You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Program</strong> <strong>varen</strong> <strong>2011</strong>
Det dukker til stadighet opp formaninger, flere av dem i løpet av det siste året,<br />
om at kunstnere må engasjere seg i den offentlige debatten. Hva denne debatten<br />
dreier seg om er ikke godt å vite, annet enn at den altså har ganske lite med kunst<br />
å gjøre – om det vitner premisset om de fraværende kunstnere. Men er ikke kunst<br />
– på lik linje med andre mer eller mindre populære medier – offentlig tilgjengelig?<br />
Og er ikke da de debatter kunsten genererer – og genereres av – også offentlig debatt?<br />
Begrepet offentlighet defineres av de som dominerer den, og når dette – som<br />
i Norge i år <strong>2011</strong> forveksles med publisitet, blir publisitetsvennlig profi, lettfattelig<br />
samtidskommentar og kunstnerstyrt sosialpolitikk opphøyet til premiss for<br />
offentlig relevans.<br />
Men skal kunst simulere medievirkelighet for å oppfattes som legitim? Må den<br />
estetiske debatten kunne sendes på dagsnytt 18?<br />
Vi har kalt årets Marstrandfestival «A la grande nuit» – etter poeten Antonin<br />
Artauds pamflett fra 1928, der han angriper tidligere kampfellers forsøk på å melde<br />
surrealismen inn i kommunistpartiet. Den får dere høre mer om etter hvert.<br />
Nytt denne sesongen er ++, et kunstnerstyrt program som med jevne mellomrom<br />
vil finne sted i foajéen – her vil vi få billedkunst, performance, lyd og annet som jeg<br />
selv ikke skal legge de feite labbene mine borti. Håpet er at denne nye scenen kan<br />
fungere antitetisk til den svarte boksen.<br />
Ellers har vi et utsøkt knippe norske kompanier, en smellvakker kickboxer-<br />
meditasjon og en masse annet du kan lese om når du blar om denne siden.<br />
Velkommen til våren <strong>2011</strong>. Med ønske om at flere offentlige personer engasjerer<br />
seg i den estetiske debatten.<br />
JRM <strong>Teater</strong>sjef<br />
Foto: Ingvild Langgård (Ingri Fiksdal «The Orchard Ballads»)
Haagenschmagen<br />
Quite Right<br />
12. – 16./1 kl. 19 | Store scene kr. 200/130/100<br />
Jeg skal bygge hus på fars eiendom. Slik begynner<br />
det første diktet i samlingen «Arbeidet» av Henrik<br />
Nor-Hansen. Like mye som det fysiske arbeidet<br />
ved å bygge et hus, foregår det et mentalt arbeid<br />
i diktets ‘jeg’. Underveis i byggingen observerer<br />
han at en skjevhet snart forplanter seg videre i<br />
byggverket.<br />
I forestillingen «Quite Right» forsøker karakterene<br />
å bygge en stabil og oversiktelig tilværelse i møte<br />
med andre mennesker. Tilskuerne blir tatt med<br />
på en musikalsk reise hvor perspektivene skifter<br />
og dermed skaper en spesiell og uventet logikk.<br />
Det hele blir servert i et særegent dansespråk<br />
som veksler mellom det dagligdagse og det<br />
ekstraordinære.<br />
Ida Wigdel er utdannet danser ved Kunsthøgskolen<br />
i Oslo. Hun har jobbet som danser for bl.a.<br />
Ingun Bjørnsgaard, Dans Design, Ina Christel<br />
Johanessen og Francesco Scavetta. Hun har<br />
koreografert i teaterforestillingen «Stormen»<br />
ved Rogaland <strong>Teater</strong> og er en av de kunstnerisk<br />
ansvarlige for det koreografiske humorkonseptet<br />
«The Line».<br />
Janne-Camilla Lyster er utdannet ved Northern<br />
Ballet School og danselinjen ved Kunsthøg-<br />
skolen i Oslo. Som danser har hun jobbet med<br />
bl.a. Eva-Cecilie Richardsen og Ingri Fiksdal. I<br />
2008 var hun Norges representant i forestillingsserien<br />
«8x8» ved Kedja Dance Encounter i Vilnius<br />
med koreografien «Treppenwitz».<br />
Tobias Santelmann er utdannet skuespiller ved Kunsthøgskolen i Oslo, og er ansatt ved Det<br />
Norske Teatret. Han har også jobbet på Hålogaland <strong>Teater</strong> der han spilte Torvald i «Et dukkehjem»<br />
og Norvald i «Et annet dukkehjem».<br />
Øyvind Osmo Eriksen er teateregissør og komponist. Han debuterte med August Strindbergs<br />
«Kreditorer» ved Nationaltheatret. Han har tidligere mottatt Heddapris for sin oppsetning av<br />
Ibsens «Gjengangere» og for barneforestillingen «Betre utan ball» av Glenn Belden.<br />
Koreografi: Haagenschmagen. Utøvere: Ida Wigdel, Janne-Camilla Lyster og Tobias Santelmann. Musikk/regi: Øyvind<br />
Osmo Eriksen. Scenograf: Milja Salovaara. Lysdesign: Kyrre Heldal Karlsen. Støttet av: Norsk Kulturråd, Fond for lyd<br />
og bilde og Fond for utøvende kunstnere. Co-produksjon: <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>. Foto: Nadia Frantsen.
Zachary Oberzan (US)<br />
Your brother. Remember?<br />
19. – 22./1 kl. 19 | Store scene kr. 200/130/100<br />
«Gåsehud. Man blir ikke servert en gave som dette i teatret særlig ofte. Men da jeg<br />
så Your brother. Remember? av Zachary Oberzan var det bingo mer enn en gang.<br />
For en artist! For en forestilling!» – De Morgen<br />
Jeg forsøker å tilegne meg en bedre forståelse av hvem jeg er og hvor jeg kommer fra,<br />
fordi den forståelsen er tråden som kan sy igjen riften i mitt hjerte. – Zachary Oberzan<br />
Zachary Oberzan er et av orginalmedlemmene i New York-kollektivet Nature Theater of<br />
Oklahoma som har gjestet <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> flere ganger. Zachary gjorde stor suksess med<br />
soloforestillingen «Rambo Solo». Nå er han tilbake med nok en suksess «Your brother.<br />
Remember?»<br />
Selvbiografisk teater kan være en risikabel aktivitet. I dette varme, sårbare og humoristiske<br />
eksperimentet brukes hjemmevideoer, Hollywoodfilmer og levende skuespill i en salig<br />
blanding. Som lykkelige gutter på landsbygda i USA elsket Zachary og den eldre broren<br />
hans Gator å lage parodier på favorittfilmene sine, spesielt Jean-Claude Van Dammes<br />
karateopus «Kickboxer» og den beryktede kultfilmen «Faces of Death».<br />
Så går det tjue turbulente år.<br />
Zachary reiser tilbake til barndomshjemmet sitt og overtaler broren til å bli med å lage<br />
filmene på nytt. Bilde for bilde, så presist som mulig, men nå sett gjennom en tjueårig linse<br />
av emosjonell og fysisk slitasje. En bror ble skuespiller og en ble selvdestruktiv. Hvem av<br />
dem er hvem? Kunne historien vært omvendt? Og hva betyr disse merkelige parallellene i<br />
Van Dammes eget liv slik det utviklet seg over de samme tyve årene? Barndommens enkle<br />
ønske om kjærlighet ser ut til å ha blitt byttet ut med berømmelse, narkotika og ambisjoner.<br />
«Det å se Oberzan (på scenen eller på lerretet) uttrykke sine tanker og følelser er hysterisk<br />
morsomt. Og tristere enn man kan beskrive med ord.» – Variety<br />
«Hvis du følger etter Zachary Oberzan ned i kaninhullet, kommer du ut igjen tenkende og<br />
med stjerner i øynene.» – New York Times<br />
«Oberzan har ikke bare spasert på linjen mellom ironi og oppriktighet, han har visket den<br />
ut.» – Vogue<br />
«Historiefortellingen er dyktig, overbevisende og ektefølt nok til å avsløre enhver frekk ironi.<br />
Oberzan mener hvert eneste ord.» – Time Out New York<br />
Utviklet/regisert/fremført av: Zachary Oberzan. Med: Gator Oberzan (på video). Tekst: Zachary & Gator Oberzan.<br />
Lys/lyd/videoteknikker: Thomas Barcal. Regiassistent/turnémanager: Nicole Schuchardt. Co-produksjon:<br />
Kunstenfestivaldesarts 2010, Noorderzon Performing Arts Festival/Grand Theater Groningen og brut Wien.
