23.07.2013 Views

Program varen 2011 - Black Box Teater

Program varen 2011 - Black Box Teater

Program varen 2011 - Black Box Teater

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Program</strong> <strong>varen</strong> <strong>2011</strong>


Det dukker til stadighet opp formaninger, flere av dem i løpet av det siste året,<br />

om at kunstnere må engasjere seg i den offentlige debatten. Hva denne debatten<br />

dreier seg om er ikke godt å vite, annet enn at den altså har ganske lite med kunst<br />

å gjøre – om det vitner premisset om de fraværende kunstnere. Men er ikke kunst<br />

– på lik linje med andre mer eller mindre populære medier – offentlig tilgjengelig?<br />

Og er ikke da de debatter kunsten genererer – og genereres av – også offentlig debatt?<br />

Begrepet offentlighet defineres av de som dominerer den, og når dette – som<br />

i Norge i år <strong>2011</strong> forveksles med publisitet, blir publisitetsvennlig profi, lettfattelig<br />

samtidskommentar og kunstnerstyrt sosialpolitikk opphøyet til premiss for<br />

offentlig relevans.<br />

Men skal kunst simulere medievirkelighet for å oppfattes som legitim? Må den<br />

estetiske debatten kunne sendes på dagsnytt 18?<br />

Vi har kalt årets Marstrandfestival «A la grande nuit» – etter poeten Antonin<br />

Artauds pamflett fra 1928, der han angriper tidligere kampfellers forsøk på å melde<br />

surrealismen inn i kommunistpartiet. Den får dere høre mer om etter hvert.<br />

Nytt denne sesongen er ++, et kunstnerstyrt program som med jevne mellomrom<br />

vil finne sted i foajéen – her vil vi få billedkunst, performance, lyd og annet som jeg<br />

selv ikke skal legge de feite labbene mine borti. Håpet er at denne nye scenen kan<br />

fungere antitetisk til den svarte boksen.<br />

Ellers har vi et utsøkt knippe norske kompanier, en smellvakker kickboxer-<br />

meditasjon og en masse annet du kan lese om når du blar om denne siden.<br />

Velkommen til våren <strong>2011</strong>. Med ønske om at flere offentlige personer engasjerer<br />

seg i den estetiske debatten.<br />

JRM <strong>Teater</strong>sjef<br />

Foto: Ingvild Langgård (Ingri Fiksdal «The Orchard Ballads»)


Haagenschmagen<br />

Quite Right<br />

12. – 16./1 kl. 19 | Store scene kr. 200/130/100<br />

Jeg skal bygge hus på fars eiendom. Slik begynner<br />

det første diktet i samlingen «Arbeidet» av Henrik<br />

Nor-Hansen. Like mye som det fysiske arbeidet<br />

ved å bygge et hus, foregår det et mentalt arbeid<br />

i diktets ‘jeg’. Underveis i byggingen observerer<br />

han at en skjevhet snart forplanter seg videre i<br />

byggverket.<br />

I forestillingen «Quite Right» forsøker karakterene<br />

å bygge en stabil og oversiktelig tilværelse i møte<br />

med andre mennesker. Tilskuerne blir tatt med<br />

på en musikalsk reise hvor perspektivene skifter<br />

og dermed skaper en spesiell og uventet logikk.<br />

Det hele blir servert i et særegent dansespråk<br />

som veksler mellom det dagligdagse og det<br />

ekstraordinære.<br />

Ida Wigdel er utdannet danser ved Kunsthøgskolen<br />

i Oslo. Hun har jobbet som danser for bl.a.<br />

Ingun Bjørnsgaard, Dans Design, Ina Christel<br />

Johanessen og Francesco Scavetta. Hun har<br />

koreografert i teaterforestillingen «Stormen»<br />

ved Rogaland <strong>Teater</strong> og er en av de kunstnerisk<br />

ansvarlige for det koreografiske humorkonseptet<br />

«The Line».<br />

Janne-Camilla Lyster er utdannet ved Northern<br />

Ballet School og danselinjen ved Kunsthøg-<br />

skolen i Oslo. Som danser har hun jobbet med<br />

bl.a. Eva-Cecilie Richardsen og Ingri Fiksdal. I<br />

2008 var hun Norges representant i forestillingsserien<br />

«8x8» ved Kedja Dance Encounter i Vilnius<br />

med koreografien «Treppenwitz».<br />

Tobias Santelmann er utdannet skuespiller ved Kunsthøgskolen i Oslo, og er ansatt ved Det<br />

Norske Teatret. Han har også jobbet på Hålogaland <strong>Teater</strong> der han spilte Torvald i «Et dukkehjem»<br />

og Norvald i «Et annet dukkehjem».<br />

Øyvind Osmo Eriksen er teateregissør og komponist. Han debuterte med August Strindbergs<br />

«Kreditorer» ved Nationaltheatret. Han har tidligere mottatt Heddapris for sin oppsetning av<br />

Ibsens «Gjengangere» og for barneforestillingen «Betre utan ball» av Glenn Belden.<br />

Koreografi: Haagenschmagen. Utøvere: Ida Wigdel, Janne-Camilla Lyster og Tobias Santelmann. Musikk/regi: Øyvind<br />

Osmo Eriksen. Scenograf: Milja Salovaara. Lysdesign: Kyrre Heldal Karlsen. Støttet av: Norsk Kulturråd, Fond for lyd<br />

og bilde og Fond for utøvende kunstnere. Co-produksjon: <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>. Foto: Nadia Frantsen.


Zachary Oberzan (US)<br />

Your brother. Remember?<br />

19. – 22./1 kl. 19 | Store scene kr. 200/130/100<br />

«Gåsehud. Man blir ikke servert en gave som dette i teatret særlig ofte. Men da jeg<br />

så Your brother. Remember? av Zachary Oberzan var det bingo mer enn en gang.<br />

For en artist! For en forestilling!» – De Morgen<br />

Jeg forsøker å tilegne meg en bedre forståelse av hvem jeg er og hvor jeg kommer fra,<br />

fordi den forståelsen er tråden som kan sy igjen riften i mitt hjerte. – Zachary Oberzan<br />

Zachary Oberzan er et av orginalmedlemmene i New York-kollektivet Nature Theater of<br />

Oklahoma som har gjestet <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> flere ganger. Zachary gjorde stor suksess med<br />

soloforestillingen «Rambo Solo». Nå er han tilbake med nok en suksess «Your brother.<br />

Remember?»<br />

Selvbiografisk teater kan være en risikabel aktivitet. I dette varme, sårbare og humoristiske<br />

eksperimentet brukes hjemmevideoer, Hollywoodfilmer og levende skuespill i en salig<br />

blanding. Som lykkelige gutter på landsbygda i USA elsket Zachary og den eldre broren<br />

hans Gator å lage parodier på favorittfilmene sine, spesielt Jean-Claude Van Dammes<br />

karateopus «Kickboxer» og den beryktede kultfilmen «Faces of Death».<br />

Så går det tjue turbulente år.<br />

Zachary reiser tilbake til barndomshjemmet sitt og overtaler broren til å bli med å lage<br />

filmene på nytt. Bilde for bilde, så presist som mulig, men nå sett gjennom en tjueårig linse<br />

av emosjonell og fysisk slitasje. En bror ble skuespiller og en ble selvdestruktiv. Hvem av<br />

dem er hvem? Kunne historien vært omvendt? Og hva betyr disse merkelige parallellene i<br />

Van Dammes eget liv slik det utviklet seg over de samme tyve årene? Barndommens enkle<br />

ønske om kjærlighet ser ut til å ha blitt byttet ut med berømmelse, narkotika og ambisjoner.<br />

«Det å se Oberzan (på scenen eller på lerretet) uttrykke sine tanker og følelser er hysterisk<br />

morsomt. Og tristere enn man kan beskrive med ord.» – Variety<br />

«Hvis du følger etter Zachary Oberzan ned i kaninhullet, kommer du ut igjen tenkende og<br />

med stjerner i øynene.» – New York Times<br />

«Oberzan har ikke bare spasert på linjen mellom ironi og oppriktighet, han har visket den<br />

ut.» – Vogue<br />

«Historiefortellingen er dyktig, overbevisende og ektefølt nok til å avsløre enhver frekk ironi.<br />

Oberzan mener hvert eneste ord.» – Time Out New York<br />

Utviklet/regisert/fremført av: Zachary Oberzan. Med: Gator Oberzan (på video). Tekst: Zachary & Gator Oberzan.<br />

Lys/lyd/videoteknikker: Thomas Barcal. Regiassistent/turnémanager: Nicole Schuchardt. Co-produksjon:<br />

Kunstenfestivaldesarts 2010, Noorderzon Performing Arts Festival/Grand Theater Groningen og brut Wien.


