Namik Mackic er utdannet fra Norges
Musikk-høgskole, og arbeider med performance
og film. «Salting the Tail»
ble vist på Black Box Teater høsten
2010, og vi er glade for å kunne
gjenoppta denne forestillingen under
Marstrandfestivalen.
Idé, manus, klipp og regi: Namik Mackic. Med:
Diane Busuttil og Namik Mackic. Foto: Cecilie
Semec. Musikk: Raymond Ingar Berge. Lys og scenografisk
assistanse: Ingeborg S. Olerud. Outside eye:
Miet Warlop. Produksjonsassistanse BiH: Miro Barnjak.
Støttet av: Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde
og Det norske komponistfond. Co-produksjon: Black
Box Teater.

STO Union (ca)
- 7 Important things
Tir 1. mars kl. 18 og ons 2. mars kl. 18 og 22 | Lille scene kr. 150
«7 Important Things roterer elegant mellom fortelling,
skuespill og improvisert diskusjon. Hvis du
liker den alternative stilen kommer du til å elske
denne forestillingen.» – The Age, Australia
«7 Important Things er en fantastisk gjenskapelse
av 60-tallet gjort på en enkel måte. Sjarmerende
og reflekterert.» – The Ottawa Citizen, Canada
«7 Important Things» er det siste kapittelet i STO
Unions trilogi «How Can We Live». Trilogien kretser
rundt temaet: Når mennesket fullt ut forstår
sine begrensninger og at vi aldri kan få vite noe
med sikkerhet, hvordan skal vi da fortsette?
I «7 Important Things» tar regissør Nadia Ross
og frisøren George Acheson oss med på en reise
tilbake fire tiår. Forestillingen handler om George
som seksten år gammel blir kastet ut hjemmefra fordi han ikke vil
klippe seg. I dag arbeider han ironisk nok som frisør. Han ser tilbake
på sitt liv som en aktiv deltager i to store bevegelser i forrige århundre;
de politiske opptøyene på 1960-tallet i Quebec og pønk-
bevegelsen på 1970-tallet i London. Hele hans liv har han søkt etter
en måte å leve på i et samfunn han ikke føler slektskap til. Som Georg
selv sier: Democracy never worked for me, nobody I ever voted for got
in. Nå, i slutten av femtiårene, ser George seg selv som en usynlig,
alminnelig og middelaldrende mann. Han har en historie å fortelle.
STO union ble etablert i 2001 av kunstnerisk sjef Nadia Ross i
Toronto, Canada. Kompaniet har siden starten turnert og samarbeidet
med en rekke internasjonale festivaler og teatre. De er anerkjent for
sine engasjerende forestillinger som fokuserer på de enkle medmenneskelige
handlingene, i all sin kompleksitet.
Tekst, regi og utøvere: George Acheson og Nadia Ross. Teknisk sjef for WAC (Wakefield Art
Collective) og samarbeidspartner: Rob Scott. Scenografi: Barry Padolsky. Lysdesign: Steve
Lucas. Video: WAC. Maske: Rick Ritza. Kostyme: Andy Tait. Turnémanager: Sarah Rogers.
Produsert av: STO UNION. Co-produksjon: The NAC English Theatre. I samarbeid med: WAC.
Turnéagent: Menno Plukker Theatre Agent Inc. Foto: Fruhaus.
MARSTRAND
volum III