Ingri Fiksdal<br />
The Orchard Ballads<br />
16 – 20./3 kl. 19 | Lille scene kr. 200/130/100<br />
«The Orchard Ballads» er et samarbeid mellom koreograf og danser Ingri Midgard Fiksdal og<br />
musiker og komponist Ingvild Langgård. Verket er en kombinasjon av konsert og danse-<br />
forestilling, og er inspirert av ulike typer forvandlinger og forråtnelsesprosesser. Disse<br />
manifesteres som flytende, fysiske tilstander i et forløp hvor det sanselige og det rytmiske er<br />
i fokus. Uttrykket spenner fra det lette og hverdagslige til det mørke, aggressive og groteske,<br />
og motiver fra naturen representerer menneskelige trekk som ambisjon, begjær og frykt.<br />
Musikken består av vakre, særegne melodier som hentet fra en annen verden, i en mix av<br />
folk, psykedelia, og masse flerstemt koring. Den kan beskrives som å være inni en skog,<br />
innerst i en fjord, og strekker seg fra krystallskimrende stemninger til mørke, dystopiske<br />
partier.<br />
Ingri Midgard Fiksdal er koreograf og danser utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun har<br />
produsert en rekke arbeider på egen hånd og i samarbeid med regissør Miriam Prestøy Lie<br />
som Fiksdal/Lie. Disse inkluderer «The Happy Place», «PRAVDA», «Presenting», «Krasnoyarsk»,<br />
«As if death was your hottest kiss ever», «PresentENDing» og «GRUS». Forestillingene har<br />
vært presenterte og co-produserte av BIT-<strong>Teater</strong>garasjen, <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>, Dansens Hus,<br />
Regional Arena for Samtidsdans, Teatret Vårt, Det Norske Teatret og Rogaland <strong>Teater</strong>, og<br />
har også spilt i Finland og Zimbabwe. Ved siden av sitt eget arbeid har Fiksdal jobbet som<br />
danser for koreografene Christopher Arouni, Tharan Revfem og Masja Abrahamsen.<br />
Ingvild Langgård er kunstner og musiker utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo. Hennes<br />
kunstnerskap inkluderer video- og lydinstallasjoner, fotografi og performance. Med sin<br />
musikalske persona Phaedra, er hun aktuell med utgivelse av debutalbumet «The Sea» på<br />
Rune Grammofon og konsert på sommerens Øya-festival i Oslo. Hun har tidligere stilt ut<br />
ved Kunstnerforbundet, 0047 og Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, og har hatt<br />
soloutstillinger ved Lydgalleriet i Bergen og Melk Galleri. Langgård startet galleriet Rekord<br />
sammen med Eirin Støen og Thora Dolven Balke, hvor hun har kuratert flere utstillinger og<br />
konserter.<br />
Koreografi og dans: Ingri Midgard Fiksdal. Musikk: Ingvild Langgård. Scenografi og kostymer: Signe Becker.<br />
Lys: Tobias Leira. Co-produksjon: BIT-<strong>Teater</strong>garasjen og <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>. Foto: Ingvild Langgård.
Impure Company/<br />
Hooman Sharifi<br />
NO project<br />
24. – 27./3 fra kl. 18 | Lille scene kr. 50<br />
I want to be somebody<br />
like somebody else was once<br />
– Peter Handke<br />
Every lover is mad, we are told. But can we imagine a madman in love?<br />
– Roland Barthes<br />
Impure Company/Hooman Sharifis «NO project» er en installasjon med fire dansere fordelt<br />
på fire ulike rom med deg som eneste publikummer. Med utgangspunkt i tekster av forfatter<br />
og dramatiker Peter Handke og semiotiker og kritiker Roland Barthes, utforsker solo-<br />
forestillingene forholdet mellom tekst og bevegelse. Hensikten er å finne en måte å involvere<br />
deg som tilskuer uten at du må være fysisk aktiv. Det handler om hvordan du leser<br />
teksten, hvordan du forstår den og hvordan du kobler den sammen med bevegelsene du<br />
ser. Bevegelsene illustrerer ikke teksten, men genereres av den. Teksten skaper ikke grunnlaget<br />
for bevegelsene, i stedet utvides og forsterkes de i møtet med hverandre. I dette møtet<br />
oppstår en situasjon der utøver og tilskuer åpner opp for nye spørsmål og konfronteres med<br />
hverandre.<br />
Impure Company/Hooman Sharifi har siden oppstarten etablert seg som et sentralt navn<br />
i europeisk scenekunst, og har gjestet en rekke internasjonale festivaler. Med bakgrunn i<br />
kompaniets motto, kunst er politikk, er kompaniet blitt anerkjent for en intens energi og en<br />
sterk politisk vilje til å skape engasjement hos sitt publikum. «NO project» hadde<br />
premiere i Frankfurt i mai 2009.<br />
Billetter og tidspunkt til «NO project» bestilles hos <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> direkte på<br />
tlf.: 23 40 77 70 eller e-post: blackbox@blackobox.no. Fire soloer vil foregå til samme tid.<br />
Du velger selv hvilken tid og hvor mange soloforestillinger du ønsker å se.<br />
Hver soloforestilling varer i 20 minutter og koster 50 kr.<br />
Koreografi, regi og lys: Hooman Sharifi. Utøvere: Rikke Baewert, Matthew William Smith, Loan Ha, Martin Lervikand<br />
og Peder Horgen. Kunstneriske samarbeid: Bojana Kunst og Marianne van Kerkhoven. Kunstnerisk koordinator:<br />
Valerié Lancieux. Tekst: Peter Handke og Roland Barthes. Impure Company er støttet av Norsk Kulturfond og<br />
Utenriksdepartementet.
Isenkramteateret<br />
Superheroes<br />
30./3 – 3./4 kl. 19 | Lille scene kr. 200/130/100<br />
Med stadig nye kriger, sultkatastrofer og miljøproblemer kan apatien få gode<br />
vekstvilkår og forbedringer virke nyttesløst. Derfor legger en gruppe super-<br />
helter alle verdensproblemene i en hatt og trekker hvert sitt. En komplisert<br />
verden krever enkle løsninger. Uten å nøle går de rett i strupen på alt som er<br />
galt og urettferdig i verden. De slåss, de løper og forsøker å ta problemene ved<br />
roten. Skal verden endelig komme seg på beina igjen?<br />
Et helt annet sted: Astronautene Sherlock og Duncan er på vei utover i verdensrommet<br />
med et flott romskip. Med en fart lik lysets hastighet leter de etter et<br />
nytt sted for alle, nye løsninger og kanskje litt håp?<br />
«Superheroes» er drømmen og håpet om at det finnes en enkel løsning på alle<br />
problemene, og at alt kommer til å ordne seg til slutt. Med kapper, tøff musikk,<br />
sakte film og heftige eksplosjoner jakter Isenkramteateret på den ultimate<br />
løsning, så alle kan sove rolig hjemme i sengene sine.<br />
Isenkramteateret besøkte <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> for ganske nøyaktig et år siden med<br />
forestillingen «Ikaros faller/learning to fly». Kompaniet driver utstrakt turnévirksomhet,<br />
og har vært invitert til en rekke internasjonale festivaler og teatre i<br />
Europa. Høsten 2010 hadde de premiere på ungdomsforestillingen «Du er død,<br />
Mrs. Conway!», og våren <strong>2011</strong> har kompaniet en co-produksjon med Nasjonalteatret<br />
i Mannheim. Alle forestillingene improviseres frem i samarbeid med<br />
skuespillerne og andre involverte.<br />
Regi: Nils Petter Mørland. Dramaturg- og regiassistent: Mats Eldøen. Skuespillere: Mats Eldøen,<br />
Joao Pamplona, Marte Mørland og Caroline Johansen. Lysdesign: Ingeborg S. Olerud. Scenografi:<br />
Monica Nestvold. Komponist: Gaute Tønder. Støttet av: Norsk Kulturråd. Co-produksjon: <strong>Black</strong> <strong>Box</strong><br />
<strong>Teater</strong>.
