Gido Kora er jordmor og tilhører Erbore-folket i ... - Kirkens Nødhjelp

#3 2008 

KVINNER 

SKAPER ENDRING 

Gido Kora er jordmor og tilhører Erbore-folket i Omo-dalen i Sør-Etiopia, 

hvor kjønnslemlestelse er del av en eldgammel tradisjon. Gido har 

gjennom en årrekke tatt imot utallige barn og hun har vært vitne til de 

enorme skadene tradisjonen medfører. I dag ser hun en endring hos 

folket. Les mer på side 4 og 5. 

STYRKE OG MOT BLANT IRAKS KVINNER s. 16–17 KONGO – VERDENS VERSTE STED FOR KVINNER s. 30–31

«Vold mot kvinner, koner og døtre, skyldes 

ulike maktforhold mellom kvinner og menn – 

kvinner blir sett på som menns eiendom.» 

VOLD MOT KVINNER ER 

EKTESKAPSBRUDD 

Innvevd i enhver historie om vold og mord knyttet til ressurskamp og etnisitet fi nnes 

historien om vold mot jenter og kvinner. Dette har altfor lenge blitt oversett og bagatellisert. 

Denne volden omfatter systematisk voldtekt som våpen i krig, tvangsarbeid og 

grusomheter mot familiemedlemmer. Kirkens Nødhjelp har de siste årene formidlet 

historier og dokumentasjon om dette fra blant annet Guatemala, Darfur, Balkan og Burma. 

Volden mot kvinner stopper imidlertid ikke når krigen er slutt og fredsavtalene undertegnet. 

Den føres videre i hjemmene. Like gammel og utbredt som krig er i menneskehetens 

historie, er vold og overgrep mot kvinner og barn i hjemmene. Vold mot kvinner, 

koner og døtre, skyldes ulike maktforhold mellom kvinner og menn – kvinner blir sett 

på som menns eiendom. Det er derfor soldater også kan ydmyke fi enden ved å voldta 

dens kvinner. Både voldtekt som våpen i krig og vold i nære relasjoner er brudd på 

menneskerettighetene til jenter og kvinner. De er kriminelle og straffbare handlinger. 

Da jeg besøkte Kongo, Burundi og Rwanda for et par måneder siden, snakket jeg både 

med kvinner som kunne fortelle om overgrepene, med Kirkens Nødhjelps samarbeidsorganisasjoner 

som organiserer krisesentre og rehabiliteringsprogrammer, med 

kolleger og med politiske, og ikke minst religiøse, ledere. Det er utrolig fl ott å være 

sammen med mennesker som midt i bestialiteten har kraft til å organisere programmer 

og iverksette tiltak som kan gjenreise ødelagte menneskeliv. 

Helt sentralt i samtalene med de religiøse lederne var spørsmålet om hvordan de som 

sjelesørgere og normsettere taler om ekteskapet i møte med voldsbruk i hjemmene. 

Religiøse institusjoner spiller en viktig rolle ved inngåelse av ekteskap, og de er rådgivere 

for ektefolk. Mennesker fra voldsutsatte hjem søker ofte religiøse fellesskap og 

opplevelser for trøst og kraft. Men tør religiøse ledere i sin veiledning holde fram at 

ekteskapet er brutt når en av ektefellene utøver vold og brutalitet? Ekteskapsbruddet 

skjer ikke når en kvinne har fl yktet til et krisesenter for beskyttelse. Bruddet skjer når 

volden utøves. Derfor må kirkene og andre religiøse institusjoner som ansvarsbærere 

være de første som legger til rette for at kvinner som fl ykter fra slike ekteskap, får en 

trygg framtid frigjort fra mannens voldsherredømme. I tiden som kommer, blir det en 

viktig oppgave for Kirkens Nødhjelp å bidra til at slike alternativer etableres av trosbaserte 

organisasjoner. 

Atle Sommerfeldt 

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp 

Ansvarlig utgiver: Kirkens Nødhjelp Ansvarlig redaktør: Konst. kommunikasjons- og innsamlingssjef Liv Hukset Wang 

Seksjonsleder informasjons- og fasteaksjonsseksjonen: Heidi B. Bye Bidragsytere i dette nummeret: Ingvild Dahle, Laurie 

MacGregor, Atle Sommerfeldt, Unni Anita Skauen, Saeeda Hashemi Dawar, Jostein Havik Eriksen, Marit Aspaas, Ida Berge, 

Cathrine Haugeli Halvorsen, Bodil Michelsen, Unni Grevstad, Rina Narasimhan, Gunnar Kartveit, Anette Os, Åste Dokka, Håkon 

Eikesdal, Hege Opseth, Bente Bjercke, Arne Grieg Riisnæs Grafi sk design: Identicon as 

Trykk: Nr1 Trykk ISSN: 1503-9862 Adresse: Pb 7100, St Olavs Plass, 0130 Oslo 

Telefon: 22 09 27 00 E-post: nca-oslo@nca.no Gavekonto: 1594 22 87248 

Ettertrykk med kildeangivelse anbefales. Magasinet trykkes på papir som tilfredsstiller kravene for Svanemerking. 

Forsidefoto: Anette Os 

NORAD støtter Kirkens Nødhjelps arbeid for en rettferdig verden. 

2 KIRKENS NØDHJELP MAGASINET #3 2008 

aktuelt 

Får støtte av 

kulturrådet 

I anledning Kirkens Nødhjelps 60-årsjubileum 

ble det besluttet at dokumentene i 

det gamle arkivet skal ryddes, merkes og 

avleveres Riksarkivaren. Materialet, som er 

datert fra 1947 til 2002, består av avtaler, 

kontrakter, rapporter og annet av historisk 

interesse. Etter avlevering vil materialet 

være Riksarkivarens eiendom og underlagt 

gjeldende regler for historisk materiale. I 

forbindelse med avleveringen har Norsk 

Kulturråd vedtatt å gi Kirkens Nødhjelp et 

tilskudd tilsvarende 30% av prosjektbudsjettet. 

- Dette er et solid bidrag og en anerkjennelse 

av viktigheten av det arbeidet som 

gjøres i Kirkens Nødhjelp, sier Hanne-Marie 

Kaarstad, administrasjonssjef i Kirkens 

Nødhjelp. Her er Kirkens Nødhjelps første 

arkivskap. Foto: Ida Berge/Kirkens Nødhjelp 

BI-studenter fi kk 

geiter 

Gaven til over 500 BI-studenter som deltok på 

Næringslivsdagen 26. februar i regi av Handelshøgskolen 

BI i Trondheim, bestod i år av geiter 

fra Kirkens Nødhjelps nettbutikk. Studentene 

mottar tradisjonelt gaver denne dagen, men i år 

ønsket arrangøren å prøve noe nytt, og ideen om 

gaver som forandrer verden kom opp. – Vi har 

fått utelukkende positive tilbakemeldinger fra 

studentene – noe som tyder på at de synes det er 

fi nt å kunne hjelpe andre, sier Ingrid Stensønes, 

som satt i arrangementskomiteen. 

Verdens kvinner gjennom 

kameralinsen I perioden 26. april–13. mai kunne kunstinteresserte se kunstfotograf Sibylle Schorlemmer Schlotters 

fotoutstilling Verdens kvinner gjennom fi re årtier på Rådhusgalleriet i Oslo. Bildene er et resultat av den 

tyske fotografens reiser verden over, og viser kvinner i ulike kulturer og sosiale situasjoner. Utstillingen 

ble gjennomført i regi av Norske Kvinners Sanitetsforening, med støtte fra Kirkens Nødhjelp. – Ved å 

støtte utstillingen ønsker vi å løfte frem mangfoldet og styrken som verdens kvinner representerer, sier Thora 

Holter, spesialrådgiver for kjønn og utvikling i Kirkens Nødhjelp. Her ser vi fra åpningen av utstillingen 

den 25. april, der utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp Anne Kristin Sydnes deltok. Oppe til høyre ser vi Sibylle 

Schorlemmer Schlotters. Foto: Knut Neerland 

?SPØR GENERAL- 

SEKRETÆREN 

Kjære Atle Sommerfeldt. 

Jeg har støttet opp om Changemaker og 

Kirkens Nødhjelps politiske kampanje Ingen 

norske kuler på avveie – norske kuler må 

merkes fordi jeg mener dette er krav som er 

helt vesentlige å stille regjeringen for å sikre 

at Norge ikke bidrar med våpen og ammunisjon 

til områder med krig og konfl ikt. Men hva 

skjer egentlig videre med kampanjen nå? 

Hilsen Mari C. P. Nilsen 

Foto: Sibylle Schorlemmer Schlotter 

Brasil-kompetanse i Haiti 

Kirkens Nødhjelps prosjekt blant den fattige befolkningen 

i Haitis hovedstad gjennomføres av den brasilianske organisasjonen 

Viva Rio. Nå har Kirkens Nødhjelp fått 10 millioner 

i støtte fra UD til prosjektet. 

– Vi er svært glade for at Utenriksdepartementet anerkjenner 

dette arbeidet ved å bevilge 10 millioner kroner til 

å videreføre prosjektet, sier Johan Hindahl, leder i Kirkens 

Nødhjelps seksjon for Latin Amerika, Europa og Globale 

Programmer. 

Prosjektet drives i den fattige bydelen Bel Air i Haitis 

hoved stad Port-au-Prince, og innebærer forbedret vannforsyning, 

avfallshåndtering, aktivisering av kvinner i blant 

annet helse arbeid og arbeid mot vold i hjemmet. Videre 

aktiviserer prosjektet barn og ungdom i forhold til lokal 

utvikling, og fasiliteter forholdet mellom lokalsamfunn, 

politiet og lokale ledere. 

Her ser vi et slumområde i Bel Air. Foto: Paul Henriksen/Kirkens Nødhjelp 

PS: Les mer om prosjektet i Bel Air på side 22 og 23. 

Hjelpen kommer fram i Niger 

Underslag ved det lokale kontoret til Kirkens Nødhjelps søsterorganisasjon 

HEKS blir nå tilbakebetalt, og kommer den opprinnelige 

målgruppen til gode. 

Sommeren 2005 samlet Kirkens Nødhjelp inn penger til sult rammede i 

Niger. Pengene skulle gå til ernæringssentre for barn i Tahoua-distriktet. 

Høsten 2007 ble det oppdaget et underslag ved den sveitsiske søsterorganisasjon 

HEKS sitt lokale kontor i Niger, som forvaltet pengene. 

Kirkens Nødhjelp brukte egne midler til dette prosjektet, og 58 prosent 

av disse midlene, tilsvarende 800 000 kroner, ble underslått. 

HEKS politianmeldte forholdet, og personen som sto bak under slaget 

er fengslet siden november 2007. Rettssaken går fortsatt i rettssystemet 

i Niger. HEKS har erkjent fullt erstatningsansvar for de tapte 

midlene, og tilbakebetaler summen i sin helhet til Kirkens Nødhjelp. 

I januar i år ble det gjennomført en ekstern evaluering av HEKS sine 

prosjekter i Niger. Rapporten konkluderer med at det fortsatt er behov for 

ernæringstiltak i Tahoua-distriktet. Den konkluderer også med at ingen 

av de lokale partnerorganisasjonene har noe med underslaget å gjøre. 

Pengene HEKS tilbakebetaler, går til de opprinnelig planlagte 

ernæringstiltakene i Niger. Innsamlingen var øremerket sultrammede 

i Niger, og Kirkens Nødhjelp er derfor forpliktet overfor giverne til å 

sørge for at pengene går til dette formålet. 

Kjære Mari C. P. Nilsen 

Først av alt: Takk for at du er med oss og støtter opp om denne viktige kampanjen! 

Kampanjen er nå avsluttet, og vi har overlevert hele 13 500 underskrifter til nærings- og 

handelsminister Dag Terje Andersen. Nå forventer vi at regjeringen, og spesielt nærings- 

og handelsdepartementet, viser ansvar som eier i en av verdens største ammunisjonsprodusenter 

og går inn for å sikre at deres ammunisjon ikke havner på avveie, uansett 

hvor i verden produksjonen foregår. Vi håper også at det norske regelverket for våpeneksport 

skal bli strengere, slik at norsk ammunisjon ikke kan havne i udemokratiske 

regimer som bryter menneskerettighetene. Blant annet håper vi at det framover vil stilles 

krav til sluttbrukererklæringer. 