MARSTRAND
volum III
Forced Entertainment (uk)
- Void Story
Tir 1. og ons 2. mars kl. 20 | Store scene kr. 150
I fabelen «Void Story» følger vi to karakterer på en
berg- og dalbanetur gjennom restene av en moderne
kultur. Mens de navigerer seg gjennom det ene grusomme
bybildet etter det andre, utsettes de for en rekke
voldsomme handlinger. De ranes, blir skutt på,
angripes av ville insekter og forfølges gjennom underjordiske
tunneler. Disse to fortapte sjelene er på en
reise gjennom en natt som er så mørk at ikke en eneste
stjerne er i sikte.
Den moderne, dystre og komiske fabelen «Void Story»
fremføres som om det var et radioshow. Den tomme
scenen domineres av en serie med projiserte bilder,
et storyboard for Tim Etchells urovekkende tekst.
Skuespillerne lager de nødvendige stemmene og legger
på lydeffekter for pistolskudd, regn og dårlige telefonlinjer.
Et sted der inne mellom dialog, lydeffekter og bilder
som forsøker å visualisere fortellingen, finner «Void
Story» sted.
Siden de etablerte seg i Sheffield på midten av åttitallet
har Forced Entertainment opparbeidet seg status
som et av Storbritannias mest profilerte kompanier.
Grunnlaget for alle prosjektene har hele tiden bestått
i å utforske hva teater og performance kan bety i samtiden.
Dette arbeidet har gjort dem til pionerer innen
britisk avantgardeteater, og har dannet grunnlaget for
deres sterke posisjon internasjonalt.

«Et sted i hodet mitt løper de fremdeles for livet, og jeg holder dem
i live gjennom viljestyrkens kraft.» – The Guardian
«Void Story er en makaber forestilling som gjør historiefortelling til
en farse.» – What’sonstage.com
«Virkelig urovekkende og veldig morsomt.» – Illuminations Media
«Et av Storbritannias fremste teaterkompanier.» – The Guardian
«Teater snudd med innsiden ut.» – Sunday Times
Laget av: Forced Entertainment: Robin Arthur, Tim Etchells, Richard Lowdon, Claire Marshall,
Cathy Naden og Terry O’Connor. Tekst, bilder og regi: Tim Etchells. På scenen: Robin Arthur,
Richard Lowdon, Cathy Naden og Terry O’Connor. Design: Richard Lowdon. Lyd og musikk: John
Avery. Lys: Nigel Edwards. Produksjon: Ray Rennie og Elb Hall. Utøvere film-collage: Rajni
Shah og Chris Williams, Kaya Freeman, Nigel Edwards, Jim Fletcher, Bob Clarke, Will Waghorn
og Vlatka Horvat. Photoshopassistent: Stephanie Wong og Graeme Stonehouse. Void Story er et
nytt Forced Entertainment-prosjekt laget for SPILL støttet av: Tanzquartier, Vienna og Tate
Media. Forced Entertainment er støttet av: Arts Council England og Sheffield City Council.
Foto: Hugo Glendinning.
MARSTRAND
volum III

MARSTRAND
volum III
Henriette Pedersen
- Animal Magnetism 3
Tor 3. mars kl. 18 | Lille scene kr. 100
Triologien «Animal Magnetism» av
Henriette Pederesen er en hyllest til
alle hysterikere gjennom menneskehetens
historie. De første skriftlige
kilder av hysteri er på papyrus fra
1900 før Kristus. Syndromet er sterkt
knyttet til kvinnekjønnet, derav
navnet ’hysteria’, gresk for livmor.
Det få vet er at mange menn også
rammes, men kan hysteri noen gang bli
mannlig?
I vår teatrale tid er det nærliggende
å tematisere et syndrom som karakteriseres ved simulering og spill.
Symptomene på hysteri har endret seg over tid, men har alltid hatt
fellestrekk med sin tids mest ”populære” sykdommer. Syndromet kommer
stadig til nye uttrykk, men skifter også navn etter kjønnet som utøver
det.
I «Animal Magnetism 3» befinner danseren Kristine Karåla Øren seg i en
hysterisk runddans med tenoren Fredrik Strid. De oppholder seg i et
tåkelagt ingenmannsland, sannsynligvis i mellomkrigstiden. Kanskje er
de søsken, eller soldater? Denne gangen har Pedersens stjernehysteriker
tatt på seg det mannlige hysteriet, ikke minst bokstavelig talt i form
av en militærgrønn dress. Blir hun da hysteriets høye beskytter? Er
herr Strid en hospitalisert hysteriker? Hvem av dem har smittet den
andre? Under Ørens dressjakke skjuler syndromets feminine historie seg
i form av en dypt utringet og gjennomsiktig body fra «Animal
Magnetsim 2».
Gjennom 5000 år har hysterikere simulert andre sykdommer. Alle som
spiller ut hysteri er ikke bare med på å spre syndromet, de velger
hysteriets uttrykk også! Når Pedersens forestilingsrekke «Animal
Magnetism» tematiserer hysteri, vet vi ikke hva vi får, men at vi får
det er sikkert. God bedring!
Koreograf: Henriette Pedersen. Utøvere: Kristine Karåla Øren, Fredrik Strid. Lysdesign: Tilo
Hahn. Dramaturg: Sidsel Pape. Komponist: Timo Kreuser. Kostymekonsulent: Dagny Drage Kleiva.
Produsenter: Anette Therese Pettersen og Pernille Nonås Mogensen. Støttet av: Norsk Kulturråd,
Fond for lyd og bilde, Fond For Utøvende Kunstnere og Dansens Hus Stockholm. Co-produsent:
Galleri Maria Veie og Black Box Teater.