Banality Dreams (DE/NO)<br />
The precision of freedom<br />
31./3 og 1./4 kl. 21 | Store scene kr. 200/130/100<br />
I am chaos. I am the primary reason why your artists and scientists create rhythm.<br />
I am the spirit with which your children and clowns laugh in happy anarchy.<br />
I am chaos.<br />
I am amongst you again and I am telling you that you are FREE.<br />
– Eris, Goddess of Discord and Quarrel<br />
«The Precision of Freedom» er en forestilling med syv skuespillere som fokuserer på fenomenet<br />
frihet i vår moderne, vestlige verden. Hva betyr egentlig dette begrepet for oss i<br />
dag? Hvor og hvordan kan vi erfare frihet når vi daglig utsettes for all verdens reklame som<br />
hevder den kan gi oss nettopp det?<br />
Banality Dreams ønsker å vise publikum ekte frihet. Samtidig reiser spørsmålet seg om dette<br />
virkelig er mulig å iscenesette. Kan man egentlig bestemme hva som får andre til å føle seg<br />
fri? Karakterene plasseres i banale og hverdagslige situasjoner hvor de alle sammen leter<br />
etter øyeblikk av ekte, personlig frihet. På scenen oppstår et mikrokosmos der alt og alle kan<br />
ende opp som det ultimate frihetsikonet. Gjennom en åpen og direkte form trekkes publikum<br />
inn i en verden som har sin helt egen dynamikk, logikk og orden.<br />
Banality Dreams ble grunnlagt i 2005 av Signe Holtsmark og Johannes Dulin. Kompaniet<br />
fokuserer på performance som en form for lek med strukturer, teatralske betydninger, og<br />
kombinasjonen av media og uvanlige kunstneriske konstellasjoner.<br />
Idé/regi: Johannes Dullin. Konsept/dramaturgi: Raliza Nikolowa og Andreas von Flotow. Lysdesign: Thomas Ness.<br />
Lydarrangement: Aaike Stuart. Kostymer: Doro Brodrück. Scenografi: N.N. Grafisk design: Kleon Medugorac.<br />
Produksjonssjef: Hendrik Unger. Regiassistent: Evelin Hernández Quiñones. Utøvere: Signe Holtsmark, Yupp<br />
Regeler, Giovanni Jussi, Franz Rogowski, Carina Pousaz, Johanna von Gagern og Jonas Christen. Produksjon: Banality<br />
Dreams. Co-produksjon: Tou Scene Stavanger, Hebbel am Ufer, Berlin, Südpol, Luzern og Forum Freies Theater,<br />
Düsseldorf. I samarbeid med: <strong>Teater</strong>huset Avant Garden/Trondheim, <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>/Oslo, Entré Scenen/Århus,<br />
Theater Festival “Grenzenlos Kultur Vol. 13”/Mainz. Foto: Raliza Nikolowa.
Vassvik/Haugen/Harstad<br />
Brødmannens memoarer<br />
12. – 15./4 kl. 18 | Lille scene kr. 200/130/100<br />
Fillete notater. De meksikanske alpene. Fuktige sokker. Kloakk. Rotter.<br />
Alligatorer i New York. En tonedøv ukrainer. En uhygiensk kloakkmester.<br />
En krokodillemann. En livsfarlig baker. En bokfører med uavklart forhold til<br />
egen seksualitet. En datter med kronisk forkjølelse. En matrone fylt av 196 kg<br />
rå kjærlighet. Og et tonn problemer og uante mengder hvetemel.<br />
«Brødmannens Memoarer» er et samarbeids-<br />
prosjekt mellom skuespilleren Håkon Mathias Vassvik,<br />
kunstneren Bjørn Erik Haugen og forfatteren Johan<br />
Harstad. Det er et omfattende verk som har vokst<br />
fram gjennom flere år med skriving, workshops,<br />
prøveforestillinger og en intens jakt på nok mel,<br />
fungerende 3D-utstyr og de helt riktige pakistanske<br />
dressene. Blant annet. Bakgrunnen for samarbeidet<br />
var en håndfull korte tekster simpelthen kalt «Brødmannens<br />
Memoarer» som Harstad skrev i løpet av<br />
en kald vinterdag i 2003. Med utgangspunkt i disse<br />
ønsket trioen å undersøke hvilke muligheter som lå i<br />
et samarbeid mellom tre forskjellige kunstuttrykk, og<br />
fra de første korttekstene vokste materien abnormt<br />
gjennom årene, både i sideantall og kompleksitet.<br />
«Brødmannens Memoarer» er en teaterproduksjon<br />
som utforsker monologen som form, blandet med<br />
klassisk dramatikk, visuelt hørespill, lydeffekter og<br />
video, ledet av karakterer med en hang til overdreven positiv tenkning, selvbedrag, uavklarte<br />
forhold til egen seksualitet, forvrengt virkelighetsbilde, manglende hygiene og et ambi-<br />
valent forhold til Beckett, Kafka og de andre surmulerne.<br />
Skrevet av: Johan Harstad. Regi: Håkon Mathias Vassvik. Lyd/video: Bjørn Erik Haugen. Scenografi: Signe Becker.<br />
Produsent: Elisabeth Carmen Gmeiner. Støttet av: Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende<br />
kunstnere. Co-produskjon: <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>. Illustrasjoner: LACKTR.