Ingri Fiksdal<br />

The Orchard Ballads<br />

16 – 20./3 kl. 19 | Lille scene kr. 200/130/100<br />

«The Orchard Ballads» er et samarbeid mellom koreograf og danser Ingri Midgard Fiksdal og<br />

musiker og komponist Ingvild Langgård. Verket er en kombinasjon av konsert og danse-<br />

forestilling, og er inspirert av ulike typer forvandlinger og forråtnelsesprosesser. Disse<br />

manifesteres som flytende, fysiske tilstander i et forløp hvor det sanselige og det rytmiske er<br />

i fokus. Uttrykket spenner fra det lette og hverdagslige til det mørke, aggressive og groteske,<br />

og motiver fra naturen representerer menneskelige trekk som ambisjon, begjær og frykt.<br />

Musikken består av vakre, særegne melodier som hentet fra en annen verden, i en mix av<br />

folk, psykedelia, og masse flerstemt koring. Den kan beskrives som å være inni en skog,<br />

innerst i en fjord, og strekker seg fra krystallskimrende stemninger til mørke, dystopiske<br />

partier.<br />

Ingri Midgard Fiksdal er koreograf og danser utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun har<br />

produsert en rekke arbeider på egen hånd og i samarbeid med regissør Miriam Prestøy Lie<br />

som Fiksdal/Lie. Disse inkluderer «The Happy Place», «PRAVDA», «Presenting», «Krasnoyarsk»,<br />

«As if death was your hottest kiss ever», «PresentENDing» og «GRUS». Forestillingene har<br />

vært presenterte og co-produserte av BIT-<strong>Teater</strong>garasjen, <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>, Dansens Hus,<br />

Regional Arena for Samtidsdans, Teatret Vårt, Det Norske Teatret og Rogaland <strong>Teater</strong>, og<br />

har også spilt i Finland og Zimbabwe. Ved siden av sitt eget arbeid har Fiksdal jobbet som<br />

danser for koreografene Christopher Arouni, Tharan Revfem og Masja Abrahamsen.<br />

Ingvild Langgård er kunstner og musiker utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo. Hennes<br />

kunstnerskap inkluderer video- og lydinstallasjoner, fotografi og performance. Med sin<br />

musikalske persona Phaedra, er hun aktuell med utgivelse av debutalbumet «The Sea» på<br />

Rune Grammofon og konsert på sommerens Øya-festival i Oslo. Hun har tidligere stilt ut<br />

ved Kunstnerforbundet, 0047 og Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, og har hatt<br />

soloutstillinger ved Lydgalleriet i Bergen og Melk Galleri. Langgård startet galleriet Rekord<br />

sammen med Eirin Støen og Thora Dolven Balke, hvor hun har kuratert flere utstillinger og<br />

konserter.<br />

Koreografi og dans: Ingri Midgard Fiksdal. Musikk: Ingvild Langgård. Scenografi og kostymer: Signe Becker.<br />

Lys: Tobias Leira. Co-produksjon: BIT-<strong>Teater</strong>garasjen og <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>. Foto: Ingvild Langgård.


Impure Company/<br />

Hooman Sharifi<br />

NO project<br />

24. – 27./3 fra kl. 18 | Lille scene kr. 50<br />

I want to be somebody<br />

like somebody else was once<br />

– Peter Handke<br />

Every lover is mad, we are told. But can we imagine a madman in love?<br />

– Roland Barthes<br />

Impure Company/Hooman Sharifis «NO project» er en installasjon med fire dansere fordelt<br />

på fire ulike rom med deg som eneste publikummer. Med utgangspunkt i tekster av forfatter<br />

og dramatiker Peter Handke og semiotiker og kritiker Roland Barthes, utforsker solo-<br />

forestillingene forholdet mellom tekst og bevegelse. Hensikten er å finne en måte å involvere<br />

deg som tilskuer uten at du må være fysisk aktiv. Det handler om hvordan du leser<br />

teksten, hvordan du forstår den og hvordan du kobler den sammen med bevegelsene du<br />

ser. Bevegelsene illustrerer ikke teksten, men genereres av den. Teksten skaper ikke grunnlaget<br />

for bevegelsene, i stedet utvides og forsterkes de i møtet med hverandre. I dette møtet<br />

oppstår en situasjon der utøver og tilskuer åpner opp for nye spørsmål og konfronteres med<br />

hverandre.<br />

Impure Company/Hooman Sharifi har siden oppstarten etablert seg som et sentralt navn<br />

i europeisk scenekunst, og har gjestet en rekke internasjonale festivaler. Med bakgrunn i<br />

kompaniets motto, kunst er politikk, er kompaniet blitt anerkjent for en intens energi og en<br />

sterk politisk vilje til å skape engasjement hos sitt publikum. «NO project» hadde<br />

premiere i Frankfurt i mai 2009.<br />

Billetter og tidspunkt til «NO project» bestilles hos <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> direkte på<br />

tlf.: 23 40 77 70 eller e-post: blackbox@blackobox.no. Fire soloer vil foregå til samme tid.<br />

Du velger selv hvilken tid og hvor mange soloforestillinger du ønsker å se.<br />

Hver soloforestilling varer i 20 minutter og koster 50 kr.<br />

Koreografi, regi og lys: Hooman Sharifi. Utøvere: Rikke Baewert, Matthew William Smith, Loan Ha, Martin Lervikand<br />

og Peder Horgen. Kunstneriske samarbeid: Bojana Kunst og Marianne van Kerkhoven. Kunstnerisk koordinator:<br />

Valerié Lancieux. Tekst: Peter Handke og Roland Barthes. Impure Company er støttet av Norsk Kulturfond og<br />

Utenriksdepartementet.


Isenkramteateret<br />

Superheroes<br />

30./3 – 3./4 kl. 19 | Lille scene kr. 200/130/100<br />

Med stadig nye kriger, sultkatastrofer og miljøproblemer kan apatien få gode<br />

vekstvilkår og forbedringer virke nyttesløst. Derfor legger en gruppe super-<br />

helter alle verdensproblemene i en hatt og trekker hvert sitt. En komplisert<br />

verden krever enkle løsninger. Uten å nøle går de rett i strupen på alt som er<br />

galt og urettferdig i verden. De slåss, de løper og forsøker å ta problemene ved<br />

roten. Skal verden endelig komme seg på beina igjen?<br />

Et helt annet sted: Astronautene Sherlock og Duncan er på vei utover i verdensrommet<br />

med et flott romskip. Med en fart lik lysets hastighet leter de etter et<br />

nytt sted for alle, nye løsninger og kanskje litt håp?<br />

«Superheroes» er drømmen og håpet om at det finnes en enkel løsning på alle<br />

problemene, og at alt kommer til å ordne seg til slutt. Med kapper, tøff musikk,<br />

sakte film og heftige eksplosjoner jakter Isenkramteateret på den ultimate<br />

løsning, så alle kan sove rolig hjemme i sengene sine.<br />

Isenkramteateret besøkte <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> for ganske nøyaktig et år siden med<br />

forestillingen «Ikaros faller/learning to fly». Kompaniet driver utstrakt turnévirksomhet,<br />

og har vært invitert til en rekke internasjonale festivaler og teatre i<br />

Europa. Høsten 2010 hadde de premiere på ungdomsforestillingen «Du er død,<br />

Mrs. Conway!», og våren <strong>2011</strong> har kompaniet en co-produksjon med Nasjonalteatret<br />

i Mannheim. Alle forestillingene improviseres frem i samarbeid med<br />

skuespillerne og andre involverte.<br />

Regi: Nils Petter Mørland. Dramaturg- og regiassistent: Mats Eldøen. Skuespillere: Mats Eldøen,<br />