- Romantisk musikkprogram
Rex Lawson: Pianola
Tor 3. mars kl. 19.30 | Foajé kr. 100
PROGRAM
Sergei Rachmaninov:
Prelude i Eb, op. 23, no. 6
Polka de W.R.
Alexander Scriabin:
Fra Piano sonate no. 3
Franz Liszt:
Fra Transcendentale etyder
Felix Mendelssohn- Bartholdy:
Piano trio nr. 1 i D-moll, op 49
Molto allegro e agitato
Andante con moto tranquillo
Scherzo: Leggiero e vivace
Finale: Allegro assai appassionato
Conlon Nancarrow:
Study for Player Piano no. 3A
Study for Player Piano no. 21 (Canon X)
Franz Schubert:
Ständchen, D. 957 no. 4, (Leise Flehen meine Lieder)
Ellens dritter Gesang (Ave Maria), D. 839
An Sylvia, D.891, Op.106, No.4
Solister annonseres senere
Irving Berlin:
Alexander’s Ragtime Band
Harry M. Woods:
When the red, red Robin comes bob - bob - bobbin’ along
Bricusse/Newley:
What kind of fool am I
Louis/Young/Donaldson:
How ya’ gonna keep ‘em down on the farm (now that they’ve seen Paree)
MARSTRAND
volum III

MARSTRAND
volum III
Pedalisten og romantikken i det
reproduserende pianoet forts. Romantisk musikkprogram
På begynnelsen av 1900-tallet, parallelt
med utviklingen av grammofonplaten,
ble det mekaniske pianoet utviklet.
Tanken var enkel, demokratisk
og kommersiell: folk skulle få musikk
av høy kvalitet hjem i stua, uten
selv å måtte stå for fremføringen. En
vanvittig tanke på den tiden. Med det
mekaniske pianoet kunne man lytte til
de store komponisters verker slik de
ble fremført av datidens mest virtuose
pianister, eller til og med i Pianola med flygel, New York 1898
komponistens egen tolkning. Med tanke
på den relativt sparsommelige lydgjengivelsen som preget datidens
opptak og avspillingsutstyr, er det enkelt å forestille seg at et
selvspillende piano, som sto og hamret løs på Rachmaninov hjemme i
stua, må ha gitt et temmelig spektakulært inntrykk.
Teknologien som muliggjorde denne drømmen av en musikkopplevelse var
”pianoruller”, hullkort hvor musikken var plottet inn av teknikere.
En form for avansert spilledåse, noen ganger basert på opptak, andre
ganger basert på partituret.
Kort fortalt er det to typer mekaniske pianoer: det selvspillende
pianoet (player-piano) og pianolaet (med trykk på O). Det selvspillende
pianoet er et såkalt reproduserende piano hvor selve avspillingen av
rullene skjer elektronisk, og hvor rullene inneholder all informasjon
om tempi, dynamikk, etc. slik det er fremført av en spesiell, ofte
berømt, utøver. De fleste av de store pianistene på begynnelsen av
1900-tallet har gjort opptak til bruk for pianoruller, og disse rullene
er i dag viktige musikkhistoriske dokumenter. Pianolaet derimot,
er ikke elektronisk, men styres ved hjelp av pedaler som kontrollerer
lufttrykk. Pianolaet monteres vanligvis på klaviaturet til et ordinært
klaver og krever en utøver som styrer pedalene, og dermed kontrollen
over tempi, dynamikk, frasering, kort sagt alle andre musikalske parametre
enn tonehøyde. Ikke ulikt en pianist, bortsett fra at fingrene
til en pianolist aldri er i nærheten av klaviaturet. Pianolisten Rex
Lawson kaller det ”a foot-operated player-piano”.