Pia Maria Roll/Marius Kolbenstvedt<br />
I samarbeid med Finn Iunker og Drude von der Fehr<br />
Over Evne III<br />
25. – 28. mai kl. 19 | Store og lille scene kr. 200/130/100<br />
«Over Evne III er en usedvanlig sprek åpning på Bjørnson-året»<br />
– Aftenposten<br />
«Tikkande teaterbombe. Med Over Evne III gir <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong><br />
Bjørnson-året ein pangstart.» – Morgenbladet<br />
«Vekkelsesmøte. Med Bjørnstjerne Bjørnson i ryggen hisser Pia Maria<br />
Roll og Marius Kolbenstvedt til teaterrevolusjon... Roll og<br />
Kolbenstvedt står her for en elegant og uredd forestilling.»<br />
– Dagsavisen<br />
«Inderlig budskap i ei kritisk tid. Roll og Kolbenstvedt river hjertet ut<br />
av den stivnede norske nasjonaltryggheten og gransker det<br />
frådende.» – Scenekunst.no<br />
Every morning when I wake up, I feel like shooting a corporate leader,<br />
but it usually wears off by lunchtime. – Fra «Over Evne III»<br />
«Over Evne III» hadde premiere på <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> i januar 2010, og markerte dermed<br />
starten på Bjørnstjerne Bjørnsons 100 års jubileum. Forestillingen gikk for fulle hus og mottok<br />
strålende kritikker. For de som ikke fikk med seg denne «tikkende teaterbomben» er vi<br />
stolte av å kunne gjenoppta «Over Evne III» denne våren.<br />
I 1895 skrev Bjørnstjerne Bjørnson Norges første selvmordsbomberdrama «Over Ævne II»,<br />
som åpningsforestilling til Nationaltheatret. Stykket beskriver en streikekonflikt i en liten<br />
norsk industriby. De utsultede arbeiderne ledes av den revolusjonære prestesønnen Elias<br />
Sang. Fabrikkeier Holger innkaller landets 100 mektigste fabrikkeiere til møte i sin private<br />
middelalderborg. Nå skal direktørene, bak lukkede dører, danne en mot-organisasjon, og for<br />
all framtid knuse arbeidernes opprør og krav. Da smeller det. Borgen går i lufta.<br />
OVER EVNE III<br />
Makteliten låser seg inne i borgen for å ta nasjonens viktigste beslutninger unndratt enhver<br />
form for demokratisk prosess. Bjørnson bilde er like relevant i dag som for 115 år siden. Vekst<br />
og velstand innbyr ikke til motforestillinger. Hvor mange tilfeller av maktutøvelse i lukkete<br />
rom pågår egentlig rundt oss? Er det her beslutningene som styrer våre liv egentlig blir tatt?<br />
Er det parlamentariske demokrati bare et tåketeppe, hvis oppgave er å la velgerne sveve<br />
i den tro at de har innflytelse over sine egne liv? Eller – for å si det på en annen måte: Er<br />
makten slik innrettet at Bjørnstjerne Bjørnsons konflikt i «Over Ævne II» blir like aktuell i hver<br />
eneste generasjon fremover?<br />
I stedet for å reprodusere Bjørnson tekst, har Roll/Kolbenstvedt funnet dokumentariske<br />
paralleller til Bjørnsons karakterer i vår egen tid. Hvordan møter man den skjulte, konsen-<br />
trerte makten? Med raseri og aksjon? Med reform og kompromiss? Med dialog og tilgivelse?<br />
Vi møter et bredt spekter av mennesker som har ulike erfaringer av makt og avmakt: Den<br />
radikale presten, korrupsjonsjegeren, de polske bygningsarbeiderne, varsleren, direktøren, den<br />
revolusjonære kunst-aktivisten, metafysikeren. Med unntak av Roll er ingen av forestillingens<br />
aktører skuespillere, men invitert inn i teatret i kraft sin kunnskap, sin erfaring og sitt<br />
engasjement.<br />
Pia Maria Roll og Marius Kolbenstvedt har tidligere samarbeidet på suksessforestillingen<br />
«The Street Scene», og har jobbet med og i ulike konstellasjoner som er blitt presentert<br />
her på huset, som De Utvalgte, FaktaMorgana og Fabula Rasa. Roll og Kolbenstvedts helt<br />
spesielle og dokumentariske tilnærmingsmåte til scenen skaper ekstra stor spenning rundt<br />
deres arbeid med nasjonalskalden Bjørnson. Som et spill i spillet presenteres en lesning av<br />
Finn Iunkers satire «Cirka pari», <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> ‘husdramatikers’ reaksjon på, eller overskriving av,<br />
Bjørnsons «Over Ævne I & II».<br />
Manus/Prosjektleder/Konsept/Research/Co-regi: Pia Maria Roll. Konsept/Dramaturgi/Regi: Marius Kolbenstvedt.<br />
Sceneteksten er utviklet i samarbeid med aktørene. Tekst Cirka Pari: Finn Iunker. Scenografi: Stefan Schröder.<br />
Musikk: Jon Platou og Kjell Olav Jørgensen. Produsent, grafisk design og kostyme: Catherine Haanes. Lys: Svein<br />
Inge Neergård. Lyd: Anthony Barratt. Prod.ass.: Irmelin Granneman Roald. Konsulent: Christian Borch. På scenen: Are<br />
Larsen, Dominik Niespodzianski, Drude von der Fehr, Gregor Niespodzianski, Jon Platou, Kari Breirem, Kari Veiteberg,<br />
Kjell Olav Jørgensen, Lasse Eriksson, Marius von der Fehr, Nigel Krishna Iyer, Pia Maria Roll og Stefan Schrøder. Støttet<br />
av: Norsk kulturråd og Fond for lyd og bilde. Co-produksjon: <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>. Foto: Catherine Haanes.
Våren <strong>2011</strong> <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> www.blackbox.no<br />
Haagenschmagen Quite Right 12.–16./1<br />
Zachary Oberzan (US) Your brother. Remember? 19.–22./1<br />
A la Grande Nuit<br />
MARSTRAND<br />
volum III 25 feb - 5 mars<br />
Gisele Vienne (fr) “I Apologize” 26.–27./2 | Namik Mackic “Salting the Tail” 26.–27./2 |<br />
Forced Entertainment (uk) “Void Story” 1.–2./3 | STO Union (ca) “7 Important Things” 1.–2./3 |<br />
Romantisk musikkprogram 3./3 | Henriette Pedersen “Animal Magnetism 3” 3./3 |<br />
Mette Edvardsen (no/be) “<strong>Black</strong>” 4.–5./3 | Showcase Beat le Mot (de) “1534” 4.–5./3 |<br />
a smith (uk/no) “all that is solid melts into air” 4.–5./3 | Konsert: KTL (us/at) og<br />
Our love will destroy the world (nz) 25./2 på Blå ++<br />
Ingri Fiksdal The Orchard Ballads 16.–20./3<br />
Impure Company/Hooman Sharifi NO project 24.–27./3<br />
Isenkramteateret Superheroes 30./3–3./4<br />
Banality Dreams (DE/NO) The precision of freedom 31./3–1./4<br />
Fabula Rasa Veras Vinduer 9.–10./4<br />
Vassvik/Haugen/Harstad Brødmannens memoarer 12.–15./4<br />
Pia Maria Roll/Marius Kolbenstvedt Over Evne III 25.–28./5<br />
+ + (Kunstarrangement i foajéen) 28./2, 5./4 og 31./5
Fabula Rasa Veras Vinduer<br />
Vera er 10 år. Hun føler seg ensom og forlatt selv<br />
om hun lever midt i en stor familie. Hjemme er<br />
det Wagner, Dolly Parton, kvitring fra undulater,<br />
breiale brødre og et evig virvar. Vera har mange<br />
tanker og opplevelser hun ønsker å snakke om,<br />
men føler seg oversett. For å unnslippe sin egen<br />
kaotiske familie, går hun ut og tar bilder av andre<br />
familier gjennom vinduene deres.<br />
Et vindu uten lys er som et menneske uten sjel. Du<br />
må alltid huske å ha på lyset i huset ditt. Selv om<br />
du må spare på strømmen. Bare et lite et. Ellers så<br />
ser det så ensomt ut. Så alene og dødt. Og når jeg<br />
går forbi med kameraet mitt og ser at det er mørkt i<br />
huset ditt, så får jeg vondt i magen.<br />
En dag blir hun oppdaget av en som absolutt<br />
ikke vil bli tatt bilde av...<br />
Forestillingen tar opp hvordan livet oppleves når<br />
man ikke blir sett av dem man aller helst ønsker<br />
å bli sett av – de nærmeste.<br />
Fabula Rasa har laget scenekunst for barn og unge siden 2004 og har gjestet <strong>Black</strong> <strong>Box</strong><br />
<strong>Teater</strong> ved flere anledninger. Kompaniet jobber alltid med samtidsrelaterte temaer. I <strong>2011</strong><br />