Joao Pamplona, Marte Mørland og Caroline Johansen. Lysdesign: Ingeborg S. Olerud. Scenografi:<br />

Monica Nestvold. Komponist: Gaute Tønder. Støttet av: Norsk Kulturråd. Co-produksjon: <strong>Black</strong> <strong>Box</strong><br />

<strong>Teater</strong>.


Banality Dreams (DE/NO)<br />

The precision of freedom<br />

31./3 og 1./4 kl. 21 | Store scene kr. 200/130/100<br />

I am chaos. I am the primary reason why your artists and scientists create rhythm.<br />

I am the spirit with which your children and clowns laugh in happy anarchy.<br />

I am chaos.<br />

I am amongst you again and I am telling you that you are FREE.<br />

– Eris, Goddess of Discord and Quarrel<br />

«The Precision of Freedom» er en forestilling med syv skuespillere som fokuserer på fenomenet<br />

frihet i vår moderne, vestlige verden. Hva betyr egentlig dette begrepet for oss i<br />

dag? Hvor og hvordan kan vi erfare frihet når vi daglig utsettes for all verdens reklame som<br />

hevder den kan gi oss nettopp det?<br />

Banality Dreams ønsker å vise publikum ekte frihet. Samtidig reiser spørsmålet seg om dette<br />

virkelig er mulig å iscenesette. Kan man egentlig bestemme hva som får andre til å føle seg<br />

fri? Karakterene plasseres i banale og hverdagslige situasjoner hvor de alle sammen leter<br />

etter øyeblikk av ekte, personlig frihet. På scenen oppstår et mikrokosmos der alt og alle kan<br />

ende opp som det ultimate frihetsikonet. Gjennom en åpen og direkte form trekkes publikum<br />

inn i en verden som har sin helt egen dynamikk, logikk og orden.<br />

Banality Dreams ble grunnlagt i 2005 av Signe Holtsmark og Johannes Dulin. Kompaniet<br />

fokuserer på performance som en form for lek med strukturer, teatralske betydninger, og<br />

kombinasjonen av media og uvanlige kunstneriske konstellasjoner.<br />

Idé/regi: Johannes Dullin. Konsept/dramaturgi: Raliza Nikolowa og Andreas von Flotow. Lysdesign: Thomas Ness.<br />

Lydarrangement: Aaike Stuart. Kostymer: Doro Brodrück. Scenografi: N.N. Grafisk design: Kleon Medugorac.<br />

Produksjonssjef: Hendrik Unger. Regiassistent: Evelin Hernández Quiñones. Utøvere: Signe Holtsmark, Yupp<br />

Regeler, Giovanni Jussi, Franz Rogowski, Carina Pousaz, Johanna von Gagern og Jonas Christen. Produksjon: Banality<br />

Dreams. Co-produksjon: Tou Scene Stavanger, Hebbel am Ufer, Berlin, Südpol, Luzern og Forum Freies Theater,<br />

Düsseldorf. I samarbeid med: <strong>Teater</strong>huset Avant Garden/Trondheim, <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>/Oslo, Entré Scenen/Århus,<br />

Theater Festival “Grenzenlos Kultur Vol. 13”/Mainz. Foto: Raliza Nikolowa.


Vassvik/Haugen/Harstad<br />

Brødmannens memoarer<br />

12. – 15./4 kl. 18 | Lille scene kr. 200/130/100<br />

Fillete notater. De meksikanske alpene. Fuktige sokker. Kloakk. Rotter.<br />

Alligatorer i New York. En tonedøv ukrainer. En uhygiensk kloakkmester.<br />

En krokodillemann. En livsfarlig baker. En bokfører med uavklart forhold til<br />

egen seksualitet. En datter med kronisk forkjølelse. En matrone fylt av 196 kg<br />

rå kjærlighet. Og et tonn problemer og uante mengder hvetemel.<br />

«Brødmannens Memoarer» er et samarbeids-<br />

prosjekt mellom skuespilleren Håkon Mathias Vassvik,<br />

kunstneren Bjørn Erik Haugen og forfatteren Johan<br />

Harstad. Det er et omfattende verk som har vokst<br />

fram gjennom flere år med skriving, workshops,<br />

prøveforestillinger og en intens jakt på nok mel,<br />

fungerende 3D-utstyr og de helt riktige pakistanske<br />

dressene. Blant annet. Bakgrunnen for samarbeidet<br />

var en håndfull korte tekster simpelthen kalt «Brødmannens<br />

Memoarer» som Harstad skrev i løpet av<br />

en kald vinterdag i 2003. Med utgangspunkt i disse<br />

ønsket trioen å undersøke hvilke muligheter som lå i<br />

et samarbeid mellom tre forskjellige kunstuttrykk, og<br />

fra de første korttekstene vokste materien abnormt<br />

gjennom årene, både i sideantall og kompleksitet.<br />

«Brødmannens Memoarer» er en teaterproduksjon<br />

som utforsker monologen som form, blandet med<br />

klassisk dramatikk, visuelt hørespill, lydeffekter og<br />

video, ledet av karakterer med en hang til overdreven positiv tenkning, selvbedrag, uavklarte<br />

forhold til egen seksualitet, forvrengt virkelighetsbilde, manglende hygiene og et ambi-<br />

valent forhold til Beckett, Kafka og de andre surmulerne.<br />

Skrevet av: Johan Harstad. Regi: Håkon Mathias Vassvik. Lyd/video: Bjørn Erik Haugen. Scenografi: Signe Becker.<br />

Produsent: Elisabeth Carmen Gmeiner. Støttet av: Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende<br />

kunstnere. Co-produskjon: <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>. Illustrasjoner: LACKTR.


Pia Maria Roll/Marius Kolbenstvedt<br />

I samarbeid med Finn Iunker og Drude von der Fehr<br />

Over Evne III<br />

25. – 28. mai kl. 19 | Store og lille scene kr. 200/130/100<br />

«Over Evne III er en usedvanlig sprek åpning på Bjørnson-året»<br />

– Aftenposten<br />

«Tikkande teaterbombe. Med Over Evne III gir <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong><br />

Bjørnson-året ein pangstart.» – Morgenbladet<br />

«Vekkelsesmøte. Med Bjørnstjerne Bjørnson i ryggen hisser Pia Maria<br />

Roll og Marius Kolbenstvedt til teaterrevolusjon... Roll og<br />

Kolbenstvedt står her for en elegant og uredd forestilling.»<br />

– Dagsavisen<br />

«Inderlig budskap i ei kritisk tid. Roll og Kolbenstvedt river hjertet ut<br />

av den stivnede norske nasjonaltryggheten og gransker det<br />

frådende.» – Scenekunst.no<br />

Every morning when I wake up, I feel like shooting a corporate leader,<br />

but it usually wears off by lunchtime. – Fra «Over Evne III»<br />

«Over Evne III» hadde premiere på <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> i januar 2010, og markerte dermed<br />

starten på Bjørnstjerne Bjørnsons 100 års jubileum. Forestillingen gikk for fulle hus og mottok<br />

strålende kritikker. For de som ikke fikk med seg denne «tikkende teaterbomben» er vi<br />

stolte av å kunne gjenoppta «Over Evne III» denne våren.<br />

I 1895 skrev Bjørnstjerne Bjørnson Norges første selvmordsbomberdrama «Over Ævne II»,<br />

som åpningsforestilling til Nationaltheatret. Stykket beskriver en streikekonflikt i en liten<br />

norsk industriby. De utsultede arbeiderne ledes av den revolusjonære prestesønnen Elias<br />