Rex Lawson og
Conlon Nancarrow
Pianola musikken ble i utgangspunktet plottet
direkte fra partituret og inn på ruller. For
å få til et levende musikalsk uttrykk var det
nødvendig med en pedalist som kunne kontrollere
avspillingen og ”tolke” rullene. Dersom man
spiller av en pianolarull på et selvspillende
piano vil det låte firkantet, mekanisk og
”feil”. Men motsatt er det uproblematisk å
spille av en rull for selvspillende piano på
et pianola. Dette gir i tillegg en interessant
effekt av dobbelt fortolkning, fordi det blir
en slags duett med det historiske opptaket og
pedalisten.
Pianorullene er spesielt viktige for forståelsen av romantisk musikk
ettersom de fleste opptakene ble gjort av pianister som hadde jobbet
direkte med de store romantiske komponistene. Blant annet er mesteparten
av Franz Liszts musikk spilt inn av sekretæren hans. I tillegg
fant selvsagt futuristene dette instrumentet svært interessant og
Ferruccio Busoni, som kjente både Liszt og Brahms personlig og hadde
elever som Edgar Varese og Percy Grainger, gjorde flere innspillinger.
Rex Lawson sier at ”Pianola er en måte å spille piano på, mer enn et
instrument. Det er forskjellig fra å spille med hendene, på godt og
vondt.” En pianolists kanskje største utfordring er å forsøke å gjenskape,
eller kompensere for, noe av den ubevisste informasjonen som
overføres gjennom en pianists fingre, men som er komplisert å få øye
på dersom du kommuniserer med tangentene gjennom et automatisk system.
Samtidig er det nettopp dette systemet som muliggjør en overskridende
fremføringspraksis som fortsatt er fascinerende, selv lenge etter
grammofonplaten.
Rex Lawson er verdens ledende konsert-pianolist. Han har vært med på
urfremføringen av Stravinsky originale versjon av Les Noces fra 1919,
dirigert av Pierre Boulez, og han deltok også i nyoppsetningen av
George Antheils “Ballet Mèchanique” i Carnegie Hall. I 2009 var han
medvirkende på platen ”Grieg Piano Concerto” på 2L.
- Lars Petter Hagen, kurator
MARSTRAND
volum III