skal Fabula Rasa lage et musikkdramatisk verk for barn under dramatikkfestivalen, i<br />
co-produksjon med Nationaltheatret.<br />
For hele familien fra 8 år.<br />
9. – 10./4 kl. 15 | Store scene kr. 100/75<br />
«En kruttsterk og humørfylt teaterferd oppå et sjelrikt og alvorlig bakteppe.» – Varden<br />
«Et realistisk teaterstykke, som kanskje alle og enhver kan kjenne seg igjen i.» – TA<br />
Idé og regi: Nina Ossavy. Skuespillere: Thomas Hildebrand, Randi Rommetveit, Runhild Olsen, Arnt Christian Teigen<br />
og Mads Jørgensen. Video og lysdesign: Boya Bøckman. Lys: Kim Atle Hansen. Komponist og musiker: Bjørn Bolstad<br />
Skjelbred. Scenografi: Ossavy/Kolbensvtedt og Hanne Ystad Mørch. Co-regi: Marius Kolbenstvedt. Manus: Ossavy/<br />
Kolbenstvedt. Co-produsent: Grenland Friteater. Forestillingen er støttet av: Norsk Kulturråd, Den Kulturelle<br />
Skolesekken, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere.<br />
Foto: Andreas G. Varga<br />
28. februar, 5. april og 31. mai kl. 19 i foajéen på <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>.<br />
Gratis inngang.<br />
++ er et nyetablert kunstarrangement i foajéen på <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>. Hundre kvadratmeter<br />
foajé, med en takhøyde på seks meter og en utømmelig bar, skal i løpet av tre kvelder denne<br />
våren fylles med billedkunst, litteratur, video, konserter, dans, fanziner, performance og teater.<br />
Det blir visuelt, auditivt, taktilt og definitivt sabelraslende.<br />
++ betyr intet mindre enn <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> pluss pluss, – en ekstensjon av det yrende<br />
scenekunstmiljøet som huset allerede rommer. Det blir satset på et bredt kunstnerisk uttrykk<br />
med både etablerte og uetablerte kunstnere. ++ er et møtested hvor publikum og kunstnere<br />
kan la seg inspirere av hverandre.<br />
++ er kuratert av Hedda Abildsnes (<strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>), Signe Becker (scenograf) og Cecilie<br />
Bjørgås Jordheim (billedkunstner).<br />
Hjertelig velkommen!<br />
Oslo teatersenter Rampelysfestivalen <strong>2011</strong><br />
5. – 15. mai | Hele huset<br />
Oslo teatersenter arrangerer hvert år Rampelysfestivalen – Norges<br />
største festival for barne- og ungdomsteater. Årets festival er den 21. i<br />
rekken, og for tredje gang er <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> spillested. I ti dager skal<br />
de to scenene vise produksjonene til 20 teatergrupper bestående<br />
av rundt 300 barn og unge mellom 7 – 19 år. Nesten 40 forestillinger<br />
skal framføres fra 5. – 15. mai, i tillegg til artister i foajeen! Gjennomgangstemaet<br />
i årets produksjoner er Norsk samtidsdramatikk.<br />
<strong>Program</strong>met finner du på: www.osloteatersenter.no.
MARSTRAND<br />
volum III 25 feb - 5 mars<br />
A la Grande Nuit<br />
<strong>Program</strong><br />
Konsert: KTL (us/at) og Our love will destroy the world (nz)<br />
Fre 25. februar | BLÅ<br />
Namik Mackic (no) - Salting the Tail<br />
Lør 26. og søn 27. februar kl.18 | Lille scene<br />
Gisele Vienne (fr) - I Apologize<br />
Lør 26. og søn 27. februar kl. 20 | Store scene<br />
++ (Kunstarrangement)<br />
Man 28. februar kl. 19 | Foajé<br />
Forced Entertainment (uk) - Void Story<br />
Tir 1. og ons 2. mars kl. 20 | Store scene<br />
STO Union (ca) - 7 Important things<br />
Tir 1. mars kl. 18 og ons 2. mars kl. 18 og 22 | Lille scene<br />
Henriette Pedersen (no) - Animal Magnetism 3<br />
Tor 3. mars kl. 18 | Lille scene<br />
Lars Petter Hagen (no) - Romantisk musikkprogram<br />
Tor 3. mars kl. 20 | Foajé<br />
Mette Edvardsen (no/be) - <strong>Black</strong><br />
Fre 4. mars kl. 22 og lør 5. mars kl. 18 | Lille scene<br />
Showcase Beat le Mot (de) - 1534<br />
Fre 4. og lør 5. mars kl. 20 | Store scene<br />
a smith (uk/no) - all that is solid melts into air<br />
Fre 4. mars kl. 18 og lør 5. mars kl. 15 | Lille scene<br />
Seminar<br />
Søn 27. februar og lør 5. mars kl. 16 | Foajé
MARSTRAND<br />
volum III<br />
Gisele Vienne - I Apologize<br />
Lør 26. og søn 27. februar kl. 20 | Store scene kr. 150<br />
Gisèle Vienne utforsker voldsmentaliteten i mennesket med<br />
pedofili, dødslengsel, seksuelle avvik og mord som underliggende<br />
temaer. Den franske dukkemakeren iscenesetter<br />
rollespill mellom dukker og mennesker der forbudte fantasier<br />
står i sentrum. Under ligger usikkerheten rundt hva som<br />
er virkelig og hva som er fantasi.<br />
På en scene full av trekister og døde dukker rekonstruerer en<br />
ung mann ulike versjoner av et ulykkesforløp. Den urovekkende<br />
stemningen forsterkes av Peter Rehbergs musikk og<br />
tekstutdrag lest av den amerikanske kultforfatteren<br />
Dennis Cooper, som har skrevet dikt og monologer spesielt<br />
til forestillingen. Flere aktører inntar scenen og det er vanskelig å vite om de er marionetter<br />
eller virkelige mennesker. «I Apologize» er en fortelling om forvrengt kjærlighet og mørke<br />
drifter.<br />
I en dyster og vakker regi åpnes en urovekkende verden av seksuelle fantasier. Tekst, musikk,<br />
dukker og koreografi lager bilder til gråsonene mellom virkelighet og fantasi, og utgjør grunnlaget<br />
for «I Apologize».<br />
«I Apologize» er et av mange samarbeid Gisèle Vienne har produsert sammen med Dennis<br />
Cooper. Gisèle Vienne er opptatt av å utforske grensene mellom fantasi og virkelighet, noe<br />
som kan være med på å påvirke virkelighetsoppfatningen vår. Mange vil nok huske den<br />
skremmende «JERK» som gikk for utsolgte hus på <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> høsten 2010. Som i «JERK»<br />
finner vi også denne gangen franske Johnatan Capdevielle på scenen. Capdevielle er utdannet<br />
skuespiller og marionettfører. Den anerkjente komponisten Peter Rehberg er kjent for sine<br />
samarbeid med bl.a. Stephen O´Malley og Jim O´Rourke.<br />
Torsdag 24. februar kan du se «This is how you will disappear» på Nationaltheatret kl. 20.30. Når<br />
Gisèle Vienne og hennes mannskap inntar Hovedscenen, forvandles den til en svært naturalistisk<br />
skog. I denne skogen konfronteres tre skikkelser som symboliserer motstridende idealer i samtidskulturen.<br />
Billetter og mer informasjon finner du på Nationaltheatrets hjemmesider.<br />
Laget og regissert av: Gisèle Vienne. Tekster og stemme: Dennis Cooper. Livemusikk: Peter Rehberg (original musikk).<br />
Lys: Patrick Riou. Sminke: Rebecca Flores. Dukker: Raphaël Rubbens, Dorothéa Vienne-Pollak, Gisèle Vienne. I samarbeid<br />
med og fremført av: Jonathan Capdevielle, Anja Röttgerkamp, Jean-Luc Verna. Teknisk manager: Arnaud Lavisse.<br />
Administrasjon og booking: Bureau Cassiopée/Anne-Cécile Sibué, Léonor Baudouin, Alix Sarrade & Rachel Ciora.<br />
Produsent: DACM. Co-produksjon: Les Subsistances/2004/Lyon WP-Zimmer/Anvers. Støttet av: Centre<br />
Chorégraphique National de Grenoble som del av Accueil Studio 2004, Ministère de la Culture/ Drac Rhône-Alpes,<br />
Conseil Régional Rhône-Alpes, Conseil Général de l’Isère, og ske/Autriche. Også støttet av: L’Institut International de la<br />
Marionnette og Compagnie des Indes. Gisèle Vienne er residerende kunstner på Le Quartz – Scène nationale de Brest.<br />
Foto: Philippe Munda og Mathilde Darel.