Sang. Fabrikkeier Holger innkaller landets 100 mektigste fabrikkeiere til møte i sin private<br />

middelalderborg. Nå skal direktørene, bak lukkede dører, danne en mot-organisasjon, og for<br />

all framtid knuse arbeidernes opprør og krav. Da smeller det. Borgen går i lufta.<br />

OVER EVNE III<br />

Makteliten låser seg inne i borgen for å ta nasjonens viktigste beslutninger unndratt enhver<br />

form for demokratisk prosess. Bjørnson bilde er like relevant i dag som for 115 år siden. Vekst<br />

og velstand innbyr ikke til motforestillinger. Hvor mange tilfeller av maktutøvelse i lukkete<br />

rom pågår egentlig rundt oss? Er det her beslutningene som styrer våre liv egentlig blir tatt?<br />

Er det parlamentariske demokrati bare et tåketeppe, hvis oppgave er å la velgerne sveve<br />

i den tro at de har innflytelse over sine egne liv? Eller – for å si det på en annen måte: Er<br />

makten slik innrettet at Bjørnstjerne Bjørnsons konflikt i «Over Ævne II» blir like aktuell i hver<br />

eneste generasjon fremover?<br />

I stedet for å reprodusere Bjørnson tekst, har Roll/Kolbenstvedt funnet dokumentariske<br />

paralleller til Bjørnsons karakterer i vår egen tid. Hvordan møter man den skjulte, konsen-<br />

trerte makten? Med raseri og aksjon? Med reform og kompromiss? Med dialog og tilgivelse?<br />

Vi møter et bredt spekter av mennesker som har ulike erfaringer av makt og avmakt: Den<br />

radikale presten, korrupsjonsjegeren, de polske bygningsarbeiderne, varsleren, direktøren, den<br />

revolusjonære kunst-aktivisten, metafysikeren. Med unntak av Roll er ingen av forestillingens<br />

aktører skuespillere, men invitert inn i teatret i kraft sin kunnskap, sin erfaring og sitt<br />

engasjement.<br />

Pia Maria Roll og Marius Kolbenstvedt har tidligere samarbeidet på suksessforestillingen<br />

«The Street Scene», og har jobbet med og i ulike konstellasjoner som er blitt presentert<br />

her på huset, som De Utvalgte, FaktaMorgana og Fabula Rasa. Roll og Kolbenstvedts helt<br />

spesielle og dokumentariske tilnærmingsmåte til scenen skaper ekstra stor spenning rundt<br />

deres arbeid med nasjonalskalden Bjørnson. Som et spill i spillet presenteres en lesning av<br />

Finn Iunkers satire «Cirka pari», <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> ‘husdramatikers’ reaksjon på, eller overskriving av,<br />

Bjørnsons «Over Ævne I & II».<br />

Manus/Prosjektleder/Konsept/Research/Co-regi: Pia Maria Roll. Konsept/Dramaturgi/Regi: Marius Kolbenstvedt.<br />

Sceneteksten er utviklet i samarbeid med aktørene. Tekst Cirka Pari: Finn Iunker. Scenografi: Stefan Schröder.<br />

Musikk: Jon Platou og Kjell Olav Jørgensen. Produsent, grafisk design og kostyme: Catherine Haanes. Lys: Svein<br />

Inge Neergård. Lyd: Anthony Barratt. Prod.ass.: Irmelin Granneman Roald. Konsulent: Christian Borch. På scenen: Are<br />

Larsen, Dominik Niespodzianski, Drude von der Fehr, Gregor Niespodzianski, Jon Platou, Kari Breirem, Kari Veiteberg,<br />

Kjell Olav Jørgensen, Lasse Eriksson, Marius von der Fehr, Nigel Krishna Iyer, Pia Maria Roll og Stefan Schrøder. Støttet<br />

av: Norsk kulturråd og Fond for lyd og bilde. Co-produksjon: <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>. Foto: Catherine Haanes.


Våren <strong>2011</strong> <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> www.blackbox.no<br />

Haagenschmagen Quite Right 12.–16./1<br />

Zachary Oberzan (US) Your brother. Remember? 19.–22./1<br />

A la Grande Nuit<br />

MARSTRAND<br />

volum III 25 feb - 5 mars<br />

Gisele Vienne (fr) “I Apologize” 26.–27./2 | Namik Mackic “Salting the Tail” 26.–27./2 |<br />

Forced Entertainment (uk) “Void Story” 1.–2./3 | STO Union (ca) “7 Important Things” 1.–2./3 |<br />

Romantisk musikkprogram 3./3 | Henriette Pedersen “Animal Magnetism 3” 3./3 |<br />

Mette Edvardsen (no/be) “<strong>Black</strong>” 4.–5./3 | Showcase Beat le Mot (de) “1534” 4.–5./3 |<br />

a smith (uk/no) “all that is solid melts into air” 4.–5./3 | Konsert: KTL (us/at) og<br />

Our love will destroy the world (nz) 25./2 på Blå ++<br />

Ingri Fiksdal The Orchard Ballads 16.–20./3<br />

Impure Company/Hooman Sharifi NO project 24.–27./3<br />

Isenkramteateret Superheroes 30./3–3./4<br />

Banality Dreams (DE/NO) The precision of freedom 31./3–1./4<br />

Fabula Rasa Veras Vinduer 9.–10./4<br />

Vassvik/Haugen/Harstad Brødmannens memoarer 12.–15./4<br />

Pia Maria Roll/Marius Kolbenstvedt Over Evne III 25.–28./5<br />

+ + (Kunstarrangement i foajéen) 28./2, 5./4 og 31./5


Fabula Rasa Veras Vinduer<br />

Vera er 10 år. Hun føler seg ensom og forlatt selv<br />

om hun lever midt i en stor familie. Hjemme er<br />

det Wagner, Dolly Parton, kvitring fra undulater,<br />

breiale brødre og et evig virvar. Vera har mange<br />

tanker og opplevelser hun ønsker å snakke om,<br />

men føler seg oversett. For å unnslippe sin egen<br />

kaotiske familie, går hun ut og tar bilder av andre<br />

familier gjennom vinduene deres.<br />

Et vindu uten lys er som et menneske uten sjel. Du<br />

må alltid huske å ha på lyset i huset ditt. Selv om<br />

du må spare på strømmen. Bare et lite et. Ellers så<br />

ser det så ensomt ut. Så alene og dødt. Og når jeg<br />

går forbi med kameraet mitt og ser at det er mørkt i<br />

huset ditt, så får jeg vondt i magen.<br />

En dag blir hun oppdaget av en som absolutt<br />

ikke vil bli tatt bilde av...<br />

Forestillingen tar opp hvordan livet oppleves når<br />

man ikke blir sett av dem man aller helst ønsker<br />

å bli sett av – de nærmeste.<br />

Fabula Rasa har laget scenekunst for barn og unge siden 2004 og har gjestet <strong>Black</strong> <strong>Box</strong><br />

<strong>Teater</strong> ved flere anledninger. Kompaniet jobber alltid med samtidsrelaterte temaer. I <strong>2011</strong><br />

skal Fabula Rasa lage et musikkdramatisk verk for barn under dramatikkfestivalen, i<br />

co-produksjon med Nationaltheatret.<br />

For hele familien fra 8 år.<br />

9. – 10./4 kl. 15 | Store scene kr. 100/75<br />

«En kruttsterk og humørfylt teaterferd oppå et sjelrikt og alvorlig bakteppe.» – Varden<br />