Hilsen generalsekretær Atle Sommerfeldt 

STILL DINE SPØRSMÅL OM KIRKENS NØDHJELPS ARBEID TIL GENERALSEKRETÆR ATLE SOMMERFELDT PÅ E-POST: knmagasinet@nca.no 

#3 2008 KIRKENS NØDHJELP MAGASINET 3

ETIOPIA 

Samtaler i 

Omo Valley 


I Etiopia: 

Anette Os (tekst og foto) 

Erboro og Cias sønn overlevde så vidt etter en vanskelig fødsel. – Jeg har 

med mine egne øyne sett hvilke alvorlige konsekvenser kjønnslemlestelse kan 

medføre, sier Erboro. 

i har lært at kjønnslemlestelse kan 

være farlig. Det har jeg også kjent på 

min egen kropp, sier Ciao Arballe, en 

30 år gammel Tsamai-kvinne. 

Ciao ble giftet bort til en mann fra Erbore-folket, 

der kjønnslemlestelse er vanlig når man blir 

giftet bort. Mannen hennes valgte at hun skulle 

utsettes for inngrepet, og dette ble gjort på 

bryllupsdagen. – Det var utrolig smertefullt, og 

jeg ble liggende syk i lang tid. Da sårene helet, 

ble det igjen problemer under fødselen, ettersom 

jeg hadde grodd nesten helt igjen, forteller 

Ciao. Etter inngrepet var det kun et lite hull 

igjen, der urin og menstruasjon kunne passere. 

Hullet var ikke stort nok til et lite barn. Men 

barnet overlevde utrolig nok. 

– Hvis det var opp til meg, hadde vi sluttet 

med denne tradisjonen. Både mitt barns og mitt 

eget liv ble satt i fare på grunn av den. Men det 

er folkets stemme som teller, og det må være 

enighet i gruppen om dette, sier Ciao. 

Hun forteller at mange kvinner selv velger å 

utsette seg for inngrepet, fordi moren og bestemoren 

har gjort det før dem, og de ønsker å være 

som dem. I tillegg vil ikke menn ha kvinner som 

ikke er kjønnslemlestet, og det innebærer stor 

skam å gå ugift. Nå er denne tradisjonen likevel 

i ferd med å endre seg. 

BESLUTNINGSPÅVIRKNING FRA Kirkens Nødhjelp, 

Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) 

og Mekane Yesus-kirken, samt fra andre organisasjoner 

de siste 20 årene, gjør at lederne i 

de etniske minoritetsgruppene nå lytter til argumentene 

mot skikken. Målet er å oppnå en 

holdningsendring til kjønnslemlestelse og barnedrap, 

fordi disse tradisjonene bryter jenter, 

kvinner og barns rettigheter. 

Gido Kora er jordmor i Erbore-folket, og hun 

kan fortelle om en ny metode: 

– Tidligere fjernet vi både indre og ytre 

kjønnslepper, i tillegg til klitoris, og sydde 

igjen. I dag har vi gått over til å fjerne klitoris. 

Dette skal gi mindre smerter ved fødsel, og på 

den måten kan vi beholde tradisjonen. 

Kjønnslemlestelse tilhører en eldgammel tradisjon hos Erbore-folket, og 

Tsamai-folket har tatt livet av barn de mener bringer ulykke til stammen. 

Nå diskuterer folkegruppene i Omo-dalen i Sør-Etiopia tradisjonene 

sammen med en veileder. Kirkens Nødhjelp støtter samtalegruppene. 

Mingi: Hero Gatcho tok imot et barn som folket mente ville bringe ulykke. I dag er barnet syv år gammelt, og ingen ulykke rammet 

lokalbefolkningen. 

Gido Kora er jordmor i Erbore-folket. Hun erfarer at 

tradisjonen rundt kjønnslemlestelse nå er i ferd med 

å endre seg. 

BARNEDRAP ER en annen tradisjon de etniske 

minoritetene diskuterer i samtalegruppene. De 

er opptatte av å beskytte folkets kulturelle identitet, 

men samtidig er de i ferd med å få kjennskap 

til og forståelse for barns rettigheter. Dette regner 

Kirkens Nødhjelp som et steg i riktig retning. 

Tsamai-folket tror at barn som får de øverste 

melketennene før de nederste, barn født utenfor 

ekteskapet og tvillinger bringer ulykke – «mingi» 

– til hele lokalsamfunnet. Når et «mingi-barn» 

blir født, forventes det at foreldrene skal drepe 

det. Gjøres ikke dette, kan de bli utstøtt fra 

lokal samfunnet som straff. 

Nå går likevel lederne i Tsamai-folket med på å 

la barna leve. Men de må bort fra lokalsamfunnet, 

så de blir gitt til myndighetene eller frivillige 

som tar seg av dem. Hero Gatcho er en av 

veilederne i undervisningsprosjektet, og tilhører 

Tsamai-folket. Han har sett tegn til holdningsendringer: 

– Jeg har en liten gutt som skulle blitt drept. 

Men i dag er han syv år gammel, og akseptert 

av de andre. De ser nå at ingenting fælt skjedde; 

det ble verken tørke eller sult. 

ELSA LINDTJØRN HAR jobbet i Omo-dalen i 

rundt 20 år, og er jordmor av yrke. Hun har 

jobbet som utsending fra NLM og Mekane 

Yesus-kirken, men de siste to-tre årene har hun 

jobbet for Kirkens Nødhjelp, med spesiell fokus 

på samtaleprogrammet. – Det tar tid, men vi ser 

nå en åpenbar holdningsendring. Kvinnene har 

kommet mer til orde. I begynnelsen fi kk de ikke 

engang være med på møtene, det får de nå. Og 

i dag blir voldtekt straffet. Praksisen rundt 

kjønnslemlestelse har også endret seg, og dette 

er et steg i riktig retning. Det er dessuten en 

økende bevissthet rundt barnedrap. 

Nå har etiopiske myndigheter begynt å engasjere 

seg. De truer med å straffe både de som 

utfører inngrepet, og de som har blitt kjønnslemlestet. 

I dag kan man få opptil to års fengsel 

for dette. – Når vi får landets lov til å gjelde, ser 

vi at folk våkner, forteller Elsa. 

Respons: Elsa Lindtjørn spør folket om hva de synes 

om samtaleprogrammet. – Vi ønsker ikke å fortsette 

med barnedrapene. Samtalegruppene gjør det lettere 

for å diskutere dette, er responsen hun får. 


BURMA 

Kirkens Nødhjelp var raskt på plass med livsviktig nødhjelp da syklonen Nargis 

rammet Burma i begynnelsen av mai. 2,5 millioner burmesere vil ha et omfattende 

behov for hjelp i lang tid framover. – Folket i Burma trenger all den støtte de 

kan få, sier Atle Sommerfeldt, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. 

Katastrofehjelp 

til Burma 

Mer enn 130 000 mennesker er døde eller savnet 

etter at syklonen Nargis feide innover Burma 2. 

og 3. mai. Et tall som med stor sannsynlighet vil 

stige. FN anslår at rundt 2 millioner mennesker 

er uten husly. Enda fl ere er avhengige av hjelp 

– for å komme seg tilbake til livet. 

– Dette er en katastrofe av et enormt omfang. 

Når så mange mennesker har mistet sine kjære, 

sine hjem, sine livsgrunnlag – alt, så sier det seg 

selv at det burmesiske folk vil ha et omfattende 

behov for hjelp i lang tid fremover, sier Atle 

Sommerfeldt. 

FÅ DAGER ETTER at syklonen rammet, var 

Kirkens Nødhjelp i gang med å kartlegge 

områdene for katastrofeinnsats. Sammen med 

partnere i Det internasjonale Kirkens Nødhjelp 

(ACT), delte man samtidig ut den første livsnødvendige 

nødhjelpen i form av drikkevann 

og medisiner, samt plastpresenninger. Gjennom 

lokale partnere har Kirkens Nødhjelp videre 

bidratt til husly, ris, medisinsk behandling og 

psykososial støtte til et stort antall mennesker 

i de hardest rammede områdene. 

Seks tonn nødhjelpsutstyr ble sendt fra Norge, 

en fl ylast som blant annet inneholdt vannrenseanlegg, 

vanntanker, tappestasjoner og hygieneartikler 

som enkle latriner og såpe. 

– Etter en katastrofe som dette, er trygt 

drikke vann et helt prekært behov, og utstyret 

som Kirkens Nødhjelp sendte, gir rent drikkevann 

for opptil 40 000 mennesker i døgnet, sier 


MARGRETHE VOLDEN, Kirkens Nødhjelps 

område representant i Sør-Asia, kom til landet 

bare tre dager etter at syklonen inntraff, på en 

lenge planlagt tur. Som en av svært få internasjonale 

hjelpearbeidere fi kk hun tidlig se syklonens 

dødelige herjinger på nært hold. 

– Landsbyer var totalt ødelagt, så godt som 

tilintetgjort. Overalt fl øt døde mennesker og dyr. 

Langs elvebreddene så jeg at folk vasket seg og 

pusset tennene i det samme vannet. Jeg så ting 


Tekst: Arne Grieg Riisnæs, agr@nca.no 

Foto: Kirkens Nødhjelp 

Rundt to millioner mennesker er husløse etter 

at syklonen rammet Burma i begynnelsen av mai. 

Rismarker og såkorn er ødelagt av de enorme vannmassene, 

og Kirkens Nødhjelp frykter nå at matmangel 

og hungersnød vil prege Burmas framtid. 

som er vanskelig å beskrive. Kvinner og menn, 

barn. De var knust. Mens andre var druknet. 

Det var forferdelige inntrykk som sitter i en, 

sier Volden. 

På tross av de voldsomme opplevelsene, og et 

regime som lenge nektet enhver form for internasjonal 

hjelp, er hun opptatt av håpet og tapperheten 

hos det burmesiske folket. 

– Selv om internasjonale hjelpearbeidere lenge 

ikke slapp til i de hardest rammede områdene i 

det hele tatt, så må ikke det overskygge at det 

er tusenvis av burmesere som driver en imponerende 

hjelpeoperasjon i områdene. 

FAKTA 

SYKLONEN NARGIS 

Den 3. og 4. mai slo syklonen Nargis inn 

over Irrawaddy-deltaet vest i Burma. 

Deretter dro den videre nordøst, 

gjennom landets største by Rangoon 

og mot Thailand. 

De offi sielle dødstallene ligger på 

vel 130 000, men mye tyder på at de 

endelige tallene vil bli langt høyere. 

FN anslår at mellom 1.6 og 2.5 millioner 

mennesker er husløse. Enorme områder 

med dyrket mark, livsgrunnlaget 

for hundretusener – om ikke millioner 

– av mennesker er ødelagt. 

Margrethe Volden, Kirkens Nødhjelps områderepresentant i Sør-Asia, kom til landet bare tre 

dager etter at syklonen inntraff. Som en av svært få internasjonale hjelpearbeidere fi kk hun tidlig 

se syklonens dødelige herjinger på nært hold. 

SOM ET STRAKSTILTAK bevilget Kirkens Nødhjelp 

250 000 kroner fra egen katastrofekonto 

etter at syklonen rammet. Organisasjonen samarbeider 

også tett med Utenriksdepartementet 

om midler til både katastrofehjelp og langsiktig 

nødhjelpsinnsats. 

– Uten tilgang på livsnødvendig nødhjelp vil 

de allerede høye tallene på omkomne og skadede 

stige kraftig. Rismarker og såkorn er ødelagt 

av de enorme vannmassene, og vi frykter nå at 

matmangel og hungersnød vil prege Burmas 

framtid, sier Anne Kristin Sydnes, utenlandssjef 

i Kirkens Nødhjelp. 

I tillegg til eget arbeid og egen innsamling, er 

situasjonen i Burma så prekær at Kirkens Nødhjelp 

valgte å gå sammen med de største humanitære 

organisasjonene i Norge for å samle inn 

penger til syklonofrene i Burma. 

– På grunn av de enorme ødeleggelsene, og den 

desperate nøden, vil det være stort behov for 

hjelp i lang tid fremover. Folket i Burma trenger 

all den støtte de kan få, sier Atle Sommerfeldt. 

 

FAKTA 

KIRKENS NØDHJELP I BURMA 

Seks tonn nødhjelpsutstyr ble sendt fra Norge, 

en fl ylast som blant annet inneholdt vannrenseanlegg, 

vanntanker, tappestasjoner og hygieneartikler 

som enkle latriner og såpe. Utstyret gir 

rent drikkevann til 40 000 mennesker i døgnet. 