MARSTRAND<br />
volum III<br />
Namik Mackic - Salting the Tail<br />
Lør 26. – søn 27. februar kl. 18 | Lille scene kr. 100<br />
I et studioaktig, flombelyst<br />
scenerom opptrer en kvinnelig<br />
utøver mot en mannlig<br />
regissør som er hennes<br />
oppdragsgiver, dommer og,<br />
etter hvert, medspiller. Det<br />
er et gjensidighetsforhold<br />
som utspiller seg som en<br />
rekke aborterte representasjonsforsøk.<br />
Bilde etter bilde<br />
konstrueres ved hjelp av<br />
noen få plastiske materialer<br />
og effekter, mens spenningsforholdet<br />
de to aktørene<br />
imellom eksponerer stadig<br />
avstanden mellom tanken<br />
og dens visualisering. Det er<br />
et lekent, transparent format<br />
som både bygger og undergraver<br />
tilløp til et narrativ,<br />
og et ribbet scenespråk som<br />
retter fokuset mot forestillingens<br />
egne produksjonsbetingelser.<br />
Namik Mackic er utdannet fra Norges Musikkhøgskole, og arbeider med performance og film.<br />
«Salting the Tail» ble vist på <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> høsten 2010, og vi er glade for å kunne gjenoppta<br />
denne forestillingen under Marstrandfestivalen.<br />
Idé, manus, klipp og regi: Namik Mackic. Med: Diane Busuttil og Namik Mackic. Foto: Cecilie Semec. Musikk: Raymond<br />
Ingar Berge. Lys og scenografisk assistanse: Ingeborg S. Olerud. Outside eye: Miet Warlop. Produksjonsassistanse<br />
BiH: Miro Barnjak. Støttet av: Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Det norske komponistfond. Co-produksjon:<br />
<strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>.<br />
STO Union (can)<br />
- 7 Important things<br />
Tir 1. mars kl. 18 og ons 2. mars kl. 18 og 22 | Lille scene kr. 150<br />
«7 Important Things roterer elegant mellom fortelling, skuespill og improvisert diskusjon. Hvis<br />
du liker den alternative stilen kommer du til å elske denne forestillingen.» – The Age, Australia<br />
«7 Important Things er en fantastisk gjenskapelse av 60-tallet gjort på en enkel måte.<br />
Sjarmerende og reflekterert.» – The Ottawa Citizen, Canada<br />
«7 Important Things» er det siste kapittelet i STO Unions trilogi «How Can We Live». Trilogien<br />
kretser rundt temaet: Når mennesket fullt ut forstår sine begrensninger og at vi aldri kan få<br />
vite noe med sikkerhet, hvordan skal vi da fortsette?<br />
I «7 Important Things» tar regissør<br />
Nadia Ross og frisøren George<br />
Acheson oss med på en reise tilbake<br />
fire tiår. Forestillingen handler om<br />
George som seksten år gammel blir<br />
kastet ut hjemmefra fordi han ikke vil<br />
klippe seg. I dag arbeider han ironisk<br />
nok som frisør. Han ser tilbake på sitt<br />
liv som en aktiv deltager i to store<br />
bevegelser i forrige århundre; de<br />
politiske opptøyene på 1960-tallet i<br />
Quebec og pønkbevegelsen på<br />
1970-tallet i London. Hele hans liv har<br />
han søkt etter en måte å leve på i et<br />
samfunn han ikke føler slektskap til.<br />
Som Georg selv sier: Democracy never<br />
worked for me, nobody I ever voted for<br />
got in. Nå, i slutten av femtiårene, ser George seg selv som en usynlig, alminnelig og middelaldrende<br />
mann. Han har en historie å fortelle.<br />
STO union ble etablert i 2001 av kunstnerisk sjef Nadia Ross i Toronto Canada. Kompaniet har<br />
siden starten turnert og samarbeidet med en rekke internasjonale festivaler og teatre. De er<br />
anerkjent for sine engasjerende forestillinger som fokuserer på de enkle medmenneskelige<br />
handlingene, i all sin kompleksitet.<br />
Tekst, regi og utøvere: George Acheson og Nadia Ross. Teknisk sjef for WAC (Wakefield Art Collective) og<br />
samarbeidspartner: Rob Scott. Scenografi: Barry Padolsky. Lysdesign: Steve Lucas. Video: WAC. Maske: Rick Ritza.<br />
Kostyme: Andy Tait. Turnémanager: Sarah Rogers. Produsert av: STO UNION. Co-produksjon: The NAC English<br />
Theatre. I samarbeid med: WAC. Turnéagent: Menno Plukker Theatre Agent Inc. Foto: Lanthier.<br />
MARSTRAND<br />
volum III
Forced Entertainment (uk)<br />
- Void Story<br />
Tir 1. og ons 2. mars kl. 20 | Store scene kr. 150<br />
I fabelen «Void Story» følger vi to karakterer på en berg-og<br />
dalbanetur gjennom restene av en moderne kultur. Mens de<br />
navigerer seg gjennom det ene grusomme bybildet etter det<br />
andre, utsettes de for en rekke voldsomme handlinger. De<br />
ranes, blir skutt på, angripes av ville insekter og forfølges gjennom<br />
underjordiske tunneler. Disse to fortapte sjelene er på en<br />
reise gjennom en natt som er så mørk at ikke en eneste stjerne<br />
er i sikte.<br />
Den moderne, dystre og komiske fabelen «Void Story» fremføres<br />
som om det var et radioshow. Den tomme scenen domineres<br />
av en serie med projiserte bilder, et storyboard for Tim<br />
Etchells urovekkende tekst. Skuespillerne lager de nødvendige<br />
stemmene og legger på lydeffekter for pistolskudd, regn og<br />
dårlige telefonlinjer.<br />
Et sted der inne mellom dialog, lydeffekter og bilder som forsøker<br />
å visualisere fortellingen, finner «Void Story» sted.<br />
Siden de etablerte seg i Sheffield på midten av åttitallet har<br />
Forced Entertainment opparbeidet seg status som et av<br />
Storbritannias mest profilerte kompanier. Grunnlaget for alle<br />
prosjektene har hele tiden bestått i å utforske hva teater og<br />
performance kan bety i samtiden. Dette arbeidet har gjort<br />
dem til pionerer innen britisk avantgardeteater, og har dannet<br />
grunnlaget for deres sterke posisjon internasjonalt.<br />
«Et sted i hodet mitt løper de fremdeles for livet, og jeg holder dem i live<br />
gjennom viljestyrkens kraft.» – The Guardian<br />
«Void Story er en makaber forestilling som gjør historiefortelling til en farse.»<br />
– What’sonstage.com<br />
«Virkelig urovekkende og veldig morsomt.» – Illuminations Media<br />
«Et av Storbritannias fremste teaterkompanier.» – The Guardian<br />
«<strong>Teater</strong> snudd med innsiden ut.» – Sunday Times<br />
Laget av: Forced Entertainment: Robin Arthur, Tim Etchells, Richard Lowdon, Claire Marshall, Cathy Naden<br />
og Terry O’Connor. Tekst, bilder og regi: Tim Etchells. På scenen: Robin Arthur, Richard Lowdon, Cathy<br />
Naden og Terry O’Connor. Design: Richard Lowdon. Lyd og musikk: John Avery. Lys: Nigel Edwards.<br />
Produksjon: Ray Rennie og Elb Hall. Utøvere film-collage: Rajni Shah og Chris Williams, Kaya Freeman,<br />