«Et realistisk teaterstykke, som kanskje alle og enhver kan kjenne seg igjen i.» – TA<br />

Idé og regi: Nina Ossavy. Skuespillere: Thomas Hildebrand, Randi Rommetveit, Runhild Olsen, Arnt Christian Teigen<br />

og Mads Jørgensen. Video og lysdesign: Boya Bøckman. Lys: Kim Atle Hansen. Komponist og musiker: Bjørn Bolstad<br />

Skjelbred. Scenografi: Ossavy/Kolbensvtedt og Hanne Ystad Mørch. Co-regi: Marius Kolbenstvedt. Manus: Ossavy/<br />

Kolbenstvedt. Co-produsent: Grenland Friteater. Forestillingen er støttet av: Norsk Kulturråd, Den Kulturelle<br />

Skolesekken, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere.<br />

Foto: Andreas G. Varga<br />

28. februar, 5. april og 31. mai kl. 19 i foajéen på <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>.<br />

Gratis inngang.<br />

++ er et nyetablert kunstarrangement i foajéen på <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>. Hundre kvadratmeter<br />

foajé, med en takhøyde på seks meter og en utømmelig bar, skal i løpet av tre kvelder denne<br />

våren fylles med billedkunst, litteratur, video, konserter, dans, fanziner, performance og teater.<br />

Det blir visuelt, auditivt, taktilt og definitivt sabelraslende.<br />

++ betyr intet mindre enn <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> pluss pluss, – en ekstensjon av det yrende<br />

scenekunstmiljøet som huset allerede rommer. Det blir satset på et bredt kunstnerisk uttrykk<br />

med både etablerte og uetablerte kunstnere. ++ er et møtested hvor publikum og kunstnere<br />

kan la seg inspirere av hverandre.<br />

++ er kuratert av Hedda Abildsnes (<strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>), Signe Becker (scenograf) og Cecilie<br />

Bjørgås Jordheim (billedkunstner).<br />

Hjertelig velkommen!<br />

Oslo teatersenter Rampelysfestivalen <strong>2011</strong><br />

5. – 15. mai | Hele huset<br />

Oslo teatersenter arrangerer hvert år Rampelysfestivalen – Norges<br />

største festival for barne- og ungdomsteater. Årets festival er den 21. i<br />

rekken, og for tredje gang er <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> spillested. I ti dager skal<br />

de to scenene vise produksjonene til 20 teatergrupper bestående<br />

av rundt 300 barn og unge mellom 7 – 19 år. Nesten 40 forestillinger<br />

skal framføres fra 5. – 15. mai, i tillegg til artister i foajeen! Gjennomgangstemaet<br />

i årets produksjoner er Norsk samtidsdramatikk.<br />

<strong>Program</strong>met finner du på: www.osloteatersenter.no.


MARSTRAND<br />

volum III 25 feb - 5 mars<br />

A la Grande Nuit<br />

<strong>Program</strong><br />

Konsert: KTL (us/at) og Our love will destroy the world (nz)<br />

Fre 25. februar | BLÅ<br />

Namik Mackic (no) - Salting the Tail<br />

Lør 26. og søn 27. februar kl.18 | Lille scene<br />

Gisele Vienne (fr) - I Apologize<br />

Lør 26. og søn 27. februar kl. 20 | Store scene<br />

++ (Kunstarrangement)<br />

Man 28. februar kl. 19 | Foajé<br />

Forced Entertainment (uk) - Void Story<br />

Tir 1. og ons 2. mars kl. 20 | Store scene<br />

STO Union (ca) - 7 Important things<br />

Tir 1. mars kl. 18 og ons 2. mars kl. 18 og 22 | Lille scene<br />

Henriette Pedersen (no) - Animal Magnetism 3<br />

Tor 3. mars kl. 18 | Lille scene<br />

Lars Petter Hagen (no) - Romantisk musikkprogram<br />

Tor 3. mars kl. 20 | Foajé<br />

Mette Edvardsen (no/be) - <strong>Black</strong><br />

Fre 4. mars kl. 22 og lør 5. mars kl. 18 | Lille scene<br />

Showcase Beat le Mot (de) - 1534<br />

Fre 4. og lør 5. mars kl. 20 | Store scene<br />

a smith (uk/no) - all that is solid melts into air<br />

Fre 4. mars kl. 18 og lør 5. mars kl. 15 | Lille scene<br />

Seminar<br />

Søn 27. februar og lør 5. mars kl. 16 | Foajé


MARSTRAND<br />

volum III<br />

Gisele Vienne - I Apologize<br />

Lør 26. og søn 27. februar kl. 20 | Store scene kr. 150<br />

Gisèle Vienne utforsker voldsmentaliteten i mennesket med<br />

pedofili, dødslengsel, seksuelle avvik og mord som underliggende<br />

temaer. Den franske dukkemakeren iscenesetter<br />

rollespill mellom dukker og mennesker der forbudte fantasier<br />

står i sentrum. Under ligger usikkerheten rundt hva som<br />

er virkelig og hva som er fantasi.<br />

På en scene full av trekister og døde dukker rekonstruerer en<br />

ung mann ulike versjoner av et ulykkesforløp. Den urovekkende<br />

stemningen forsterkes av Peter Rehbergs musikk og<br />

tekstutdrag lest av den amerikanske kultforfatteren<br />

Dennis Cooper, som har skrevet dikt og monologer spesielt<br />

til forestillingen. Flere aktører inntar scenen og det er vanskelig å vite om de er marionetter<br />

eller virkelige mennesker. «I Apologize» er en fortelling om forvrengt kjærlighet og mørke<br />

drifter.<br />

I en dyster og vakker regi åpnes en urovekkende verden av seksuelle fantasier. Tekst, musikk,<br />

dukker og koreografi lager bilder til gråsonene mellom virkelighet og fantasi, og utgjør grunnlaget<br />

for «I Apologize».<br />

«I Apologize» er et av mange samarbeid Gisèle Vienne har produsert sammen med Dennis<br />

Cooper. Gisèle Vienne er opptatt av å utforske grensene mellom fantasi og virkelighet, noe<br />

som kan være med på å påvirke virkelighetsoppfatningen vår. Mange vil nok huske den<br />

skremmende «JERK» som gikk for utsolgte hus på <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> høsten 2010. Som i «JERK»<br />

finner vi også denne gangen franske Johnatan Capdevielle på scenen. Capdevielle er utdannet<br />

skuespiller og marionettfører. Den anerkjente komponisten Peter Rehberg er kjent for sine<br />

samarbeid med bl.a. Stephen O´Malley og Jim O´Rourke.<br />

Torsdag 24. februar kan du se «This is how you will disappear» på Nationaltheatret kl. 20.30. Når<br />

Gisèle Vienne og hennes mannskap inntar Hovedscenen, forvandles den til en svært naturalistisk<br />

skog. I denne skogen konfronteres tre skikkelser som symboliserer motstridende idealer i samtidskulturen.<br />

Billetter og mer informasjon finner du på Nationaltheatrets hjemmesider.<br />

Laget og regissert av: Gisèle Vienne. Tekster og stemme: Dennis Cooper. Livemusikk: Peter Rehberg (original musikk).<br />

Lys: Patrick Riou. Sminke: Rebecca Flores. Dukker: Raphaël Rubbens, Dorothéa Vienne-Pollak, Gisèle Vienne. I samarbeid<br />

med og fremført av: Jonathan Capdevielle, Anja Röttgerkamp, Jean-Luc Verna. Teknisk manager: Arnaud Lavisse.<br />

Administrasjon og booking: Bureau Cassiopée/Anne-Cécile Sibué, Léonor Baudouin, Alix Sarrade & Rachel Ciora.<br />

Produsent: DACM. Co-produksjon: Les Subsistances/2004/Lyon WP-Zimmer/Anvers. Støttet av: Centre<br />

Chorégraphique National de Grenoble som del av Accueil Studio 2004, Ministère de la Culture/ Drac Rhône-Alpes,<br />

Conseil Régional Rhône-Alpes, Conseil Général de l’Isère, og ske/Autriche. Også støttet av: L’Institut International de la<br />

Marionnette og Compagnie des Indes. Gisèle Vienne er residerende kunstner på Le Quartz – Scène nationale de Brest.<br />

Foto: Philippe Munda og Mathilde Darel.