Sammen med partnere i Det internasjonale 

Kirkens Nødhjelp (ACT), har Kirkens Nødhjelp 

distribuert livsnødvendig nødhjelp som drikkevann 

og medisiner, samt plastpresenninger. 

Gjennom lokale partnere har Kirkens Nødhjelp 

bidratt til husly, ris, medisinsk behandling og 

psykososial støtte til et stort antall mennesker 

i de hardest rammede områdene. 

Like etter at syklonen inntraff, tok Det norske 

Baptistsamfunn kontakt med Kirkens Nødhjelp 

om felles innsats for de nødlidende. Mange 

burmesiske fl yktninger i Norge er baptister, og 

utfordrer i disse dager burmesere i Norge og 

kirkefolk ellers til felles innsats. 

Sammen med partnere i Det internasjonale Kirkens 

Nødhjelp (ACT), delte Kirkens Nødhjelp ut den første 

livsnødvendige nødhjelpen i form av drikkevann og 

medisiner, samt plastpresenninger bare få dager 

etter at syklonen rammet. 

NB: 

Ønsker du å gi et bidrag til nødhjelpsarbeidet 

i Burma, benytt konto 100 

(nett/telegiro 1602 40 26535). 


PORTRETTET 

Tekst: Marit Aspaas, marit.aspaas@nca.no 

Foto: Håkon Eikesdal 

På menneskehetens 

side 

Hva har en saksbehandler i Kirkens Nødhjelp og en 

skuespiller på Det Norske Teatret til felles? 

il vanlig er det kanskje ikke så mye som 

binder dem sammen – Kaia Varjord, 

skuespiller på Det Norske Teatret, og 

Gudrun Bertinussen, programkoordinator 

for Midtøsten ved Kirkens Nødhjelps 

hoved kontor i Oslo. Men en monolog som gikk 

på Det Norske Teatrets prøvesal i vinter, sørget 

for at de to unge kvinnenes veier krysset hverandre. 

Kaia Varjords monolog-debut på scenen, 

«Mitt namn er Rachel Corrie», etterlot dype inntrykk 

hos skuespilleren. Samtidig minnet monologen 

Kirkens Nødhjelps Midtøsten-koordinator 

på sterke opplevelser fra en tid i Gaza. De to har 

mye å prate om når de møtes til samtale i kantinen 

på Det Norske Teatret. 

SANN HISTORIE. «Mitt namn er Rachel Corrie» 

er en sann historie om den engasjerte amerikanske 

jenta som i 2003 mistet livet i fl yktningleiren 

Rafah, sør på Gazastripen. Hun ble overkjørt av 

en israelsk bulldoser da hun stilte seg foran den 

for å forsøke å beskytte huset til doktor Nasrallah, 

som hun bodde hos. Huset skulle rives, og 

familien risikerte å miste alt de eide. I tiden da 

Rachel Corrie var i Rafah, ble fl ere hundre sivile 

hus revet av sikkerhetsgrunner av det israelske 

militæret. Manuset til monologen er skrevet på 


grunnlag av Rachel Corries egne dagbøker og 

e-brev til familie og venner. Stykket er ingen 

balansert fremstilling av konfl ikten i Midtøsten. 

Følgende står skrevet om stykket på Det Norske 

Teatrets hjemmeside: «Det er meir eit fortvila 

skrik frå eit ungt følsamt sinn om rettferd og 

humanitet i ei vond og kaotisk verd.» 

Skuespillet har høstet både kritikk og ros etter 

premieren i London i 2005. Kritikerne hevder 

blant annet at stykket fremmer palestinsk propaganda. 

Kaia er ikke bekymret for den kritikken, 

og mener det var tilfeldig at den unge jenta 

Rachel Corrie havnet akkurat i Palestina. 

– Budskapet i stykket handler om å beskytte 

de svake mot de sterke. Man må få lov til å snakke 

om et folk som har det vondt, uten derfor å bli 

oppfattet som motstander av de andre, sier Kaia, 

som gikk til oppgaven med en nøytral holdning, 

som hun mener hun fortsatt har. 

– Jeg tror Rachel Corrie var på menneskehetens 

side, og det er jeg også, sier Kaia. 

BRUTAL HVERDAG. Gudrun tror Rachel Corrie 

var uforberedt på det som møtte henne i Gaza. 

– Jeg tror Rachel Corrie fi kk et stort sjokk 

da hun kom til fl yktningleiren og fi kk møte den 

brutale hverdagen der. Det var nok ikke det hun 

forestilte seg at arbeid for en rettferdig verden 

skulle innebære. Virkeligheten i krigssoner kan 

man ikke forberede seg på, sier Gudrun, som vet 

hva hun snakker om. I fi re år arbeidet hun for 

Norsk Folkehjelp i Gaza, i samme område som 

Rachel Corrie bodde i. Hun møtte også Rachel 

Corrie ved én anledning, og kjente fl ere av hennes 

venner og bekjente. 

Nettopp fordi Gudrun kjenner historien bedre 

enn de fl este, var hun skeptisk til teaterstykket 

før hun hadde sett det. 

– Jeg tenkte at jeg ville bli provosert over noe, 

at fremstillingen skulle være feil, og at jeg ikke 

skulle kjenne meg igjen. Men jeg fant faktisk 

ingenting som jeg ville gjort annerledes, forteller 

Gudrun, som selv har jobbet mye med formidling 

av Midtøsten-problematikken, og opplevd 

at det kan være tungt å nå frem med informasjon, 

også med selvopplevde historier. 

Historien om Rachel Corrie har gjort dypt 

inntrykk på skuespiller Kaia Varjord. 

«Jeg har stilt utrolig mange dumme spørsmål! Men jeg har 

måttet lære hele historien. Ofte gjør man research fordi man må, 

men mitt engasjement for dette temaet er genuint.» Kaia Varjord, skuespiller 


PORTRETTET 

«Man ønsker å ha en oppfatning av at ting går fremover. Men folk går til grunne, og situasjonen på Gaza er mye verre nå enn den var i 2003. 

Folk dør på andre måter enn ved å bli skutt. De har ikke mat, medisiner eller skolegang.» Gudrun Bertinussen, programkoordinator i Kirkens Nødhjelp 

Historien om Rachel Corrie har gjort dypt inntrykk på skuespiller Kaia Varjord. 

– Folk har hørt det før, og man kan ikke påtvinge 

folk meninger. Man må bruke nye arenaer for 

å nå fram. Ofte må folk erfare noe for å forstå 

det. Teatret er visuelt og gjør det mulig for folk 

å erfare på en annen måte enn gjennom for eksempel 

skriftlig kommunikasjon. Derfor var det 

en lettelse å se historien om Rachel Corrie formidlet 

på denne måten, mener Gudrun. 

Kaia er enig når det gjelder teatrets fortrinn som 

kommunikasjonsform. 

– Veldig mange klarer ikke å ta inn over seg 

det de ser på Dagsrevyen. Man beskytter seg mot 

medieverdenen. Jeg har fått tilbakemeldinger 

fra publikummere som sier de har diskutert hva 

de kan ofre i sitt eget liv etter å ha sett stykket. 

Da har vi nådd fram med et budskap, sier Kaia. 

Reaksjonene etter stykket har vært mange, og 

de har nesten utelukkende vært positive. 

Kaia husker spesielt godt en e-post hun fi kk fra 

en skoleelev. Eleven skrev: «Dette må jo ha forandret 

deg, Kaia. Det har forandret meg!» Og 

stykket om Rachel Corrie har faktisk forandret 

den unge skuespilleren. 

– Jeg var lite opplyst før jeg begynte å jobbe 

med dette stykket. Veldig lite opplyst, innrøm- 


mer Kaia, og legger til at hun har hatt sin periode 

med palestinaskjerf i ungdommen, uten at 

hun kunne forklare hvorfor hun gikk med det. 

EKTE ENGASJEMENT. For å forberede seg til 

stykket har Kaia nedlagt et utall timer med research, 

mye mer enn til et vanlig stykke. 

– Jeg har stilt utrolig mange dumme spørsmål! 

Men jeg har måttet lære hele historien. Ofte gjør 

man research fordi man må, men mitt engasjement 

for dette temaet er genuint, presiserer 

Kaia. Da forberedelsene til stykket var i gang, 

begynte Kaia å pløye aviser kun for å lese stoff 

om Israel og Palestina. 

Teaterpublikum vil kanskje kjenne seg igjen 

i det å ha manglende kunnskaper om Israel 

og Palestina. Oppsetningen av «Mitt namn er 

Rachel Corrie» på Det Norske Teatret begynner 

med en video der Kaia Varjord blir intervjuet 

som seg selv før forberedelsene til stykket begynte. 

Her avslører hun overfl adisk innsikt i 

Israel-Palestina-spørsmålet. 

– Jeg tror dette innslaget hvor «Kaia inn rømmer 

at hun er dum», kanskje når frem til de i teater- 

salen som ikke kan noe om temaet på forhånd. 

Forhåpentligvis får det folk til å senke skuldrene 

og tenke at dette er noe de kan være med på, 

forklarer Kaia. 

Ett av spørsmålene stykket reiser, er om man er 

villig til å dø for en sak man tror på. Kaia mener 

historien godt kunne vært fortalt uten at Rachel 

Corrie hadde blitt drept. 

– Men alle som var der, risikerte jo livet. Jeg tror 

Rachel Corrie tenkte at bulldoseren ville stoppe 

hvis hun bare var sterk nok og ble stående, 

mens føreren av bulldoseren tenkte at hun ville 

fl ytte seg, sier Kaia. 

Gudrun tror ikke Rachel forsto hvor stor risiko 

hun tok, og at hun faktisk kunne bli drept. 

– Rachel skrev selv i en e-post at det var som å 

være med i en fi lm, at virkeligheten i Gaza var 

så uvirkelig. 

BLE SKYTESKIVE. Dagen da Rachel ble drept, 

var i opptakten til Irak-krigen, som brøt ut fi re 

dager senere. Gudrun tror Rachel Corrie følte 

et kjempeansvar for menneskene rundt seg, 

og fryktet at situasjonen i Gaza ville komme i 

skyggen av Irak-krigen. 

– Rachel tok på seg en byrde, og greide ikke å 

se at hun burde reise, mener Gudrun, som selv 

opplevde krigen på kroppen i tiden i Gaza. 

Etter drapet på Rachel Corrie sluttet hun å bruke 

arbeidsvesten fra Norsk Folkehjelp, fordi den 

ikke lenger ga trygghet. 

– Jeg følte meg mer som en skyteskive. Det hjalp 

oss ikke lenger å være synlig, forteller hun. Gudrun 

er forsiktig med å være optimistisk når det 

gjelder Gazas fremtid. 

– Man ønsker å ha en oppfatning av at ting går 

fremover. Men folk går til grunne, og situasjonen 

på Gaza er mye verre nå enn den var i 2003. 

Folk dør på andre måter enn ved å bli skutt. De 

har ikke mat, medisiner eller skolegang, sier 

programkoordinatoren til en lyttende skuespiller. 

UT PÅ REISE. I løpet av samtalen i kantinen 

på Det Norske Teatret har Kaia fått Gudruns 

visittkort. Kaia har nemlig ikke vært i Israel og 

Programkoordinator Gudrun Bertinussen ble positivt overrasket over 

«Mitt namn er Rachel Corrie». –Jeg ville ikke forandret på noe, sier hun. 

Over til venstre: Kaia Varjord blir svært engasjert av å diskutere 

historien om Rachel Corrie. 

Palestina ennå, selv om hun har hatt lyst til det. 

– Det lot seg dessverre ikke gjøre i den hektiske 

prøveperioden, men nå planlegger jeg å reise 

snart. Jeg må jo det, fastslår Kaia, som får tips 

på veien av Kirkens Nødhjelps egen Midtøstenkjenner. 

Og det er ennå ikke for sent å ta erfaringene 

fra en reise med seg på scenen, selv om «Mitt 

namn er Rachel Corrie» har hatt siste forestilling 

på Det Norske Teatret. Til høsten skal Kaia 

på Norgesturné i rollen som Rachel Corrie. Og i 

april ble stykket spilt inn til bruk i Radioteatret 

i november. Kaia gleder seg. 

– Lykke til på turneen, sier Gudrun, før hun går 

ut av teatret og tilbake til Kirkens Nødhjelps 

hovedkontor, for igjen å ta fatt på det daglige 

kontorarbeidet i tjenesten for en mer rettferdig 

verden. 