Nigel Edwards, Jim Fletcher, Bob Clarke, Will Waghorn og Vlatka Horvat. Photoshopassistent: Stephanie<br />
Wong og Graeme Stonehouse. Void Story er et nytt Forced Entertainment-prosjekt laget for SPILL støttet<br />
av: Tanzquartier, Vienna og Tate Media. Forced Entertainment er støttet av: Arts Council England og<br />
Sheffield City Council. Foto: Hugo Glendinning.<br />
MARSTRAND<br />
volum III
MARSTRAND<br />
volum III<br />
Henriette Pedersen (no)<br />
- Animal Magnetism 3<br />
Tor 3. mars kl. 18 | Lille scene kr. 100<br />
Triologien «Animal Magnetism» av Henriette Pederesen er en hyllest til alle hysterikere gjennom<br />
menneskehetens historie. De første skriftlige kilder av hysteri er på papyrus fra 1900 før<br />
Kristus. Syndromet er sterkt knyttet til kvinnekjønnet, derav navnet ’hysteria’, gresk for livmor.<br />
Det få vet er at mange menn også rammes, men kan hysteri noen gang bli mannlig?<br />
I vår teatrale tid er det nærliggende å tematisere et syndrom som karakteriseres ved simu-<br />
lering og spill. Symptomene på hysteri har endret seg over tid, men har alltid hatt fellestrekk<br />
med sin tids mest ”populære” sykdommer. Syndromet kommer stadig til nye uttrykk, men<br />
skifter også navn etter kjønnet som utøver det.<br />
I «Animal Magnetism 3» befinner<br />
danseren Kristine Karåla Øren seg<br />
i en hysterisk runddans med tenoren<br />
Fredrik Strid. De oppholder<br />
seg i et tåkelagt ingenmannsland,<br />
sannsynligvis i mellomkrigstiden.<br />
Kanskje er de søsken, eller<br />
soldater? Denne gangen har<br />
Pedersens stjernehysteriker tatt<br />
på seg det mannlige hysteriet,<br />
ikke minst bokstavelig talt i form<br />
av en militærgrønn dress. Blir<br />
hun da hysteriets høye beskytter?<br />
Er herr Strid en hospitalisert<br />
hysteriker? Hvem av dem har<br />
smittet den andre? Under Ørens<br />
dressjakke skjuler syndromets feminine historie seg i form av en dypt utringet og gjennomsiktig<br />
body fra «Animal Magnetsim 2».<br />
Gjennom 5000 år har hysterikere simulert andre sykdommer. Alle som spiller ut hysteri er<br />
ikke bare med på å spre syndromet, de velger hysteriets uttrykk også! Når Pedersens forestilingsrekke<br />
«Animal Magnetism» tematiserer hysteri, vet vi ikke hva vi får, men at vi får det er<br />
sikkert. God bedring!<br />
Koreograf: Henriette Pedersen. Utøvere: Kristine Karåla Øren, Fredrik Strid. Lysdesign: Tilo Hahn. Dramaturg: Sidsel<br />
Pape. Komponist: Timo Kreuser. Kostymekonsulent: Dagny Drage Kleiva. Produsenter: Anette Therese Pettersen og<br />
Pernille Nonås Mogensen. Støttet av: Norsk Kulturråd, Fond for lyd og bilde, Fond For Utøvende Kunstnere og Dansens<br />
Hus Stockholm. Co-produsent: Galleri Maria Veie og <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>.<br />
Lars Petter Hagen (no)<br />
- Romantisk musikkprogram<br />
Tor 3. mars kl. 20 | Foajé kr. 100<br />
Mange kjenner ham som komponist og kunstnerisk leder for Ny Musikk, Happy Days Sound<br />
Festival og Ultimafestivalen, for å nevne noe. Under Marstrandfestivalen står Lars Petter<br />
Hagen bak vårt romantiske musikkprogram.<br />
romantiker -en, -e 1 representant for romantikken 2 virkelighetsfjern,<br />
svermerisk person [ty., egtl. ’romanforfatter’] romantikk -en<br />
1 åndsretning oppstått i Tyskland kort før 1800 med bl.a. disse<br />
fremtredende trekk: higen mot det mystiske, hinsidige og uendelige,<br />
betoning av følelse og fantasi, sammenblanding av kunstneriske genrer,<br />
interesse for det folkelige (jf. nasjonalromantikk); tiden da denne<br />
åndsretning hersket: r-ens malere 2 idyllisk og spennende kjærlighet;<br />
stemningsfullhet: ekteskapet er ikke bare r. / måneskinn og r. [ty. avl,:<br />
° romantisk] romantisere -te; -ing, gjøre romantisk 2: r.tilværelsen [fr.<br />
avl.; ° romantisk]<br />
romantisk -, adj. 1 som angår romantikk 1: r. filosofi, diktning, musikk;<br />
r. ironi se ironi 2 rik på eventyr og spenning: en r. kjærlighetshistorie;<br />
svermerisk: være r. anlagt; stemningsfull; malerisk: et r. landskap [ty.;<br />
gfr. oppr.; egtl. ’ som forekommer i el. minner om en roman ’]<br />
MARSTRAND<br />
volum III
Showcase Beat le Mot (de)<br />
- 1534<br />
Fre 4. og lør 5. mars kl. 20 | Store scene kr. 150<br />
Året er 1534. Samfunnet rystes av store omveltninger, og det kristne vesten hjemsøkes av<br />
en sterk frykt for døden. Planetenes spesielle posisjon på denne tiden fører til at det bryter<br />
ut kollektiv panikk. Den Lutherske bibelen, med reproduksjoner av Dürers apokalypse, blir<br />
utgitt på nytt til grufull lesning for tusenvis av analfabeter. Store folkemasser organiserer<br />
spontane forestillinger med dommedag som tema.<br />
Samtidig forsøker de tyske bøndene å bli kvitt det gamle regelverket. De krever fellesskap,<br />
like rettigheter og rettferdighet. Forfulgte radikalere flykter fra hele Europa til Münster i<br />
Westfalen for å realisere ideen om et fritt samfunn. De eksperimenterer med fri kjærlighet,<br />
polygami, narkotika, orgier, mystiske ritualer og seremonier inntil byen beleires av biskop<br />
Franz von Waldecks tropper. De revolusjonære henrettes og henges opp i jernkurver på<br />
tårnet av Lamberti-kirken til skrekk og advarsel.<br />
Bildet av middelalderen formidles gjerne som en mørk tid full av farer, sykdommer, overtro<br />
og sikre bevis på Guds eksistens. Showcase Beat le Mot tviler på denne fremstillingen og<br />
ønsker å bringe lys inn i mørket. Ikke bare et par stearinlys, men hele bataljoner av lamper<br />
som lyser opp selv de aller mørkeste hjørnene. Hieronymus Bosch og Lucas Cranach blir<br />
badet i neonfarger. Bøndene tar så store overdoser med vitaminer at urinen deres gløder.<br />
Arbeiderne produserer gull av de enkleste råvarer, faktisk så enorme mengder at de kan<br />
reparere gatene sine med det. Gud kler seg i sponsede designerklær og Satan viser seg å<br />
være så elendig til å synge at alle til slutt gjenforenes i enighet om at de hadde levd i en<br />
skrekkelig tid.<br />
Tyske Showcase Beat le Mot har siden oppstarten i 1997 jobbet med et bredt spekter av<br />
kunstneriske genre. Ved siden av teater involverer de seg i ulike produksjoner innen musikk,<br />
TV, visuell kunst, litteratur og vitenskap.<br />
Utøvere, tekst, scenografi og kostymer: Showcase Beat Le Mot. Musikk: Thies Mynther. Koreografi:<br />
Minako Seki, Showcase Beat le Mot. Magi: Manuel Muerte. Konstruksjon: Christian Wenzel og Atia<br />