MARSTRAND
volum III

Forced Showcase Entertainment Beat le Mot (uk) (de)
- Void 1534 Story
Tir Fre 1. og 4. ons og 2. lør mars 5. kl. mars 20 | Store kl. scene 20 | kr. Store 150 scene kr. 150
Året er 1534. Samfunnet rystes av store omveltninger, og det kristne
vesten hjemsøkes av en sterk frykt for døden. Planetenes spesielle
posisjon på denne tiden fører til at det bryter ut kollektiv panikk.
Den Lutherske bibelen, med reproduksjoner av Dürers apokalypse, blir
utgitt på nytt til grufull lesning for tusenvis av analfabeter. Store
folkemasser organiserer spontane forestillinger med dommedag som tema.
Samtidig forsøker de tyske bøndene å bli kvitt det gamle regelverket.
De krever fellesskap, like rettigheter og rettferdighet. Forfulgte
radikalere flykter fra hele Europa til Münster i Westfalen for å realisere
ideen om et fritt samfunn. De eksperimenterer med fri kjærlighet,
polygami, narkotika, orgier, mystiske ritualer og seremonier
inntil byen beleires av biskop Franz von Waldecks tropper. De revolusjonære
henrettes og henges opp i jernkurver på tårnet av Lambertikirken
til skrekk og advarsel.
Bildet av middelalderen formidles gjerne som en mørk tid full av
farer, sykdommer, overtro og sikre bevis på Guds eksistens. Showcase
Beat le Mot tviler på denne fremstillingen og ønsker å bringe lys inn
i mørket. Ikke bare et par stearinlys, men hele bataljoner av lamper
som lyser opp selv de aller mørkeste hjørnene. Hieronymus Bosch og
Lucas Cranach blir badet i neonfarger. Bøndene tar så store overdoser
med vitaminer at urinen deres gløder. Arbeiderne produserer gull av de
enkleste råvarer, faktisk så enorme mengder at de kan reparere gatene
sine med det. Gud kler seg i sponsede designerklær og Satan viser seg
å være så elendig til å synge at alle til slutt gjenforenes i enighet
om at de hadde levd i en skrekkelig tid.
Tyske Showcase Beat le Mot har siden oppstarten i 1997 jobbet med et
bredt spekter av kunstneriske genre. Ved siden av teater involverer de
seg i ulike produksjoner innen musikk, TV, visuell kunst, litteratur
og vitenskap.
Utøvere, tekst, scenografi og kostymer: Showcase Beat Le Mot. Musikk: Thies Mynther.
Koreografi: Minako Seki, Showcase Beat le Mot. Magi: Manuel Muerte. Konstruksjon:
Christian Wenzel og Atia Trofimoff. Video: Catalina Fernandez. Lyd: Paul Ratzel. Lys:
Ruprecht Lademann. Produksjons-management: Olaf Nachtwey. Co-produksjon: Hebbel am Ufer
(Berlin), donaufestival.at, WUK Vienna og Pumpenhaus Münster. Støttet av: Governing
Mayor Berlin - Senate Chancellery - cultural affairs og National Performance Network of
the co-production fond from the Tazplan deutschland of the Kulturstiftung des Bundes.
Illustrasjon: Ruth May.
MARSTRAND
volum III

MARSTRAND
volum III
a smith (uk/no)
- all that is solid melts into air
Fre 4. mars kl. 18 og lør 5. mars kl. 15 | Lille scene kr. 100
Teater- og performanceskaper a smith kommer på årets Marstrandfestival
med sin nye soloforestilling «all that is solid melts into air». Med
sitt varemerke, en enkel og konverserende stil, ser han denne gangen
nærmere på hvordan vår verden er i konstant endring. Tankene henledes
videre til effektene av hvordan vi mennesker lever i dag.
«all that is solid melts into air» er en mild meditasjon over vår
eksistens, en stille protest for den merkelige verden vi lever i, en
liten pause fra alt det som skjer utenfor. Det er en bønn om litt menneskelighet.
En søken etter hva vi kan gjøre. Du og jeg. Vi. Sammen.
Her og nå.
Andy Smith har laget teater og performance under navnet a smith siden
2001, bl.a. soloforestillingene «innvandrer» og «the next two days of
everything». Han har også co-regissert de prisvinnende forestillingene
«England, An Oak Tree» og «The Author» av Tim Crouch.
«a smith forlater stolen sin etter 40 tidløse minutter, på vei mot en
optimistisk framtid. Han håper vi blir med. Det skal man ikke se bort
ifra. Det er lett å la seg overtale av en mann som er så optimistisk
at han glemmer premiereblomstene sine.» – Scenekunst.no
«En stillferdig protest» – Bergens Tidende
Av og med: a smith. Støttet av: Norsk Kulturråd.Co-produksjon: BIT Teatergarasjen og Black Box
Teater.