MARSTRAND<br />

volum III<br />

Namik Mackic - Salting the Tail<br />

Lør 26. – søn 27. februar kl. 18 | Lille scene kr. 100<br />

I et studioaktig, flombelyst<br />

scenerom opptrer en kvinnelig<br />

utøver mot en mannlig<br />

regissør som er hennes<br />

oppdragsgiver, dommer og,<br />

etter hvert, medspiller. Det<br />

er et gjensidighetsforhold<br />

som utspiller seg som en<br />

rekke aborterte representasjonsforsøk.<br />

Bilde etter bilde<br />

konstrueres ved hjelp av<br />

noen få plastiske materialer<br />

og effekter, mens spenningsforholdet<br />

de to aktørene<br />

imellom eksponerer stadig<br />

avstanden mellom tanken<br />

og dens visualisering. Det er<br />

et lekent, transparent format<br />

som både bygger og undergraver<br />

tilløp til et narrativ,<br />

og et ribbet scenespråk som<br />

retter fokuset mot forestillingens<br />

egne produksjonsbetingelser.<br />

Namik Mackic er utdannet fra Norges Musikkhøgskole, og arbeider med performance og film.<br />

«Salting the Tail» ble vist på <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> høsten 2010, og vi er glade for å kunne gjenoppta<br />

denne forestillingen under Marstrandfestivalen.<br />

Idé, manus, klipp og regi: Namik Mackic. Med: Diane Busuttil og Namik Mackic. Foto: Cecilie Semec. Musikk: Raymond<br />

Ingar Berge. Lys og scenografisk assistanse: Ingeborg S. Olerud. Outside eye: Miet Warlop. Produksjonsassistanse<br />

BiH: Miro Barnjak. Støttet av: Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Det norske komponistfond. Co-produksjon:<br />

<strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>.<br />

STO Union (can)<br />

- 7 Important things<br />

Tir 1. mars kl. 18 og ons 2. mars kl. 18 og 22 | Lille scene kr. 150<br />

«7 Important Things roterer elegant mellom fortelling, skuespill og improvisert diskusjon. Hvis<br />

du liker den alternative stilen kommer du til å elske denne forestillingen.» – The Age, Australia<br />

«7 Important Things er en fantastisk gjenskapelse av 60-tallet gjort på en enkel måte.<br />

Sjarmerende og reflekterert.» – The Ottawa Citizen, Canada<br />

«7 Important Things» er det siste kapittelet i STO Unions trilogi «How Can We Live». Trilogien<br />

kretser rundt temaet: Når mennesket fullt ut forstår sine begrensninger og at vi aldri kan få<br />

vite noe med sikkerhet, hvordan skal vi da fortsette?<br />

I «7 Important Things» tar regissør<br />

Nadia Ross og frisøren George<br />

Acheson oss med på en reise tilbake<br />

fire tiår. Forestillingen handler om<br />

George som seksten år gammel blir<br />

kastet ut hjemmefra fordi han ikke vil<br />

klippe seg. I dag arbeider han ironisk<br />

nok som frisør. Han ser tilbake på sitt<br />

liv som en aktiv deltager i to store<br />

bevegelser i forrige århundre; de<br />

politiske opptøyene på 1960-tallet i<br />

Quebec og pønkbevegelsen på<br />

1970-tallet i London. Hele hans liv har<br />

han søkt etter en måte å leve på i et<br />

samfunn han ikke føler slektskap til.<br />

Som Georg selv sier: Democracy never<br />

worked for me, nobody I ever voted for<br />

got in. Nå, i slutten av femtiårene, ser George seg selv som en usynlig, alminnelig og middelaldrende<br />

mann. Han har en historie å fortelle.<br />

STO union ble etablert i 2001 av kunstnerisk sjef Nadia Ross i Toronto Canada. Kompaniet har<br />

siden starten turnert og samarbeidet med en rekke internasjonale festivaler og teatre. De er<br />

anerkjent for sine engasjerende forestillinger som fokuserer på de enkle medmenneskelige<br />

handlingene, i all sin kompleksitet.<br />

Tekst, regi og utøvere: George Acheson og Nadia Ross. Teknisk sjef for WAC (Wakefield Art Collective) og<br />

samarbeidspartner: Rob Scott. Scenografi: Barry Padolsky. Lysdesign: Steve Lucas. Video: WAC. Maske: Rick Ritza.<br />

Kostyme: Andy Tait. Turnémanager: Sarah Rogers. Produsert av: STO UNION. Co-produksjon: The NAC English<br />

Theatre. I samarbeid med: WAC. Turnéagent: Menno Plukker Theatre Agent Inc. Foto: Lanthier.<br />

MARSTRAND<br />

volum III


Forced Entertainment (uk)<br />

- Void Story<br />

Tir 1. og ons 2. mars kl. 20 | Store scene kr. 150<br />

I fabelen «Void Story» følger vi to karakterer på en berg-og<br />

dalbanetur gjennom restene av en moderne kultur. Mens de<br />

navigerer seg gjennom det ene grusomme bybildet etter det<br />

andre, utsettes de for en rekke voldsomme handlinger. De<br />

ranes, blir skutt på, angripes av ville insekter og forfølges gjennom<br />

underjordiske tunneler. Disse to fortapte sjelene er på en<br />

reise gjennom en natt som er så mørk at ikke en eneste stjerne<br />

er i sikte.<br />

Den moderne, dystre og komiske fabelen «Void Story» fremføres<br />

som om det var et radioshow. Den tomme scenen domineres<br />

av en serie med projiserte bilder, et storyboard for Tim<br />

Etchells urovekkende tekst. Skuespillerne lager de nødvendige<br />

stemmene og legger på lydeffekter for pistolskudd, regn og<br />

dårlige telefonlinjer.<br />

Et sted der inne mellom dialog, lydeffekter og bilder som forsøker<br />

å visualisere fortellingen, finner «Void Story» sted.<br />

Siden de etablerte seg i Sheffield på midten av åttitallet har<br />

Forced Entertainment opparbeidet seg status som et av<br />

Storbritannias mest profilerte kompanier. Grunnlaget for alle<br />

prosjektene har hele tiden bestått i å utforske hva teater og<br />

performance kan bety i samtiden. Dette arbeidet har gjort<br />

dem til pionerer innen britisk avantgardeteater, og har dannet<br />

grunnlaget for deres sterke posisjon internasjonalt.<br />

«Et sted i hodet mitt løper de fremdeles for livet, og jeg holder dem i live<br />

gjennom viljestyrkens kraft.» – The Guardian<br />

«Void Story er en makaber forestilling som gjør historiefortelling til en farse.»<br />

– What’sonstage.com<br />

«Virkelig urovekkende og veldig morsomt.» – Illuminations Media<br />

«Et av Storbritannias fremste teaterkompanier.» – The Guardian<br />

«<strong>Teater</strong> snudd med innsiden ut.» – Sunday Times<br />

Laget av: Forced Entertainment: Robin Arthur, Tim Etchells, Richard Lowdon, Claire Marshall, Cathy Naden<br />

og Terry O’Connor. Tekst, bilder og regi: Tim Etchells. På scenen: Robin Arthur, Richard Lowdon, Cathy<br />