FAKTA 

KIRKENS NØDHJELP I ISRAEL 

OG PALESTINA 

Kirkens Nødhjelp samarbeider med de palestinske 

kirkene om utdanning og helsetilbud i det pale stinske 

området. Det gis støtte til skoler drevet av 

Den evangelisk lutherske kirken i Det hellige land, 

og til sykehus drevet av Det lutherske verdensforbund. 

I Gaza støtter Kirkens Nødhjelp yrkesskoler 

og helsearbeid drevet av Kirkerådet i 

Midtøsten og deres avdeling for tjenester for 

palestinske fl yktninger. I tillegg gis det nødhjelpsstøtte 

til Al Ahli Arab-sykehuset i Gaza by som 

drives av Den episkopale kirke i Jerusalem. 

Kirkens Nødhjelp arbeider for fred og forsoning 

sammen med israelske organisasjoner: Rabbinere 

for Menneskerettigheter, kvinneorganisasjonen 

Bat Shalom, og foreldreorganisasjonen Parents 

Circle – hvor pårørende på begge sider av konfl ikten 

arbeider sammen for forsoning. 


FASTEAKSJONEN 2008 Tekst: Cathrine Haugeli Halvorsen, cathrine.haugeli.halvorsen@nca.no 

andakt 

Desmond Tutu utfordret og oppfordret 

Fastetiden ble i Oslo innledet med gudstjeneste i Trefoldighetskirken, hvor erkebiskop og 

fredsprisvinner Desmond Tutu i sin preken oppfordret til å støtte Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. 

- Gud har ingen andre enn deg, deg og deg til å beskytte Guds barn og de som roper etter fred, 

rettferdighet og frihet. Og Gud sier: «Vær så snill. Hjelp meg». Støtt Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. 

Tutus deltakelse og støtte til fasteaksjonen ga inspirasjon, og ble en fl ott inngang til fastetiden for 

alle fremmøtte. Etter gudstjenesten innviet Tutu kapellet i Kirkens Nødhjelps lokaler. 

Foto: Cathrine Haugeli Halvorsen/Kirkens Nødhjelp 

Lokale innsamlingsresultater 

oppdateres jevnlig 

på våre nettsider – følg med! 

www.kirkensnodhjelp.no 


BYGGE GUDS RIKE 

Vi lever vårt liv i spennet mellom realitet og drømmer, i avstanden mellom 

virkelighet og idealer. For de fl este her i landet er ikke den avstanden større enn at 

vi av og til skammer oss, kommer opp i ubehagelige situasjoner og dilemmaer eller 

får håpene våre knust. Andre steder betyr avstanden oftere at mennesker sulter, 

dør av ubetydelige sykdommer, rammes av naturkatastrofer eller maktesløse 

må fi nne seg i politikkens og økonomiens nådeløse konjunkturer – i ytterste 

konsekvens med den tidlige død som resultat. 

Bibelen gir oss visjoner om en annen virkelighet – om en verden som ikke kjenner 

urettferdighet, maktmisbruk, synd, sykdom, krig, død. Den verden kalles Guds rike: 

et rike der ideal og realitet er sammenfallende. Den dagen tiden ender, vil Gud la 

sitt rike komme, helt og fullt. Men hva med nå? Enn så lenge er det vi som er kalt 

til å skape glimt av Guds rike. Når mennesker oppreises, når vi skaper rettferd, 

fred og likestilling, når idealene og drømmene virkeliggjøres, da bygger vi gudsriket 

– her og nå. 

Åste Dokka 

Studentprest på Diakonhjemmet Høgskole 

TAKK FOR INNSATSEN! 

I fastetiden jobbet tusenvis av konfi rmanter, frivillige og ansatte 

i kirkene for å gjøre drøm til virkelighet for mennesker som lever i 

skyggen av krig og terror. Kirkens Nødhjelp gleder seg over et enormt 

engasjement i forbindelse med årets aksjon, og takker for innsatsen til 

alle som har deltatt. Vi gleder oss også over et stadig voksende nettverk. 

Et bredt mobilisert nettverk styrker kampen for rettferdighet. 

«Dere som deltar i fasteaksjonen for Kirkens Nødhjelp, 

gir fasten mening og kirken troverdighet.» 

Per Oskar Kjølaas, Biskop i Nord-Hålogaland 

Tøffe 

konfi rmanter 

Aksjonsdagen var mange steder i landet 

preget av dårlig vær. Men konfi rmantene 

trosset regn og kulde og gjennomførte 

faste aksjonen med stil. Her er Elin, Stian og 

Mathilde etter endt arbeidsøkt i Hoff/Kapp/ 

Nordlien menigheter på Toten. Foto: Kristin Nyborg 

«Kirkens Nødhjelp er en konstant utfordring for kirkene i Norge. Og det er bra! 

Vi trenger slike utfordringer. For Kirkens Nødhjelp makter å være en røst for dem 

som så lett blir borte i nyhetsstøyen.» 

Tor B. Jørgensen, Biskop i Sør-Hålogaland 

Aya på søndagsskolen 

Norsk Søndagsskoleforbund (NSSF) sendte i januar ut 

fasteaksjonsmateriell til mellom 1300 og 1400 søndagsskoler 

i hele landet. Filmen om ti år gamle Aya fra Irak, brosjyren 

«Usynlig middagsgjest» og små fasteaksjonsbøsser i papp 

ble sendt ut sammen med søndagsskolebladet «Sprell 

Levende». Prosjektleder og redaktør Inge Stene forteller at 

søndagsskolene jobbet med fasteaksjonstematikken fra 

januar frem til mars. Det er første gang fasteaksjonen 

samarbeider med Søndagsskoleforbundet, og mye 

tyder på at samarbeidet vil fortsette også neste år. 

KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON 2OO8 - AKSJONSDAG 11. MARS - 

Aya, 10 år, Irak 

Foto: Kjersti Rogde/Kirkens Nødhjelp 

NB! 

«Fasteaksjonen er vår aksjon! Alle kirkesamfunn 

er med i Kirkens Nødhjelp.» 

Arnfi nn Løyning, synodeformann i Den Evangelisk Lutherske Frikirke 

Økumenisk 

på Hvittingfoss 

Fasteaksjonen er en naturlig arena for økumenisk 

samarbeid. I Hvittingfoss Metodistkirke ble det i fastetiden 

arrangert økumenisk Syng håp!–gudstjeneste, hvor representanter 

fra Baptistkirken, Metodistkirken og Den norske 

kirke deltok. Prest på Hvittingfoss Berit Barre var liturg, 

og Sindre Eide ledet koret og var dagens taler. 

Foto: Harald Vekrum/Kirkens Nødhjelp 

Voksne bøssebærere 

Kirkens Nødhjelp har et mål om at alle norske hjem skal få 

besøk av en bøssebærer under fasteaksjonen. Konfi rmantene 

gjør en helt uvurderlig innsats, men statistikken viser at en stadig 

økende andel voksne bøssebærere styrker innsamlingen. 

At voksne stiller opp, gir både trygghet og fl ere kroner i bøssa, 

og skaper dessuten fellesskap i menigheten. Her ser vi soknerådsmedlemmene 

Turid og Norvald Halland sammen med 

konfi rmant Henriette Knarvik i Lindås sokn i Nordhordland. 

Foto: Egon Askvik 

Sjømannskirkens fastea(u)ksjon! 

«Gjennom felles innsats med resten av menighetene i Norge, kan vi bidra til å støtte 

opp om fasteaksjonen.» Magnar Mæland, Generalsekretær i Det Norske Baptistsamfunn 

Åste Dokka 

Sjømannskirken i Rio de Janeiro i Brasil arrangerte en utradisjonell auksjon til 

inntekt for årets fasteaksjon. Sjømannsprest i Rio Anne Netland forteller om stor 

giverglede blant de norske studentene i Brasil. - Vi fi kk inn nesten 900 R$ (ca. 2 700 kr) 

til Kirkens Nødhjelp. Norske varer som melkesjokolade, bernaisesaus og kaviartuber 

ble auksjonert bort til studentene. - En 100-grams melkesjokolade gikk for 210 kroner 

på det meste, rapporterer Netland. Dette er det første året Sjømannskirken og Kirkens 

Nødhjelp har en formalisert samarbeidsavtale om fasteaksjonen. – Vi ønsker å bevisstgjøre 

og mobilisere våre menigheter. Mange av våre uteansatte ser ofte de store forskjellene 

i verden på nært hold, og har stor forståelse for behovet for en slik aksjon, 

forteller informasjonssjef i Sjømannskirken Eva Hille. Melkesjokolade og kålrabistappe 

er mye verdt når man er langt hjemmefra. Her har Christine Kværnes og Marit 

Ellekjær Kjesbu sikret seg noen norske godbiter. Foto: Anne Netland/Sjømannskirken 

KIA vil gjøre drømmer til virkelighet 

Nytt i år er også samarbeidet med Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA). 

– Årets fasteaksjon er midt i hjertet av det KIA driver med, sa informasjonsleder i KIA Sigrun 

Saltbones Lauvland om samarbeidet med Kirkens Nødhjelp i forkant av aksjonen. KIA utfordret 

sitt nettverk til å delta på fasteaksjonsarrangementer i kirker rundt i Norge. I Kristiansand 

deltok KIAs multikulturelle gospelkor med sang på Domkirkens store fasteaksjonsgudstjeneste 

9. mars. Koret består av fl yktninger, asylsøkere, studenter, au pairer og majoritetsnordmenn. 

Sangene er for det meste selvskrevne. De omhandler fl yktningers tro og håp og er lovsanger til 

den Gud som er med gjennom alt. 


FOTOMONTASJE 

Fasteaksjonen 11. mars 2008 

FRA DRØM TIL VIRKELIGHET 

Tirsdag 11. mars var nærmere 40 000 bøssebærere fra hele landet med på å gjøre drøm til 

virkelighet for mennesker som lever i skyggen av krig og terror. Det endelige innsamlingsresultatet 

er ikke klart, men prognosene lover godt. Parallelt med bøsseinnsamlingen fi kk 

den politiske kampanjen stor oppmerksomhet i riksmediene. «Ingen norske kuler på avveie» 

var parolen da Changemaker aksjonerte for økt kontroll av norsk ammunisjonseksport. 

Konfirmanter fra Skodje klare til innsats for fasteaksjonen. 

Sammen med konfirmanter fra hele 

resten av landet gjorde de en uvurderlig innsats 

som bøssebærere. 


I Sofiemyr kirke på Kolbotn ble fasteaksjonen markert 

med internasjonal dag og mat fra mange ulike land. 

Rundt 160 konfirmanter ble sendt ut med bøsser på 

ettermiddagen. 

Konfirmanter fra Averøya med fastettteee-bøsser i alle størrelser. 

Barnekoret HoBaKLUZZ fra Holmlia menighet 

stilte opp for fasteaksjonen med sang på Jernbanetorget. 

Utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp Anne Kristin 

Sydnes stilte med bøsse på aksjonsdagen. 

Våpensalg i blinde 

Med bind for øynene og en sterk oppfordring til økt 

kontroll av norsk ammunisjonseksport. 

«Ingen «In «In «In «In «In «I «In In norske kuler på avveie» var parolen da 

fasteaksjonen startet med politisk aksjon tidlig i 

morgentimene 11. mars 2008. Aksjonen fikk stor 

oppmerksomhet i riksmediene. 

Våpenaksjonen fikk oppmerksomhet i mediene. 

Her intervjues Atle Sommerfeldt og gg Silje M. Ander 

av God Morgen Norge, TV2 

Mange viste sitt engasjement for merking av 

ammunisjon ved å sette sitt fingeravtrykk på kulekortene. 

Her fra Hen kirke, Indre Romsdal. 


IRAK 

Styrke og mot blant Iraks kvinner 

IRAK 

FAKTA 

Irak regnes i dag som et av verdens 

farligste land å bo i. 

Mangelen på mange basisvarer og 

-tjenester er stor. Den totale mangelen 

på sikkerhet preger innbyggerne. 

Titusenvis er drept, og hundretusener 

har måttet forlate sine hjem siden den 

amerikanske invasjonen i 2003. 

Det antas at åtte millioner irakere har 

behov for nødhjelp, og helsetilbudet blir 

stadig dårligere. 