Mette Edvardsen (no/be)
- Black
Fre 4. mars kl. 22 og lør 5. mars kl. 18 | Lille scene kr. 100
«BLACK» er en soloforestilling om å få ting til å komme til syne.
Rommet er tomt. Det er ingenting der. Gjennom ord og bevegelse vil en
verden oppstå hvor utøveren fungerer som formidler mellom publikum og
det som kommer til syne i rommet. Det er en forestilling i tid og rom
hvor kun kroppen er fysisk tilstede. Kroppen utfører handlinger og
håndterer usynlige objekter, samtidig som den hele tiden forsøker å
bygge bro over det uovervinnelige gapet mellom tanke og erfaring,
mellom her og der.
Scenekunstneren Mette Edvardsen har gjestet Black Box Teater flere
ganger tidligere, sist på fjorårets Marstrandfestival, og har jobbet
internasjonalt gjennom flere år. Hun har tidligere vært danser for
bl.a. Les Ballets C. de la B. i Belgia. Edvardsen utvikler stadig nye
prosjekter, både under eget navn og i samarbeid med andre kunstnere.
Av og med: Mette Edvardsen. Støttet av: Norsk Kulturråd. I samarbeid med: Kaaitheater/Brussel,
WorkSpaceBrussel, Vooruit/Gent, Netwerk/Aalst. Co-produksjon: Black Box Teater.
MARSTRAND
volum III

MARSTRAND
volum III
KTL (us/at) og
Our love will destroy the world (nz)
Fre 25. februar kl. 20 | BLÅ kr. 160
KTL
KTL er et musikalsk samarbeid mellom Peter Rehberg
og Stephen O´Malley. Duoen ble opprinnelig startet
for å lage musikken til den franske regissøren
Gisèle Vienne og forestillingen «Kindertotenlieder»
i 2006. Det viste seg raskt at duoen hadde mye mer
å by på. KTL utviklet seg til å bli et band også
utenfor denne konteksten, og har til nå gitt ut
fire album og gjort en lang rekke konserter. I 2007
ble de bedt om å lage ny musikk til den klassiske
stumfilmen «Körklaren» fra 1921 av Victor Sjöstrom.
Dette førte videre til en invitasjon om å lage og
fremføre musikk til filmen «L’aurore» av F.W. Murnau
som en del av en temautstilling i Louvre.
Our Love Will Destroy The World
Campbell Kneale fra New Zealand er kjent for mange
som Birchville Cat Motel, som gjennom en årrekke
slapp et imponerende
antall utgivelser.
For et par
år siden var tiden
kommet for å legge
ned prosjektet og
Our Love Will
Destroy The World
så dagens lys.
For billetter se:
www.blaaoslo.no