Naden og Terry O’Connor. Design: Richard Lowdon. Lyd og musikk: John Avery. Lys: Nigel Edwards.<br />

Produksjon: Ray Rennie og Elb Hall. Utøvere film-collage: Rajni Shah og Chris Williams, Kaya Freeman,<br />

Nigel Edwards, Jim Fletcher, Bob Clarke, Will Waghorn og Vlatka Horvat. Photoshopassistent: Stephanie<br />

Wong og Graeme Stonehouse. Void Story er et nytt Forced Entertainment-prosjekt laget for SPILL støttet<br />

av: Tanzquartier, Vienna og Tate Media. Forced Entertainment er støttet av: Arts Council England og<br />

Sheffield City Council. Foto: Hugo Glendinning.<br />

MARSTRAND<br />

volum III


MARSTRAND<br />

volum III<br />

Henriette Pedersen (no)<br />

- Animal Magnetism 3<br />

Tor 3. mars kl. 18 | Lille scene kr. 100<br />

Triologien «Animal Magnetism» av Henriette Pederesen er en hyllest til alle hysterikere gjennom<br />

menneskehetens historie. De første skriftlige kilder av hysteri er på papyrus fra 1900 før<br />

Kristus. Syndromet er sterkt knyttet til kvinnekjønnet, derav navnet ’hysteria’, gresk for livmor.<br />

Det få vet er at mange menn også rammes, men kan hysteri noen gang bli mannlig?<br />

I vår teatrale tid er det nærliggende å tematisere et syndrom som karakteriseres ved simu-<br />

lering og spill. Symptomene på hysteri har endret seg over tid, men har alltid hatt fellestrekk<br />

med sin tids mest ”populære” sykdommer. Syndromet kommer stadig til nye uttrykk, men<br />

skifter også navn etter kjønnet som utøver det.<br />

I «Animal Magnetism 3» befinner<br />

danseren Kristine Karåla Øren seg<br />

i en hysterisk runddans med tenoren<br />

Fredrik Strid. De oppholder<br />

seg i et tåkelagt ingenmannsland,<br />

sannsynligvis i mellomkrigstiden.<br />

Kanskje er de søsken, eller<br />

soldater? Denne gangen har<br />

Pedersens stjernehysteriker tatt<br />

på seg det mannlige hysteriet,<br />

ikke minst bokstavelig talt i form<br />

av en militærgrønn dress. Blir<br />

hun da hysteriets høye beskytter?<br />

Er herr Strid en hospitalisert<br />

hysteriker? Hvem av dem har<br />

smittet den andre? Under Ørens<br />

dressjakke skjuler syndromets feminine historie seg i form av en dypt utringet og gjennomsiktig<br />

body fra «Animal Magnetsim 2».<br />

Gjennom 5000 år har hysterikere simulert andre sykdommer. Alle som spiller ut hysteri er<br />

ikke bare med på å spre syndromet, de velger hysteriets uttrykk også! Når Pedersens forestilingsrekke<br />

«Animal Magnetism» tematiserer hysteri, vet vi ikke hva vi får, men at vi får det er<br />

sikkert. God bedring!<br />

Koreograf: Henriette Pedersen. Utøvere: Kristine Karåla Øren, Fredrik Strid. Lysdesign: Tilo Hahn. Dramaturg: Sidsel<br />

Pape. Komponist: Timo Kreuser. Kostymekonsulent: Dagny Drage Kleiva. Produsenter: Anette Therese Pettersen og<br />

Pernille Nonås Mogensen. Støttet av: Norsk Kulturråd, Fond for lyd og bilde, Fond For Utøvende Kunstnere og Dansens<br />

Hus Stockholm. Co-produsent: Galleri Maria Veie og <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>.<br />

Lars Petter Hagen (no)<br />

- Romantisk musikkprogram<br />

Tor 3. mars kl. 20 | Foajé kr. 100<br />

Mange kjenner ham som komponist og kunstnerisk leder for Ny Musikk, Happy Days Sound<br />

Festival og Ultimafestivalen, for å nevne noe. Under Marstrandfestivalen står Lars Petter<br />

Hagen bak vårt romantiske musikkprogram.<br />

romantiker -en, -e 1 representant for romantikken 2 virkelighetsfjern,<br />

svermerisk person [ty., egtl. ’romanforfatter’] romantikk -en<br />

1 åndsretning oppstått i Tyskland kort før 1800 med bl.a. disse<br />

fremtredende trekk: higen mot det mystiske, hinsidige og uendelige,<br />

betoning av følelse og fantasi, sammenblanding av kunstneriske genrer,<br />

interesse for det folkelige (jf. nasjonalromantikk); tiden da denne<br />

åndsretning hersket: r-ens malere 2 idyllisk og spennende kjærlighet;<br />

stemningsfullhet: ekteskapet er ikke bare r. / måneskinn og r. [ty. avl,:<br />

° romantisk] romantisere -te; -ing, gjøre romantisk 2: r.tilværelsen [fr.<br />

avl.; ° romantisk]<br />

romantisk -, adj. 1 som angår romantikk 1: r. filosofi, diktning, musikk;<br />

r. ironi se ironi 2 rik på eventyr og spenning: en r. kjærlighetshistorie;<br />

svermerisk: være r. anlagt; stemningsfull; malerisk: et r. landskap [ty.;<br />

gfr. oppr.; egtl. ’ som forekommer i el. minner om en roman ’]<br />

MARSTRAND<br />

volum III


Showcase Beat le Mot (de)<br />

- 1534<br />

Fre 4. og lør 5. mars kl. 20 | Store scene kr. 150<br />

Året er 1534. Samfunnet rystes av store omveltninger, og det kristne vesten hjemsøkes av<br />

en sterk frykt for døden. Planetenes spesielle posisjon på denne tiden fører til at det bryter<br />

ut kollektiv panikk. Den Lutherske bibelen, med reproduksjoner av Dürers apokalypse, blir<br />

utgitt på nytt til grufull lesning for tusenvis av analfabeter. Store folkemasser organiserer<br />

spontane forestillinger med dommedag som tema.<br />

Samtidig forsøker de tyske bøndene å bli kvitt det gamle regelverket. De krever fellesskap,<br />

like rettigheter og rettferdighet. Forfulgte radikalere flykter fra hele Europa til Münster i<br />

Westfalen for å realisere ideen om et fritt samfunn. De eksperimenterer med fri kjærlighet,<br />

polygami, narkotika, orgier, mystiske ritualer og seremonier inntil byen beleires av biskop<br />

Franz von Waldecks tropper. De revolusjonære henrettes og henges opp i jernkurver på<br />

tårnet av Lamberti-kirken til skrekk og advarsel.<br />

Bildet av middelalderen formidles gjerne som en mørk tid full av farer, sykdommer, overtro<br />

og sikre bevis på Guds eksistens. Showcase Beat le Mot tviler på denne fremstillingen og<br />

ønsker å bringe lys inn i mørket. Ikke bare et par stearinlys, men hele bataljoner av lamper<br />

som lyser opp selv de aller mørkeste hjørnene. Hieronymus Bosch og Lucas Cranach blir<br />

badet i neonfarger. Bøndene tar så store overdoser med vitaminer at urinen deres gløder.<br />

Arbeiderne produserer gull av de enkleste råvarer, faktisk så enorme mengder at de kan<br />

reparere gatene sine med det. Gud kler seg i sponsede designerklær og Satan viser seg å<br />

være så elendig til å synge at alle til slutt gjenforenes i enighet om at de hadde levd i en<br />

skrekkelig tid.<br />

Tyske Showcase Beat le Mot har siden oppstarten i 1997 jobbet med et bredt spekter av<br />

kunstneriske genre. Ved siden av teater involverer de seg i ulike produksjoner innen musikk,<br />