KIRKENS NØDHJELP 

I IRAK 

Kirkens Nødhjelp har arbeidet i Irak siden 

1997, og har på tross av krigshandlinger 

og ustabilitet maktet å opprettholde det humanitære 

arbeidet. Dette arbeidet innebærer 

først og fremst en rekke vann- og husbyggingsprosjekter 

samt psykososialt arbeid 

blant barn og unge, i tillegg til programmet 

«Kapasitetsbygging, demokrati og menneskerettigheter 

i Irak», som bidrar til å styrke 

kvinners organisering og stilling. 


Tekst: Unni Anita Skauen, unni.anita.skauen@nca.no 

Isolasjon er ofte den største trusselen mot kvinners deltagelse i samfunnet, 

sier Rachel Eapen Paul, lederen av Kirkens Nødhjelps programarbeid med 

demokrati og menneskerettigheter i Irak. 

Foto: Lisebet Skarpaas/Kirkens Nødhjelp 

iden 2004 har Kirkens Nødhjelp arbeidet 

med kvinnenettverk spesielt i Sør- 

Irak. Etter år med krig preges området 

av fattigdom og maktkamp. Ifølge Eapen 

Paul er kvinnene spesielt utsatte. – I løpet av 

det siste året har jeg observert en tilbakegang 

når det gjelder kvinners bevegelsesmuligheter 

og valgfrihet, forteller hun. Dette kan man se 

blant annet i muligheten til å velge klesdrakt 

eller å møte andre utenfor familien. Trusler mot 

kvinner kan leses både på plakater og husvegger 

mange steder, og de er ikke tomme. Kvinner 

som engasjerer seg politisk og utfordrer fundamentalistiske 

holdninger, kan bli utsatt for vold, 

lemlestelse eller i verste fall drap. 

Som en følge av krigen er landsdelen i stor grad 

tappet for intellektuelle og materielle ressurser. 

Som Rachel uttrykker det: – En stor del av 

intelligentsiaen og lederne av organisasjoner har 

måttet rømme landet. Midt blant kaos og trusler 

fi nnes det likevel kvinner med styrke og vilje til 

å være med å gjenoppbygge sitt lokalsamfunn 

og kjempe for demokratiet. 

PROSJEKTET HAR FÅTT navnet «Kapasitetsbygging, 

demokrati og menneskerettigheter i Irak», 

og går ut på å fi nne fram til kvinner som ønsker 

å være med å bygge opp lokalsamfunnet. Det 

innebærer praktisk kursing i data, engelsk og 

søm, men også seminarer om kvinners rettigheter 

og støtte til kvinner som ønsker å engasjere 

seg politisk. – Målet er demokrati, og her er 

kvinnene sentrale. Se bare på hvilken viktig rolle 

kvinneorganisasjonene har hatt for demokratiutviklingen 

i Norden, påpeker Eapen Paul. 

I 2008 STØTTER Kirkens Nødhjelp tre kvinnegrupper. 

Gruppene er ulike på den måten at 

praktisk opplæring står sentralt for noen, mens 

«Isolasjon er ofte den største 

trusselen mot kvinners deltagelse 

i samfunnet.» Påstanden kommer 

fra Rachel Eapen Paul, som leder 

Kirkens Nødhjelps programarbeid 

med demokrati og menneskerettigheter 

i Irak. Gjennom et 

voksende nettverk fi nner kvinnene 

sammen, og tar opp kampen 

mot undertrykkende krefter 

i samfunnet. 

andre ønsker å arbeide mer politisk. Felles for 

gruppene er betydningen av fellesskap og 

samarbeid. Når fl ere kvinner står sammen, kan 

engasjement bli til aktiv handling. 

Den nyeste av gruppene kom i gang etter 

et seminar Kirkens Nødhjelp holdt i Kuwait i 

juni 2007. Kvinner som på ulike måter hadde 

vist vilje og mot til å engasjere seg for kvinners 

rettig heter, ble invitert, og seminaret knyttet 

dem sammen og inspirerte til felles arbeid. 

Siden den gang har kvinnene organisert seg og 

knyttet kontakter med kvinneorganisasjoner i 

andre land. Rachels store drøm for 2008 er å få 

ta de rundt 15 kvinnene med på studietur til Sør- 

Afrika, for å delta på Association for Women’s 

Rights in Development Forum i slutten av året. 

Arbeidet i Irak er fremdeles i startgropen, og det 

inspirerer å møte kvinneorganisasjoner som fra 

en sped start har utviklet seg til å bli viktige 

aktører med politisk påvirkningskraft. 

FRA NÆRMEST TOTAL isolasjon er kvinnene 

nå knyttet sammen, ikke bare med hverandre, 

men med kvinne organisasjoner i regionen og i 

verden ellers, blant annet i Jordan, Libanon, 

Egypt, Sør-Afrika, Island og Norge. Det er kvinnene 

selv som tar avgjørelser og driver arbeidet 

videre. De kjemper med livet som innsats for at 

de undertrykkende kreftene ikke skal ta overhånd. 

Kirkens Nødhjelp får bidra i et arbeid 

som kan få store konsekvenser. Som en av kvinnene 

sa under seminaret i Kuwait: – Jeg vet det 

er farlig, men jeg vil ha et annet Irak. Jeg vil ha 

et Irak der barna mine kan leve uten frykt. 

Midt blant kaos og trusler fi nnes det kvinner med styrke 

og vilje til å være med å gjenoppbygge sitt lokal samfunn 

og kjempe for demokratiet. Illustrasjonsfoto: kvinnene 

på bildet har ingenting med kvinnene i artikkelen å 

gjøre. Foto: Hege Opseth/Kirkens Nødhjelp 


VANN 

I Etiopia: 

Kjersti Os (tekst og foto) 

Rent vann er en menneskerett 


Venstre: Å ha vann tilgjengelig er ikke et gode. 

Tilgang til rent vann og trygge sanitære forhold 

er en grunnleggende menneskerett. 

Under: Askaleh Afamo takker Gud for den nye 

brønnen. Barna hennes blir sjeldnere syke, og 

hverdagen blir enkere for alle. 

ann kan bidra til utbrudd av epidemier 

både i urbane strøk og på landsbygda, 

fordi vannet som blir brukt, 

ofte stammer fra ubeskyttede kilder 

som kan inneholde avfall fra dyr og mennesker. 

Askaleh Afamo forteller at brønnen som sikrer 

rent vann, allerede har hatt en stor innvirkning 

på livet til familien. Hun har tre barn, som er 

ett, tre og fem år gamle. Alle ble syke av vannet 

de brukte tidligere. 

– Vi slet med diaré, og vi har mistet fl ere barn 

i lokalsamfunnet vårt på grunn av malaria. 

Myggen ble tiltrukket av det stillestående vannet 

vi brukte før, og barna våre fi kk malaria. Nå 

takker vi Gud for den nye brønnen, sier Askaleh. 

FLERE HUNDRE MENNESKER møtte opp for å 

feire den offi sielle åpningen av brønnen. Både 

ministere og ambassadører ble feiret med etiopisk 

dans og sang. 

– Problemene vi hadde med malaria og diaré, er kraftig 

redusert etter at vi fi kk brønn. Det rene vannet beskytter oss 

mot sykdommer, og gjør hverdagen for oss kvinner enklere, 

sier Askaleh Afamo, som bor i Bonosha Wanchekota, 

en Etiopisk landsby som nylig fi kk brønn. 

De eldste i landsbyen uttrykker sin takknemlighet for ny brønn og rent vann. 

Under åpningen av brønnen var både lokalbefolkning og politikere til stede. 

– Hvis vi løser vannproblemene, vil vi enklere 

se forholdet mellom god helse og rent vann. Tilgangen 

til rent vann er det viktigste virkemidlet 

om man vil redusere barnedødeligheten for barn 

under fem år og i tillegg bekjempe sykdommer 

i landet, sier vannministeren Asfaw Dingamo, 

som var til stede under åpningen av brønnen. 

I Etiopia er andelen av befolkningen som har 

tilgang til rent vann og trygge sanitære forhold, 

blant de laveste i verden. Ifølge Unicef har 41,2 

prosent tilgang til rent vann, mens 21,34 prosent 

har tilgang til trygge sanitære forhold. 

Kirkens Nødhjelp har vært involvert i vannutvikling 

i Etiopia i over 20 år, og har sørget for 

rent vann til tusenvis av mennesker. I perioden 

2007–2009 har vannutviklingsprogrammet til 

Kirkens Nødhjelp som mål å gi rundt 70 000 

mennesker tilgang til rent vann, bedre hygiene 

og trygge sanitære forhold. Kirkens Nødhjelp 

har også utviklet et undervisningsopplegg rundt 

vann, sanitærforhold og hygiene. 

I ETIOPIA BRUKER KVINNER og barn store deler 

av dagen til å hente vann til bruk i husholdningen. 

Vannet kan i visse tilfeller tilsvare nærmere 70 

prosent av deres egen kroppsvekt, og dette medfører 

både fysisk utmattelse og høy forbrenning. 

Særlig tungt er dette for de som i tillegg har et 

magert kosthold. 

– Den nye brønnen gjør mye for oss. Før måtte 

vi hente vann to ganger om dagen. Det tok oss tre 

timer å komme til vannet, og livet var hardt når 

vi måtte bære 25 liter på ryggen. Nå har vi rent 

vann nært hjemmet vårt, noe som gjør livet vårt 

enklere, sier Tejitu Tomru fra Dosha-området. 

Tiden kvinner i Etiopia bruker på å hente vann, 

kunne ha blitt brukt til å ta seg av barna i hjemmet 

eller til en inntektsbringende jobb. Vannbæringen 

står også ofte i veien for utdannelse, 

siden hele dagen kan gå når de må hente vann. 

– I dag er jeg lykkelig, fordi jeg har rene barn, 

Tejitu Tomru (i midten) mener den nye brønnen gjør livet enklere for henne og familien. 

Den ligger nært hjemmet deres, og de slipper å gå i timesvis for å hente vann. 

og fordi jeg kan vaske klærne våre og oppvasken. 

I tillegg har vi rent vann å drikke, og vi blir ikke 

syke. Men problemet er bare halvveis løst. Vi 

trenger fremdeles fl ere brønner, sier Tejitu. 

EN MENNESKERETT. – Å ha vann tilgjengelig 

er ikke et gode. Tilgang til rent vann og trygge 

sanitære forhold er en grunnleggende menneskerett. 

Myndighetene har en forpliktelse 

overfor befolkningen til å gi rent vann til alle. Vi 

jobber nå for å oppnå dette, og myndighetene er 

bestemte på å løse dette problemet, sier vannminister 

Dingamo. 

FN vedtok i april at det skal opprettes en spesialrådgiver 

for vann og sanitærforhold. 

– Dette viser en positiv utvikling mot anerkjennelse 

av både rent vann og gode sanitære 

forhold som en menneskerett, mener seniorrådgiver 

Gaim Kebreab i Kirkens Nødhjelp. 


GENDER 

Tekst: Marit Aspaas, marit.aspaas@nca.no 

Engasjerte kvinner i Darfur har nettopp mottatt nødhjelp. Illustrasjonsfoto: Hege Opseth/Kirkens Nødhjelp 

Ordet «gender» svirrer stadig rundt i bistand- 

og utviklingssammenheng. Men hva betyr 

det? Vi har spurt Thora Holter, spesialrådgiver 

for kjønn og utvikling i Kirkens Nødhjelp, 

om hva gender egentlig er. 

va er gender? 

– Gender er det engelske ordet for 

kjønn. Hvilket kjønn vi har, er ikke 

bare noe biologisk, men også noe 

sosialt. Det handler om hva det vil si i hverdagen 

å være født jente eller gutt, kvinne eller mann, og 

det handler om hva som er feminint og maskulint. 

Det dreier seg også om hvilke rettigheter 

man har, og om disse blir oppfylt. Kjønnsroller 

endrer seg – med tid, sted, sosial klasse, religion, 

etnisitet og alder. 


Hvorfor jobber Kirkens Nødhjelp med dette? 

– Fordi fl ertallet av de fattigste i verden i dag er 

kvinner og jenter. Mange utsettes for kjønnsdiskriminering. 

Kvinner og jenter har ikke samme 

tilgang til eller kontroll over ressurser, penger, 

jord, mat, beslutningmyndighet, utdanning, 

kropp og helse som det menn har. Vi vet at vold 

mot jenter og kvinner øker i krig- og konfl iktsituasjoner. 