Trofimoff. Video: Catalina Fernandez. Lyd: Paul Ratzel. Lys: Ruprecht Lademann. Produksjons-<br />
management: Olaf Nachtwey. Co-produksjon: Hebbel am Ufer (Berlin), donaufestival.at, WUK Vienna<br />
og Pumpenhaus Münster. Støttet av: Governing Mayor Berlin - Senate Chancellery - cultural affairs og<br />
National Performance Network of the co-production fond from the Tazplan deutschland of the<br />
Kulturstiftung des Bundes. Illustrasjon: Ruth May.<br />
MARSTRAND<br />
volum III
MARSTRAND<br />
volum III<br />
a smith (uk/no)<br />
- all that is solid melts into air<br />
Fre 4. mars kl. 18 og lør 5. mars kl. 15 | Lille scene kr. 100<br />
<strong>Teater</strong>- og performanceskaper a smith kommer på årets Marstrandfestival med sin nye soloforestilling<br />
«all that is solid melts into air». Med sitt varemerke, en enkel og konverserende<br />
stil, ser han denne gangen nærmere på hvordan vår verden er i konstant endring. Tankene<br />
henledes videre til effektene av hvordan vi mennesker lever i dag.<br />
«all that is solid melts into air» er en mild meditasjon over vår eksistens, en stille protest for<br />
den merkelige verden vi lever i, en liten pause fra alt det som skjer utenfor. Det er en bønn om<br />
litt menneskelighet. En søken etter hva vi kan gjøre. Du og jeg. Vi. Sammen. Her og nå.<br />
Andy Smith har laget teater og performance under navnet a smith siden 2001, bl.a. solo-<br />
forestillingene «innvandrer» og «the next two days of everything». Han har også co-regissert<br />
de prisvinnende forestillingene «England, An Oak Tree» og «The Author» av Tim Crouch.<br />
«En engasjerende, tankefull og til en viss grad overraskende forestilling» – Irish Theatre<br />
Magazine om «the next two days of everything»<br />
«På mange måter er ikke dette teater slik vi vanligvis forstår det, samtidig, i de viktige<br />
elementene, er dette selve essensen.» – The Financial Times om «ENGLAND»<br />
Av og med: a smith. Co-produksjon: BIT <strong>Teater</strong>garasjen og <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>. Støttet av: Norsk Kulturråd.<br />
Mette Edvardsen (no/be) - <strong>Black</strong><br />
Fre 4. mars kl. 22 og lør 5. mars kl. 18 | Lille scene kr. 100<br />
«BLACK» er en soloforestilling om å få ting til å komme til syne. Rommet er tomt. Det er<br />
ingenting der. Gjennom ord og bevegelse vil en verden oppstå hvor utøveren fungerer som<br />
formidler mellom publikum og det som kommer til syne i rommet. Det er en forestilling i tid<br />
og rom hvor kun kroppen er fysisk tilstede. Kroppen utfører handlinger og håndterer usynlige<br />
objekter, samtidig som den hele tiden forsøker å bygge bro over det uovervinnelige gapet<br />
mellom tanke og erfaring, mellom her og der.<br />
Scenekunstneren Mette Edvardsen har gjestet <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> flere ganger tidligere, sist på<br />
fjorårets Marstrandfestival, og har jobbet internasjonalt gjennom flere år. Hun har tidligere<br />
vært danser for bl.a. Les Ballets C. de la B. i Belgia. Edvardsen utvikler stadig nye prosjekter,<br />
både under eget navn og i samarbeid med andre kunstnere.<br />
Av og med: Mette Edvardsen. Støttet av: Norsk Kulturråd. I samarbeid med: Kaaitheater/Brussel, WorkSpaceBrussel,<br />
Vooruit/Gent, Netwerk/Aalst. Co-produksjon: <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>.<br />
MARSTRAND<br />
volum III
MARSTRAND<br />
volum III<br />
Konsert: KTL (us/at) og<br />
Our love will destroy the world (nz)<br />
Fre 25. februar | BLÅ kr. 160<br />
Seminar ++<br />
KTL<br />
KTL er et musikalsk samarbeid mellom Peter Rehberg og Stephen<br />
O´Malley. Duoen ble opprinnelig startet for å lage musikken til den<br />
franske regissøren Gisèle Vienne og forestillingen «Kindertotenlieder»<br />
i 2006. Det viste seg raskt at duoen hadde mye mer å by på. KTL utviklet<br />
seg til å bli et band også utenfor denne konteksten, og har til<br />
nå gitt ut fire album og gjort en lang rekke konserter. I 2007 ble de<br />
bedt om å lage ny musikk til den klassiske stumfilmen «Körklaren»<br />
fra 1921 av Victor Sjöstrom. Dette førte videre til en invitasjon om å<br />
lage og fremføre musikk til filmen «L’aurore» av F.W. Murnau som en<br />
del av en temautstilling i Louvre.<br />
Our Love Will Destroy The World<br />
Campbell Kneale fra New Zealand<br />
er kjent for mange som Birchville<br />
Cat Motel, som gjennom en årrekke<br />
slapp et imponerende antall utgivelser.<br />
For et par år siden var tiden<br />
kommet for å legge ned prosjektet<br />
og Our Love Will Destroy The World<br />
så dagens lys.<br />
For billetter se: www.blaa.no<br />
Søndag 27. februar og lørdag 5. mars kl. 16 vil det være seminar i foajéen.<br />
Mandag 28. februar kl. 19 er det duket for første kveld med det nyoppstartede<br />
kunstarrangementet ++ i teatrets foajé. Informasjon og program kommer på<br />
www.blackbox.no. Gratis inngang.<br />
Billetter<br />
Billetter kan bestilles og kjøpes på www.billettservice.no, tlf. 815 33 133, Posten,<br />
Narvesen og 7-Eleven. Billetter kan også kjøpes i teatrets billettluke en time før<br />
forestillingsstart. Tlf. billettluke: 23 40 77 79. Etter utgått hentefrist blir alle<br />
reservasjoner slettet.<br />
For deg som er under 25 år koster alle våre billetter 100 kr. Billetter kan bestilles på<br />
Billettservice og på våre websider. Gyldig legitimasjon må medbringes i døren.<br />
Se www.blackbox.no for informasjon om øvrige moderasjonspriser.<br />
Billetter Marstrandfestivalen<br />
Det selges enkeltbilletter til alle forestillingene under festivalen. Du kan også kjøpe<br />
et festivalpass som gjelder fem valgfrie forestillinger til kr 500,-. Festivalpass og<br />
enkeltbilletter kjøpes og bestilles som ordinære billetter.<br />
Meld deg på vårt nyhetsbrev på www.blackbox.no og få informasjon om hva som<br />
skjer på teatret.<br />
<strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> | Marstrandgata 8 | 0566 Oslo | Tlf: +47 23 40 77 70<br />
E-post: blackbox@blackbox.no | Web: www.blackbox.no<br />
Ansvarlig utgiver: Jon Refsdal Moe. Redaksjon: Sara Wegge, Hedda G. Abildsnes og Jon Refsdal Moe.<br />
Grafisk design: Nina Magnus. Opplag: 2500. Trykk: Grimshei Trykkeri as. © <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> <strong>2011</strong>.<br />
Illustrasjon: Ruth May (Showcase Beat le Mot «1534»)
Foto: Gisèle Vienne<br />
www.blackbox.no