Seminar
Sun February 27th and Sat March 5th 4pm | Foyer, free entrance
SEMINAR Sunday February 27th 4pm
Andrew Friedman
“The politics of audience configuration in experimental
performance”
Andrew Friedman is a Theatre PhD Teaching Fellow at the City University
of New York’s Graduate Center. He is also a founding member and coartistic
director of the NY-based experimental theatre ensemble The
Riot Group whose works have been presented internationally since 1998.
His academic research has been published in Theatre Journal, Western
European Stages, and the forthcoming anthology Baseball and Class.
He teaches theater history and acting at City College in New York.
SEMINAR Saturday March 5th 4pm
Showcase Beat le Mot in conversation with
Knut Ove Arntzen (UiB)
“Revolution as political and aesthetic practice”.
Knut Ove Arntzen is associate professor at the University of Bergen,
and visiting professor at several universities in Europe and Canada.
He has published extensively in academic journals and anthologies,
as well as criticism. Among later book releases: ”Det marginale
teater. Et nordisk blikk på regikunst og ambiente forsøk”, Bergen
2007: Alvheim og Eide.
Showcase Beat Le Mot is an international performance and theatre collective,
founded in 1997 and considered among the most contemporary
performance and theatre groups working today. The group works in different
artistic fields; music, television, visual arts, literature,
science and organized events. ”1534” (premiere Jan 2010, HAU Berlin)
is, along with the performance ”Paris 1871 Bonjour C-O-M-M-U-N-E”
(Premiere Oct 2010, Steirischer Herbst, Graz) part of a cycle working
on the concept of Failed Revolution.
MARSTRAND
volum III

MARSTRAND
volum III
++
Mon February 28th 6pm | Foyer, free entrance
PROGRAM
Aina Villanger (text)
Marius Martinussen (painting)
Ane Nydal excerpt from «Globusens anelse om en jordklode» (text)
Jorid Lekve Eide/Frode Halvorsen (installation)
Marthe Andersen «Turning Heart Into Spade
(Who Is The Girl Next Door?)» (installation)
Eva-Cecilie Richardsen «3 sekvenser» and «Lodger» (video)
Tilo Hahn/Mira Hahn «Prosjekt Oslo» (installation)
Constance Tenvik «Artist Talk» (performance)
Cecilie Bjørgås Jordheim (photo)
Ensemble Epoché Therese Birkelund Ulvo and Britt Pernille Frøholm (sound)
FINE ART UNION «DEMO DEMONSTRATION» (performance)
Signe Becker «lol» (installation/photo)
DJ Cobweb / DJ B-side

++ is a new art concept in the foyer of
Black Box Teater in Oslo, Norway. A hundred
square meter entrance hall, six meters to the
ceiling and an loaded bar will during three
nights this spring show art of different disciplines
- visual arts, litterature, video
art, fanzines, concerts and performing arts.
++ means nothing less than Black Box Teater
plus plus, -an extention of the field of performing
arts that the house already consists
of. From a wide artistic field, ++ will invite both unestablished and
established artists, aiming to be a meeting point where audience and
artists can be inspired by each other.
++ has its premiere during Marstrand volum III February 28. The next
events will be April 5. and May 31.
Ensemble Epoché. Photo: Andreas Ulvo
Marthe Andersen

Do you believe in revolution?
MARSTRAND
volum III
Showcase Beat le Mot:
How did you get the idea of dealing with
revolutions, or rather failed revolutions?
We are ourself a failed revolution. So, it
is so obvious to us, and the obvious must
be done.
How did you deal with the subject in the
case of “1534”?
Like a gogo-dancer starts to deal with the
pole.
How would you describe your way of working?
There is no way of working.
Which story do you want to tell?
Several stories are being told in several
parallel-universes. If we like it or not.
What are the differences of the events in Münster 1534 for
example, and the ones in Paris 1870-1871, that your second performance
within the revoltution-cycle is about?
Different place, different time, different people, different
faith, different situation, different clothing, different food,
different mood, different weather.
You are all actors, directors, performer at the same time, you
work between text-, dance- and music-theatre, you integrate influences
out of politics, sport, pop, mass-media and theory and you
design a very own aesthetic. How many revolutions does a revolution
need, to end up successful - or asked differently, when is it
supposed to fail?
We don´t know.
What societal circumstances would make you a revolutionary today?
If we would see a barricade, which is constructed very badly, we
would probably give a hand.
What would you like to destroy of the actual order?
Of the actual order we would destroy the actuality.