Mer enn 80 prosent av verdens internt 

fordrevne er kvinner og barn. De mangler 

ofte beskyttelse, og er derfor særlig utsatt for 

vold, voldtekt, sex-slaveri og menneskehandel. 

PS: 

Les mer om kjønn i utviklingsarbeid: 

www.fn1325.no 

www.nca.no 

Hva er gender? 

Kjønnsbasert vold er ett av Kirkens Nødhjelps fem 

tematiske prioriteringer. Hva betyr det? 

– Kjønnsbasert vold innebærer fysisk, psykisk 

og seksuell vold, både synlig og skjult. Det fi nnes 

mange ulike former for vold. Det kan være mishandling 

i nære relasjoner, voldtekt, skadelige 

tradisjoner (kjønnslemlestelse av jenter og kvinner) 

eller handel med kvinner og barn (traffi cking). 

Kirkens Nødhjelp prioriterer arbeidet mot 

denne typen vold. 

Kan du gi noen konkrete eksempler på hvordan 

Kirkens Nødhjelp jobber med kjønnsperspektivet 

i utviklingsarbeidet? 

– Vi arbeider for å synliggjøre og ta hensyn til 

både kvinners og menns behov og rettigheter. 

Dette gjør vi gjennom opplæring i metoder hvor 

kjønnsperspektivet er til stede. I prosjektarbeid 

med lokale partnere arbeider vi for å styrke jenters 

og kvinners situasjon og fremme likestilling. 

Eksempler er utdanning av kvinnelige ingeniører 

som installerer og drifter solcellepaneler i sine lokalsamfunn 

i Afghanistan og Mali. Eller prosjekter 

i Øst- og Vest-Afrika som på ulike måter arbeider 

mot kjønnslemlestelse. Vi arbeider også med 

beslutningspåvirkning overfor minoritetsledere, 

religiøse ledere og nasjonale myndigheter. 

« BLOGG 

Lav utdanning og manglende kunnskap om kvinners rettigheter innen 

Islam er viktige årsaker til undertrykkelse. Mange av kvinnene er 

analfabeter, og de kjenner ikke til sine rettigheter. 

– fra Kirkens Nødhjelps personell ute i verden 

AV: SAAEDA HASHEMI DAWAR 

 

Saaeda Hashemi Dawar arbeider som seniorprogramoffi 

ser for Kirkens Nødhjelp i Kabul. 

Hun er en av få afghanske kvinner som har klatret 

karrierestigen. I bloggen ser hun tilbake på livet 

som fl yktning og veien fram til i dag. Bildet er et 

illustrasjonsfoto. 

engasjert 

HANS KRISTIAN HENRIKSEN 

17 ÅR 

DET OVERRASKET DEM AT JEG SOM KVINNE DELTOK 

Jeg ble født i Kabul i 1982, tre år etter at Afghanistan 

ble okkupert av Sovjetunionen. Som så mange andre 

ble også jeg rammet av krigen – jeg mistet faren 

min. Da Taliban tok kontroll over Kabul i 1996, fl yktet 

vi til byen Peshawar i Pakistan. Det var tøft å være 

fl yktning, og jeg glemmer aldri ertingen på skolen. 

På tross av de vonde opplevelsene var vi glade for at 

vi hadde mulighet til å leve et liv som ikke var direkte 

truet av krigen. 

Etter Talibans fall i 2001 fl yttet vi tilbake til Kabul, 

som nå var full av ruiner. Der ble jeg med i Kirkens 

Nødhjelps Afghanistan-prosjekt som programassistent. 

Tidligere hadde jeg blant annet jobbet som 

resepsjonist i en lokal organisasjon i Peshawar. Der 

ga sjefene ordre, og medarbeiderne adlød. Relasjonen 

gjorde meg demotivert. I Kirkens Nødhjelp var 

det annerledes: Som kvinne og nyansatt ble jeg vist 

respekt og omsorg, og jeg fi kk mulighet til å utvikle 

meg. Dette ga meg troen på meg selv, og mot til 

å snakke i møter, diskutere saker med partnere og 

delta aktivt i arbeidsgrupper. 

Jeg glemmer aldri den gangen jeg ble introdusert for 

en arbeidsgruppe som ble kalt Sphere Project. Her 

møtte jeg igjen mine tidligere overordnede fra resepsjonistjobben 

i Peshawar. De var alle høyt utdannede 

doktorer og professorer, og det overrasket dem at 

jeg som kvinne deltok i gruppearbeidet og holdt presentasjoner 

foran 30–40 mennesker. Sist de så meg, 

pratet jeg knapt. 

I januar 2004 ble jeg forfremmet til programoffi ser, 

og fi kk ansvar for de kvinnerelaterte prosjektene. 

Jeg arbeidet med stor entusiasme, med prosjekter 

som ville bidra til bedre levekår for kvinner. Jeg kontrollerte 

og evaluerte prosjektene rundt Kabul, og 

innså raskt at afghanske kvinner ikke bare er ofre for 

krig, men også for vold i hjemmet. Lav utdanning og 

manglende kunnskap om kvinners rettigheter innen 

Islam er viktige årsaker til undertrykkelse. Mange av 

kvinnene er analfabeter, og de kjenner ikke til sine 

rettigheter. Dette gjør dem spesielt utsatt. 

I dag arbeider jeg som seniorprogramoffi ser, og har 

blant annet ansvar for å kvalitetssikre våre partneres 

prosjekter, rapporter og budsjetter, i tillegg til at 

jeg er ansvarlig for de kvinnerelaterte prosjektene. 

Som kvinne i Afghanistan har jeg vært heldig. Min 

drøm er et fredfullt Afghanistan, der ingen behøver 

å være redde for å bli drept på grunn av krig eller 

fattigdom. Der ingen kvinner lenger gråter på grunn 

av krenkelser. 

Hans Kristian Henriksen brukte hele 11. mars på fasteaksjonen 

«Fra drøm til virkelighet». Her aksjonerer han for bedre våpenkontroll. 

Foto: Bergit Svendseid/Changemaker 

Morgenaksjon, lunsjaksjon, 

bøsseaksjon – fasteaksjon 

Tirsdag 11. mars stod Hans Kristian Henriksen opp midt på natten. Hvorfor? 

Det var aksjonsdag, og det i tredobbel betydning. 

Kvart over fi re ringte vekkerklokka. Den engasjerte 17-åringen fra Nesodden 

hadde fått politisk fri fra skolen for å bruke hele dagen på fasteaksjonen, og tok 

første båt inn til Oslo for å delta på Changemakers morgen- og lunsjaksjoner. 

Utkledd som soldat aksjonerte han for å hindre at norske våpen og norsk 

ammunisjon kommer på avveie. – Jeg er litt sliten i stemmen etter å ha brølt «økt kontroll» i fl ere timer, 

forteller Hans Kristian etter aksjonen. 

Med eller uten stemme, tilbake til Nesodden bar det for å organisere bøsseinnsamling. Hans Kristian er 

konfi rmantleder i Skoklefall menighet, og etter våpenaksjonen var det en selvfølge å samle inn penger. 

- Drømmer og håp er noe av det viktigste for folk i konfl iktsoner, så fasteaksjonen er det verdt å bruke 

dagen på, sier 17-åringen, og forteller at engasjementet hans er kommet for å bli. 

Det nærmet seg midnatt da den engasjerte Changemakeren og konfi rmantlederen kunne krype til køys. 

– Pengene fra bøsseinnsamlingen måtte jo telles før vi tok kvelden, men da jeg endelig la meg, da sov 

jeg godt. 

MANGE VISER STORT ENGASJEMENT FOR KIRKENS NØDHJELP. DET ER VI TAKKNEMLIGE FOR! KJENNER DU NOEN BASARBARN, KREATIVE INN SAMLERE ELLER 

ANDRE SOM FORTJENER PLASS I DENNE SPALTEN, TIPS OSS PÅ knmagasinet@nca.no. Tekst: Ingvild Dahle, ingvild.dahle@nca.no 


I Bel Air: 

ÅRSMELDING 2007 Ingvild Skeie (tekst og foto), ingvild.skeie@nca.no 

ÅRSMELDING 2007 

TEKSTEN ER ET UTDRAG FRA KIRKENS NØDHJELPS ÅRSMELDING 2007 

FREDSFEST I BEL AIR 

UTRAG 

Det er seint på kveld, og folk 

står tett i tett i gata, på 

verandaer, hustak og biltak. 

Musikken dundrar ut av 

høgtalarane, og folk dansar 

så sveitten siler. 

g er i Haitis hovudstad Port-au-Prince, 

i den fattige bydelen Bel Air, som i 2004 

var eitt av sentruma for opptøyane etter 

at dåverande president Aristide reiste 

frå landet. Men no er det ikkje vald og konfl ikt 

som står i sentrum – no er det fredsfest. Viva 

Rio, Kirkens Nødhjelp sin partnarorganisasjon, 

organiserer konsert. 

Kirkens Nødhjelp har i mange år samarbeidd 

med Viva Rio og støtta arbeidet deira i fattige 

bydelar i Rio de Janeiro i Brasil. Viva Rio såg at 

det var mange parallellar mellom slumområda i 

Rio og Port-au-Prince, og bestemte seg for å bruke 

erfaringane frå Brasil i den haitianske konteksten. 

Gjengvald og fattigdom skal erstattast 

med jobbar, helsetiltak, reint vatn og fredeleg 

lokalt leiarskap i bydelen. 

LODDTREKNING FOR FRED. Allereie i mai 2007 

klarte dei å etablere ei fredsavtale mellom dei 

ulike gruppene. Utgangspunktet er at alle skal 

tene på at Bel Air er fredeleg. Etter ein månad 

utan dødeleg vald i bydelen arrangerer difor 

Viva Rio loddtrekning kor dei deler ut eit skulestipend 

til tre born frå kvart av dei elleve mikrosamfunna 

innanfor Bel Air. Etter to månader 

utan vald er det ny loddtrekning kor eit medlem 

frå folkegruppene i kvart mikrosamfunn kan 

vinne stipend til mellom anna engelskkurs og 

musikkundervisning. Etter tre månader er det 

så duka for fest – eit stort musikkarrangement 

i eit av områda i Bel Air. Slik skapast det press 

i lokalsamfunnet mot dei lokale gjengleiarane 

– alle taper viss avtala blir broten. Viss det oppstår 

vald, får ingen stipend. 

VATN, KVINNER OG HELSE. Viva Rio prøver å 

betre kvinnene si stilling gjennom prosjektet, 

forklarer Rubem César Fernandes, direktør for 

Viva Rio. Helse er tradisjonelt eit kvinnedomene, 

og er difor eit godt område å starte med. Men 


fokuset på helse opnar også for å snakke om tema 

som vald i heimen, og Viva Rio arbeider saman 

med FN og politiet for å etablere ein politistasjon 

for kvinner i området, kor dei tilsette skal ha 

kompetanse på familievald og overgrep. 

Viva Rio knyt helse saman med tilgongen på 

vatn, som er ei stor mangelvare i området. Det er 

kvinner som leier prosessane rundt helse og vatn, 

og som skal jobbe med dette på ulike skular i området. 

Å auke tilgongen og senke prisen på vatn 

er eit viktig mål i prosjektet, og Viva Rio prøver 

å få dette til både gjennom å leggje press på den 

offentlege vatnleverandøren og gjennom å byggje 

anlegg for å hauste regnvatn i skular i Bel Air. 

BEL AIR 

FAKTA 

Estimert folketal i Bel Air: 80 000. 

Anlegg for hausting av regnvatn er laga på 10 skular. Dette vil gi 9 000 menneske 

tilgong på 3 liter drikkevatn per dag. Målet er å innan 2010 auke tilgongen til vatn 

med i gjennomsnitt 10 liter per person per dag for alle i Bel Air. 

Ein lokal fredsavtale vart signert 16.05.07, fasilitert av Viva Rio. Ingen valdsepisodar 

mellom rivaliserandegrupper forekom resten av året. 80 000 menneske 

har dimed ein tryggare kvardag. 

231 stipend til kurs og skulegong vart delt ut til born og unge som del av den 

lokale fredsavtala. 

Eit nettverk av kvinnelege helseagentar vart etablert på seks skular i Bel Air. 

Desse vil følgje opp helsesprøsmål relatert til elevane og familiane deira. 