TV, visuell kunst, litteratur og vitenskap.<br />

Utøvere, tekst, scenografi og kostymer: Showcase Beat Le Mot. Musikk: Thies Mynther. Koreografi:<br />

Minako Seki, Showcase Beat le Mot. Magi: Manuel Muerte. Konstruksjon: Christian Wenzel og Atia<br />

Trofimoff. Video: Catalina Fernandez. Lyd: Paul Ratzel. Lys: Ruprecht Lademann. Produksjons-<br />

management: Olaf Nachtwey. Co-produksjon: Hebbel am Ufer (Berlin), donaufestival.at, WUK Vienna<br />

og Pumpenhaus Münster. Støttet av: Governing Mayor Berlin - Senate Chancellery - cultural affairs og<br />

National Performance Network of the co-production fond from the Tazplan deutschland of the<br />

Kulturstiftung des Bundes. Illustrasjon: Ruth May.<br />

MARSTRAND<br />

volum III


MARSTRAND<br />

volum III<br />

a smith (uk/no)<br />

- all that is solid melts into air<br />

Fre 4. mars kl. 18 og lør 5. mars kl. 15 | Lille scene kr. 100<br />

<strong>Teater</strong>- og performanceskaper a smith kommer på årets Marstrandfestival med sin nye soloforestilling<br />

«all that is solid melts into air». Med sitt varemerke, en enkel og konverserende<br />

stil, ser han denne gangen nærmere på hvordan vår verden er i konstant endring. Tankene<br />

henledes videre til effektene av hvordan vi mennesker lever i dag.<br />

«all that is solid melts into air» er en mild meditasjon over vår eksistens, en stille protest for<br />

den merkelige verden vi lever i, en liten pause fra alt det som skjer utenfor. Det er en bønn om<br />

litt menneskelighet. En søken etter hva vi kan gjøre. Du og jeg. Vi. Sammen. Her og nå.<br />

Andy Smith har laget teater og performance under navnet a smith siden 2001, bl.a. solo-<br />

forestillingene «innvandrer» og «the next two days of everything». Han har også co-regissert<br />

de prisvinnende forestillingene «England, An Oak Tree» og «The Author» av Tim Crouch.<br />

«En engasjerende, tankefull og til en viss grad overraskende forestilling» – Irish Theatre<br />

Magazine om «the next two days of everything»<br />

«På mange måter er ikke dette teater slik vi vanligvis forstår det, samtidig, i de viktige<br />

elementene, er dette selve essensen.» – The Financial Times om «ENGLAND»<br />

Av og med: a smith. Co-produksjon: BIT <strong>Teater</strong>garasjen og <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>. Støttet av: Norsk Kulturråd.<br />

Mette Edvardsen (no/be) - <strong>Black</strong><br />

Fre 4. mars kl. 22 og lør 5. mars kl. 18 | Lille scene kr. 100<br />

«BLACK» er en soloforestilling om å få ting til å komme til syne. Rommet er tomt. Det er<br />

ingenting der. Gjennom ord og bevegelse vil en verden oppstå hvor utøveren fungerer som<br />

formidler mellom publikum og det som kommer til syne i rommet. Det er en forestilling i tid<br />

og rom hvor kun kroppen er fysisk tilstede. Kroppen utfører handlinger og håndterer usynlige<br />

objekter, samtidig som den hele tiden forsøker å bygge bro over det uovervinnelige gapet<br />

mellom tanke og erfaring, mellom her og der.<br />

Scenekunstneren Mette Edvardsen har gjestet <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> flere ganger tidligere, sist på<br />

fjorårets Marstrandfestival, og har jobbet internasjonalt gjennom flere år. Hun har tidligere<br />

vært danser for bl.a. Les Ballets C. de la B. i Belgia. Edvardsen utvikler stadig nye prosjekter,<br />

både under eget navn og i samarbeid med andre kunstnere.<br />

Av og med: Mette Edvardsen. Støttet av: Norsk Kulturråd. I samarbeid med: Kaaitheater/Brussel, WorkSpaceBrussel,<br />

Vooruit/Gent, Netwerk/Aalst. Co-produksjon: <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>.<br />

MARSTRAND<br />

volum III


MARSTRAND<br />

volum III<br />

Konsert: KTL (us/at) og<br />

Our love will destroy the world (nz)<br />

Fre 25. februar | BLÅ kr. 160<br />

Seminar ++<br />

KTL<br />

KTL er et musikalsk samarbeid mellom Peter Rehberg og Stephen<br />

O´Malley. Duoen ble opprinnelig startet for å lage musikken til den<br />

franske regissøren Gisèle Vienne og forestillingen «Kindertotenlieder»<br />

i 2006. Det viste seg raskt at duoen hadde mye mer å by på. KTL utviklet<br />

seg til å bli et band også utenfor denne konteksten, og har til<br />

nå gitt ut fire album og gjort en lang rekke konserter. I 2007 ble de<br />

bedt om å lage ny musikk til den klassiske stumfilmen «Körklaren»<br />

fra 1921 av Victor Sjöstrom. Dette førte videre til en invitasjon om å<br />

lage og fremføre musikk til filmen «L’aurore» av F.W. Murnau som en<br />

del av en temautstilling i Louvre.<br />

Our Love Will Destroy The World<br />

Campbell Kneale fra New Zealand<br />

er kjent for mange som Birchville<br />

Cat Motel, som gjennom en årrekke<br />

slapp et imponerende antall utgivelser.<br />

For et par år siden var tiden<br />

kommet for å legge ned prosjektet<br />

og Our Love Will Destroy The World<br />

så dagens lys.<br />

For billetter se: www.blaa.no<br />

Søndag 27. februar og lørdag 5. mars kl. 16 vil det være seminar i foajéen.<br />

Mandag 28. februar kl. 19 er det duket for første kveld med det nyoppstartede<br />

kunstarrangementet ++ i teatrets foajé. Informasjon og program kommer på<br />

www.blackbox.no. Gratis inngang.<br />

Billetter<br />

Billetter kan bestilles og kjøpes på www.billettservice.no, tlf. 815 33 133, Posten,<br />

Narvesen og 7-Eleven. Billetter kan også kjøpes i teatrets billettluke en time før<br />

forestillingsstart. Tlf. billettluke: 23 40 77 79. Etter utgått hentefrist blir alle<br />

reservasjoner slettet.<br />

For deg som er under 25 år koster alle våre billetter 100 kr. Billetter kan bestilles på<br />

Billettservice og på våre websider. Gyldig legitimasjon må medbringes i døren.<br />

Se www.blackbox.no for informasjon om øvrige moderasjonspriser.<br />

Billetter Marstrandfestivalen<br />

Det selges enkeltbilletter til alle forestillingene under festivalen. Du kan også kjøpe<br />

et festivalpass som gjelder fem valgfrie forestillinger til kr 500,-. Festivalpass og<br />

enkeltbilletter kjøpes og bestilles som ordinære billetter.<br />

Meld deg på vårt nyhetsbrev på www.blackbox.no og få informasjon om hva som<br />

skjer på teatret.<br />

<strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> | Marstrandgata 8 | 0566 Oslo | Tlf: +47 23 40 77 70<br />

E-post: blackbox@blackbox.no | Web: www.blackbox.no<br />

Ansvarlig utgiver: Jon Refsdal Moe. Redaksjon: Sara Wegge, Hedda G. Abildsnes og Jon Refsdal Moe.<br />

Grafisk design: Nina Magnus. Opplag: 2500. Trykk: Grimshei Trykkeri as. © <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> <strong>2011</strong>.<br />

Illustrasjon: Ruth May (Showcase Beat le Mot «1534»)


Foto: Gisèle Vienne<br />

www.blackbox.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!