Forced Entertainment (uk)
Andy Smith:
- Void Story
Yes. If by revolution we mean a
change in ours or others conditions,
Tir 1. attitudes, og ons 2. mars or operations kl. 20 | Store which scene is kr. 150
sometimes dramatic then yes I absolutely
believe in it. I believe
it is necessary and I believe that
it is possible. And I think that it
can happen all the time and that it
can take many forms. Sometimes big,
sometimes small, and sometimes when
we are least expecting it.
STO Union:
Sure.
Stephen O’Malley (KTL):
I think you need to believe in
revolution as an act of consciousness,
not as an event. The most
important revolutions allow one to
get a glimpse of mental freedom and
lucidity. Our civilization demands
constant opposition to this sensation
in order to maintain any semblance
of structure at all.
MARSTRAND
volum III

Do you believe in revolution? (cont.)
Foto: Hugo Glendinning
MARSTRAND
volum III
Tim Etchells, artistic director
of Forced Entertainment:
First - please let it not be that Utopia
with doves and waterfalls and soft white
clothes and doors that open as soon as
they are approached
and please let it not be that utopia with
all in harmony and accord
and please not that utopia of agrarian
fantasy, with all of us in touch with or
at peace with the land, working the land
together or weaving together in some
endlessly temperate and agreeable
climate, caught in simple pleasures,
eating simple wholesome food
and please – just as strongly, please - not that techno utopia where
no one works at all since the machines - ever more clever,
resourceful and skilled - are doing everything, hidden in basements,
miniaturized or concealed behind the walls
and please not that morbid utopia that so many churches speak of or
hope for or promise, but only come the day, meaning after death
and not that utopia of absolute freedom or that of total equality
or that of the flattening of creeds, races, genders and all that into
one single humanity or brotherhood
and not that utopia of original ignorance, Adam and Eve,
the nakedness that is not nakedness no thank you
and not that utopia of free love
or boundless and open desire
or that hallucinatory psychedelic utopia of the human dissolved into
the universe
and not that utopia of the virtual, with its useless pretended
transcendence of flesh and biology
and again please, not that utopia of endless oneness and endless
accord
not likely peace, or everlasting peace
not likely peace at all
and not the satisfaction of all desires
and not the exhaustion of all need
and please not an end to difference
no to the utopia determined by sense
no to the utopia determined by utility
no to the utopias of knowledge, understanding, and progress
please not the uniformity of consent
or that of placidity
no to the erasure of anger
please not the utopic reduction of human space to that of a prison
in which all needs have been anticipated, prescribed, provided for
please not the reduction of everything to the realm of the solvable

please not some temperate climate of banality cotton-woolled and
perpetuated ad nausem
not late-capitalist laissez-faire bliss
not communistic brotherhood
not either theocratic order
or rationalist decency
not some medicalised or genetically modified utopia in which all
personalities and physicalities have been balanced, remixed and
extended forever in a calculation of chemicals and genes
please not the utopia of the old and wise
and please not that utopia of the young and the carefree
please
not men and women in accord with each other in all the possible
combinations,
or mankind so called at accord once again with ‘the animals’ so called
no, not equality
nor comfort
nor acceptance
not even tolerance
we’ll have none of it
a utopia of dispute might be better
a utopia of permanent contestation
anger and the unruly
but not even those will satisfy
let’s have instead the utopia which resists all names,
refuses all belonging
refuses all place, definition or affiliation
i.e.
not for us that which can be dreamed or imagined, described or spoken
of
and not for us anything that can be caught in the noose of 26 letters
(called an alphabet) and hanged
not for us what is offered
not for us what is given
not for us what is promised
not for us what is even possible
not that
not anything of it
but everything, everything which is other than that
friends, acquaintances, enemies
i look forward to our eventual meeting,
and to your full acceptance of these
my most reasonable demands
Tim Etchells, on the train from Paris to London, the 25 October 2009.
MARSTRAND
volum III

www.blackbox.no/marstrand