PS: 

FRA STYRETS OPPSUMMERENDE VURDERINGER: 

2007: JUBILEUM, 

KVALITETSSIKRING 

OG KLIMALØFT 

Det er med stolthet dagens styre kan slå fast at etter 60 år er Kirkens Nødhjelp 

høyt respektert i brede lag av det norske folk som en av de største og ledende 

organisasjonene i Norge for internasjonalt humanitært arbeid. Hvert år bidrar 

Kirkens Nødhjelp til at fl ere millioner mennesker får et bedre liv. Kirkens Nødhjelp 

er i dag en kraftfull, felleskirkelig leskirkelig organisasjon som bidrar til å 

samle og mobilisere mennesker sker til felles handling på 

tvers av kirkelige, religiøse og kulturelle 

skillelinjer både i Norge og i 

de landene hvor vi arbeider. 

2007 – oppstart av klimaløft i 

Kirkens Nødhjelp 

Klimaendringene er allerede en n 

realitet for mange av verdens fattige. e. 

Det er derfor nødvendig å styrke ke 

lokalsamfunnenes kapasitet til å 

tilpasse seg endringene gjennom for 

eksempel bedre systemer for oppppsamling og lagring av vann, forsterket rket 

helsetilbud og forbedret evne til konfl 

ikthåndtering i møte med fl yktningengestrømmer og kamp om knappere land- land 

og vannressurser. 

Kvalitetssikring og utvikling av organisasjonen 

Kirkens Nødhjelp vokste fra en omsetning msetning 

på 428 millioner i 2000 til 784 millioner llioner i 

2005, og hadde i 2006 det største internasjonale 

humanitære arbeidet blant nt norske 

frivillige organisasjoner (målt i omsetning). msetning). 

Det viser at Kirkens Nødhjelp har faglig 

profesjonalitet, omfattende nettverk, rk, dyktige 

medarbeidere og en gjennomtenkt kt strategi. 

For å skape et solid fundament for or fremtidig 

vekst har styret i perioden 2006 til 2008 lagt 

vekt på å investere i kvalitetssikring ng og konsolidering 

av organisasjonen i alle ledd. edd. 

Innsamlingsresultatet viser en økning ning fra fra 2006. 

Inntektene fra fasteaksjonen ser ut til å ha etablert 

seg på det høye nivået fra 2006. Det er imidlertid 

en stor utfordring å rekruttere og holde på faste 

givere, også fordi andre organisasjoners tap av 

auto matinntekter har økt antall aktører som 

henvender seg til folk og ber om bidrag. 

Les hele styrets oppsummerende vurderinger og andre artikler i årsmeldingen for 2007. 

Ønsker du å få årsmeldingen tilsendt, send en e-post til giver@nca.no 


aktuelt 

Nødhjelp til de jordskjelvrammede 

områdene i Kina 

Det internasjonale Kirkens Nødhjelp, ACT, er i gang med katastrofearbeidet i Kina. Kirkens 

Nødhjelps søsterorganisasjon Amity Foundation er til stede i de katastroferammede provinsene 

Gansu, Sha’anxi og Suchuan. Gjennom ACT-nettverket regner Kirkens Nødhjelp med å kunne 

hjelpe 16 000 personer med mat. I tillegg vil det sørges for tepper og telt til 8 000 familier. Det 

jobbes nå tett med lokale myndigheter og de forbereder seg på en omfattende rehabiliteringsperiode, 

og vil bidra med å bygge opp kommuner, inkludert 600 hjem, ti skoler og fem klinikker. 

Foto: Amity Foundation – ACT International 

– Biodrivstoff fører 

ikke til sult i Afrika 

Det sier Paul Mbole, som i 

regi av Kirkens Nødhjelp jobber 

med et biodrivstoffprosjekt 

i Kenya. Han provoseres av 

den norske debatten, hvor det 

hevdes at det vestlige kravet om 

biodrivstoff fører til sult i Sør. 

Han mener derimot at biodrivstoff 

kan gi Afrika muligheter. 

– Om Afrika dyrker råstoff til 

biodrivstoff, kan dette gjøre afrikanerne selvforsynte 

med energi og føre til økt velstand for 

fl ere. Bøndene som deltar i prosjektet, mener 

dette er sjansen til å fri seg fra lenkene som 

gjør dem til gisler for stadig økende oljepriser. 

Det er arrogant å tro at bøndene ikke ser verdien 

av å dyrke mat. Råstoff til biodrivstoff vil 

komme i tillegg, sier Mbole. Illustrasjonsfoto: Olav A. 

Saltbones/Kirkens Nødhjelp 


«Black Gold» 

på DVD i Norge rge 

Dokumentarfi lmen «Black Gold» ld» lanseres nå 

på DVD i Norge. Filmen, som Kirkens Nødhjelp 

har vært med å støtte, fremstiller urettferdigheten 

i verdens kaffeindustri og den rike verdens 

vellykkede forsøk på å utnytte fattige kaffeproduserende 

land. 

Nick Francis, en av regissørene bak fi lmen, var 

selv i Norge under lanseringen. Han benyttet 

anledningen til å takke Atle Sommerfeldt og 

Kirkens Nødhjelp for støtten til fi lmproduksjonen. 

«Black Gold» har blitt vist på fi lmfestivaler, 

kinoer og TV-kanaler i over 60 land, og millioner 

av mennesker har sett fi lmen. Nå er den også 

i salg på DVD i Norge, blant annet hos Platekompaniet, 

Norli, Libris og Spaceworld. 

www.blackgoldmovie.com 

Vektlegger kjønnsperspektiv i bistanden 

I mai møttes lederne for seks av bistandsorganisasjonene i Norge samt UD og Norad for å diskutere 

hvordan man kan ta høyde for ulikheter mellom kjønn i nødhjelpsoperasjoner. 

– Når vi jobber gjennom lokale partnere, risikerer vi at partnerorganisasjoner avspeiler kjønnsulikhetene 

i samfunnet. Vi må bruke det enorme potensialet som lokale kvinneorganisasjoner har, 

sa Atle Sommerfeldt på konferansen. 

I 2007 ble en ny håndbok om kjønnsspørsmål i nødhjelpssituasjoner utgitt av FNs samordningsorgan 

for humanitær bistand (IASC). Organisasjonene arbeider nå med å følge opp denne. 

Blant paneldeltakerne var (fra venstre) Liv Wremer (Norsk Folkehjelp), Ann-Magrit Austenå (Røde 

Kors), Elisabeth Rasmusson (Flyktninghjelpen), Anne Kristin Sydnes (Kirkens Nødhjelp), Kari Mette 

Eidem (Caritas) og Atle Sommerfeldt (Kirkens Nødhjelp). 

Kjøpte aksjer i skolebygg 

Under årets fasteaksjon ble lokale bedrifter oppfordret til å kjøpe sponsorpakker 

i form av symbolske aksjer i skolebygg, hver til en verdi av 2000 kroner. 

49 bedrifter tok utfordringen, og er på den måten med på å sikre fremtiden til 

barn og unge som lever i skyggen av krig og konfl ikt. Det var først og fremst 

bedrifter på Ringerike, i Halden og i Solør som bidro. I disse områdene har 

Kirkens Nødhjelps distriktskontakter Christian Meisterlin, Terje Engmo og Ola 

Inngard Melby gjort en kjempeinnsats. Sundvolden Hotel kjøpte hele 20 aksjer, 

noe som tilsvarer kostnadene ved å bygge en hel skole i Etiopia. Videre har 

Oppegaard gård på Ringerike, HS Forsikring og AF Bygg Glomsrød i Halden 

gitt betydelige bidrag. (Oversikt over alle bedriftene som bidro, fi nner du i en 

egen takkeannonse på side 35.) I Zalanbessa i Etiopia har Kirkens Nødhjelp 

vært med å bygge opp en ny skole. Foto: Laurie MacGregor/Kirkens Nødhjelp 

Foto: Jens Aas-Hansen/Kirkens Nødhjelp 

Forkastelige gruveinvesteringer 

Det var Kirkens Nødhjelp som i april tipset TV2 om de forkastelige gruveinvesteringene 

i Tanzania, en gruveindustri som i 1996 begravde mennesker 

levende. I samarbeid med religiøse aktører i Tanzania avdekket Kirkens Nødhjelp 

forholdene i disse gruvene. 

Dersom selskapene ikke endrer atferd, mener Kirkens Nødhjelp det er grunnlag 

for å trekke tilbake Oljefondets investeringer i industrien. Finansminister Kristin 

Halvorsen deler Kirkens Nødhjelps syn på saken, og vil i første omgang sørge for 

at Norges Bank, som driver den daglige eierskapsutøvelsen, tar opp saken med 

selskapene. Halvorsen utelukker ikke at neste skritt kan bli å vurdere uttrekk. 

Kirkens Nødhjelp Magasinet 

i maisplast 

Kirkens Nødhjelp Magasinet pakkes nå i miljøvennlig 

og biologisk nedbrytbar plast laget av mais. Dette er et 

konkret tiltak som er gjort av hensyn til miljøet. Plasten 

legger du sammen med matavfallet, og avhengig av 

komposteringsmetode brytes den ned i løpet av 10–45 

dager. Det er plast fra typen BioBag som fra og med 

dette nummeret blir brukt. – Vi er veldig fornøyde med 

løsningen så langt, og håper dette er noe også leserne 

våre setter pris på, sier Siv E. Bonde i innsamlingsseksjonen. Kirkens Nødhjelp 

er sertifi sert som Miljøfyrtårn. Maisplastpakkingen er et prøveprosjekt og omfatter 

kun lesere som mottar en giro sammen med Magasinet. 

Geiter eiter som om forandrar verda 

I fem år har geitebonden 

Nils Einar Kjøsnes, ved hjelp 

av motorsag og geiter som et 

buskar og kratt, rydda beite på 

tre nedlagde gardar på Skei i 

Jølster. Slik har han gjenopna 

eit landskap som var tilgrodd 

– utan å bruka sprøytemiddel. 

Innsatsen gjorde at han no er 

tildelt ein pris Sogn og Fjordane 

Bonde- og Småbrukarlag 

gav for godt beiteskjøtsel. – Vi 

har gjeve bort geiter og esel til 

jul, og for meg ligg det ein symbolverdi i å gje prisen vidare til andre 

som treng pengane meir enn meg. Difor kjøper eg «KN-geiter» for 

pengane, seier ein nøgd geitebonde, som tydeleg har perspektiv som 

strekkjer seg utover eiga beitemark. Her ser me geitebonden saman 

med nokre av geitene hans. Foto: Gunnar Kartveit/Kirkens Nødhjelp 

Enighet i Kirkens Nødhjelp 

– Et godt psykososialt arbeidsmiljø i eget hus er en nødvendig 

forutsetning for at Kirkens Nødhjelp skal lykkes i sitt arbeid for 

en rettferdig verden, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt. 

Det psykososiale arbeidsmiljøet i Kirkens Nødhjelp ble omtalt 

i pressen i april. Både ledelsen og fagforeningene har hele tiden 

vært enige om at saken best løses utenfor media. Partene er 

også enige om at styrets vedtak fra slutten av april er et godt 

grunnlag for felles innsats for å bedre arbeidsmiljøet. 

– Fagforeningene er fornøyd med at styret i Kirkens Nødhjelp, på 

vårt initiativ, har diskutert ledelsens behandling av fagforeningenes 

varsling. Vi har tillit til at styrets vedtak vil bidra til å bringe 

prosessen inn i et konstruktivt spor, og forventer at ledelsen 

nå vil samarbeide med de ansattes representanter for å bedre 

arbeidsmiljøet i Kirkens Nødhjelp, sier de fi re tillitsvalgte Arne 

Grieg Riisnæs (Negotia), Per N. Bondevik (Akademikerne), Kirsti 

Næss (NTL) og Ole Andreas Holen (Kateketforeningen/Presteforeningen). 

– For meg er det aller viktigst at alle medarbeidere opplever Kirkens 

Nødhjelp som en god arbeidsplass, og jeg vil som generalsekretær 

bidra aktivt til dette. Jeg har god tro på at vi skal klare 

å få det til sammen. Et godt psykososialt arbeidsmiljø i eget hus 

er en nødvendig forutsetning for at Kirkens Nødhjelp skal lykkes 

i sitt arbeid for en rettferdig verden, sier generalsekretær Atle 


– Styret er svært tilfreds med at ledelsen og fagforeningene skal 

arbeide sammen for å komme frem til konkrete tiltak som er 

nødvendige for å ivareta enkeltmedarbeidere og organisasjonen 

som helhet, både på kort og lang sikt, sier nestleder i styret Liv 

Berit Carlsen. 


BURMA 

Drømmen om å reise hjem 

– De fi nner deg, hvor enn du måtte gjemme deg. De kommer 

plutselig, brenner hus og åkre, og skyter for å drepe. Vi måtte 

rømme på kort varsel fl ere ganger. Hver gang mistet vi alt vi 

eide. Det er begrenset hvor lenge en klarer å leve sånn, sier 

burmeiske Heh Be Leh (35), mor til fem barn. 

Heh Be Leh, mor til fem barn, kom til fl yktningleiren i Thailand i januar i år. 


I Thailand: 

Laurie MacGregor (tekst og foto), lauriemacgregor@nca.no 

urmas militærjunta fi npusser i disse 

dager ordlyden til landets nye grunnlov, 

som skal opp til folkeavstemning i år. 

Men utkastet er ikke forankret hos 

Burmas mange etniske grupper, og alvorlige 

overgrep mot befolkningen i Burmas østlige provinser 

fortsetter som før. 

For Heh Be Leh var grensen nådd for hva hun 

kunne tåle. Hun rømte fra hjemlandet sitt. Utslitt 

og psykisk nedkjørt ankom hun og familien leiren 

Mae Ra Ma Luang nordvest i Thailand 20. februar 

i år. Men hennes historie er langt fra unik. I dag 

bor over 150 000 burmanere i fl yktningleire i 

Thailand. 

Heh Be Leh tilhører Karen-folket, en av Burmas 

etniske grupper som stammer fra om rådene 

langs landets østlige grense mot Thailand. Hun 

kjenner brutaliteten til Burmas hardhendte 

militærregime på kroppen. I tiår har juntaen 

kjempet mot Karen-folket og andre etniske 

grupper i området i et forsøk på å kontrollere 

deres strategisk viktige områder. Og i tiår har 

folket kjempet tilbake. Kjempet for retten til å 

bo i sitt eget land. Kampene har vært harde, og 

begge sider har lidd store tap. 

I DAG ER VÅPENHVILER på plass i fl ere av Burmas 

provinser, men krigen mot de etniske gruppene 

fortsetter, om enn i relativ stillhet. Direkte 

krigshandlinger skjer sjeldent, men landsbyer 

tvangsfl yttes regelmessig slik at områdene kan 

brukes til militære formål. Soldatene kommer 

uten varsel, konfi skerer jord og mat, og befolkningen 

trues med skarpladde våpen til ubetalt 

fysisk arbeid. De som viser motstand, møter ingen 

nåde: Siden februar 2006 er minst 370 mennesker 

dokumentert drept av militæret i den 

nordlige Karen-staten alene. Tallet er sannsynligvis 

langt høyere. Minst 275 landsbyer er brent 

eller tvangsfl yttet i løpet av samme periode. 

Strategien er å trakassere lokalbefolkningen 

helt til de mister motet. Soldatene kommer, truer, 

og tenner på. Igjen og igjen. Resultatet er en 

befolkning på fl ukt i sitt eget land. Heh Be Leh 

har sett landsbyen sin brenne gjentatte ganger. 

Hver gang måtte hun og familien fl ykte inn i 

skogen. Og hver gang var alt borte da de vendte 

hjem. Husene måtte bygges på nytt, frøene 

plantes igjen. Og hver gang kom hæren tilbake. 

De blir straffet for å bo der de alltid har bodd. 

Heh Be Leh mistet alt hun eide en aller siste 

gang i januar i år. 

– Vi orket ikke mer, sier hun. Det gikk ikke 

an å bo der lenger. Vi måtte komme oss ut. Vi 

hadde ikke noe annet valg. 

HELT SIDEN 1975 har etniske burmanere søkt 

tilfl ukt i Thailand. Men det innebærer stor 

risiko å fl ykte. 

– Vi gikk i en uke gjennom junglen for å komme 

hit, og vi gikk om natten for ikke å bli oppdaget 

av soldatene. Gjennom junglen, med fem små 

barn – det var slitsomt, forteller Heh Be Leh. 

Mae Ra Ma Luang leir, som rommer 16 000 

mennesker, fungerer som et mini-samfunn med 

eget sykehus, skoler, åkre, verksteder og butikker. 

Det fi nnes også en restaurant hvor leirbeboere 

utdannes til kokkeyrket. I likhet med de åtte 

andre leirene for burmanere i Thailand forsynes 

Mae Ra Ma Ruang med mat og boligfasiliteter 

gjennom Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjon 

Thailand-Burma Border Consortium (TBBC). 

En bestemor i leiren forteller at hun har vært 

der siden 1975. Og for hvert år som går, svekkes 

drømmen om å få reise hjem. Men Heh Be Leh 

har fremdeles håp. Hun har bare vært i leiren i 

noen få dager. Hun vil tilbake til Burma så fort 

som mulig, og håper på at grunnloven vil signalisere 

begynnelsen på en demokratisk utvikling 

i landet. Å tilpasse seg et nytt miljø gjør man 

ikke over natten. Men etter alt å dømme har 

hun god tid. 

Bestemoren Noh Say Wah (72) har bodd i leiren helt 

siden 1975. Barnebarnet hennes har levd hele livet sitt 

i leiren. 

PS: 

Les om katastrofen 

i Burma på side 6 og 7. 


«DET HANDLER OM MENNESKER» 

Ikke rør våre døtre 

Da det gikk opp for unge Worku Zerai fra Eritrea hvilket overgrep kjønnslemlestelse 

var mot kvinner, viet hun livet sitt til kampen mot den grusomme skikken, som tar 

titusener av liv hvert år. 

eg var i likhet med de fl este andre kvinner 

i Eritrea vokst opp i tradisjonen. 

Å omskjære kvinner var helt normalt. 

Det var slik det skulle være. Noe annet 

kjente vi ikke til. 

Worku studerte for å bli sosialarbeider, og på 

en av forelesningene møtte hun en ung kvinnelig 

amerikansk lege. For første gang satte noen 

spørsmålstegn ved kjønnslemlestelse. 

– Hvorfor fi nner dere dere i det? De tar fra 

dere seksualiteten. 

Worku var sjokkert og overbevist om at den 

amerikanske legen ville gjøre horer av de kvinnelige 

studentene. I en uke terpet legen på det 

samme spørsmålet, og budskapet var: Skjerp 

dere jenter, dette trenger dere ikke godta. Og 

sakte, men sikkert forsto den da 20-årige Worku 

og medstudentene hennes at legen hadde rett. 

EN SPIRE VAR SÅDD til det som 20 år senere 

skulle bli noe av det mest banebrytende arbeidet 

som er gjort mot nettopp kjønnslemlestelse i 

Eritrea og i andre land i denne delen av Afrika. 

Kampen mot kjønnslelestelse – eller FGM 

(female genital mutilation), som det også kalles 

– er blitt hennes livs viktigste kamp. Worku gir 

seg ikke før skikken er avskaffet. 

– Kjønnslemlestelse handler om alle kvinner 

som utsettes for denne enormt skadelige 

skikken. Jeg kunne ikke la det skje rett foran 

øynene mine. Derfor begynte jeg forsiktig og i 

det små å gjøre mine egne undersøkelser. 

DET WORKU FANT, VAR SKREMMENDE: småjenter 

som forblødde, infeksjoner, dødfødsler og 

et smertehelvete uten like. Muslimene fjerner 

ytre og indre kjønnslepper og klitoris og syr 

igjen etterpå, de kristne fjerner «kun» klitoris. 

97 prosent av dem hun intervjuet, var omskåret, 

og 80 prosent av disse hadde igjen gjort det 

samme mot sine døtre. I enkelte områder av 

Eritrea er alle kvinner omskåret. 

– I sum kan man si at FGM ene og alene handler 

om grunnleggende menneskerettig heter. Ved 


å fjerne store deler av underlivet til kvinner for 

så å sy dem sammen, tar man fra mennesker 

deres mest grunnleggende rettig heter, nemlig 

retten til å bestemme over eget liv og egen seksualitet, 

sier Worku. 

Tekst: Unni Grevstad, unni.grevstad@nca.no 

Foto: Bente Bjercke 

Teksten (forkortet) er hentet fra boken «Det handler om mennesker – fortellinger om 

liv og verdighet», som ble utgitt i forbindelse med Kirkens Nødhjelps 60 årsjubileum i 

2007. Boken kan kjøpes på forlaget Verbum, på www.bibelbok.no eller i bokhandlere. 

Pris kr. 248,- 

Oppvask: Worku og datteren Sofanit deler gjerne på oppvasken. Det var aldri noe spørsmål 

om datteren skulle omskjæres eller ikke. 

Da hiv og aids ble en del av virkeligheten, ble 

debatten rundt kjønnslemlestelse enda mer 

aktualisert. Tenk bare hvilken vanvittig infeksjonsfare 

man utsetter småjenter for når det for 

eksempel brukes urene barberblad. 

HISTORIENE ER MANGE, og motstanden har vært 

stor opp gjennom årene. Men Worku ga seg ikke. 

– Jeg husker at myndighetene hadde vedtatt 

en lov mot barnebruder – og en slags uskreven 

lov mot omskjæring. Kvinnene var i fullt opprør. 

Ei jente som ikke var omskåret, var som et hus 

uten dør! Har du hørt? Hun koker av sinne. 

– Det er en lang vei å gå. Jeg tror på opplysning 

og kunnskap. Det er en endring på 

gang, og det foreligger et utkast til en lov mot 

omskjæring her i Eritrea. Det er foreslått opptil 

to års straff for å utføre inngrepet. 

Worku har i en årrekke samarbeidet med Kirkens 

Nødhjelp. Støtten har vært helt avgjørende 

for arbeidet mot kjønnslemlestelse. 

– Hvis det er noen som virkelig har skapt 

forandring når det gjelder denne grusomme tradisjonen, 

så er det Kirkens Nødhjelp. Dere har 

våget å sette kjønnslemlestelse på dagsordenen. 

Problemet er blitt offentlig, det er blitt et tema. 

Datteren Sofanit kommer hjem, ei tenåringsjente 

blant de heldige i Eritrea. 

– Jeg er utdannet, og mannen min har høyere 

utdannelse. Det var aldri noe spørsmål om vi 

skulle utsette Sofanit for FGM, sier Worku. 

Både mor og datter er smertelig klar over at 

16-åringen tilhører mindretallet. 

– I enkelte områder, som i Zula, hvor Kirkens 

Nødhjelp har arbeidet i en årrekke, har vi fått 

høre at mange har begynt å legge vekk knivene. 

Andre steder har de sluttet å sy sammen, men 

ikke holdt opp med selve skjæringen. 

Engasjementet er stort. For Worku handler 

dette om kvinners helse, integritet og rettigheter. 

– Vi må aldri slutte å kjempe. 

Begge vet at den 16-årige datteren tilhører det 

heldige mindretallet i Eritrea. 

FAKTA 

KIRKENS NØDHJELP 

I ERITREA 

Eritrea er et sentralt land i kampen 

mot kjønnslemlestelse. Kirkens Nødhjelp 

arbeider med bevisstgjøring og opplæring 

av lokalbefolkning og ledere, dialog med 

religiøse ledere og med å fremme jenters 

og kvinners rettigheter. 

FAKTA OM 

KJØNNSLEMLESTELSE 

140 millioner kvinner er blitt 

kjønnslemlestet. Årlig utføres ritualet på 

tre millioner jenter. 

15–20% av inngrepene er infi bulasjon: 

Ytre kjønnslepper skrapes eller fjernes, 

noen steder fjernes hele/deler av klitoris 

og indre kjønnslepper. Sår-fl atene syes 

sammen, slik at arrvev og ny hud dekker 

mye av kjønnsorganet, inkludert skjeden. 

Også kalt sudansk eller faraonisk 

omskjæring. 

80-85% av inngrepene er klitori-dektomi 

(man snitter i/fjerner hele/deler av klitoris 

og/eller forhuden rundt, dels også indre 

kjønnslepper, også kalt Sunna-omskjæring) 

eller eksisjon (avskjæring: Klitoris og indre 

kjønnslepper fjernes, dels også deler av 

ytre kjønnslepper). 

I Eritrea kjønnslemlestes 97% av alle 

jenter – 44% i første leveår, 12% i alderen 

1–4 år, 16% i alderen 5–15 år. (Tallene 

gjelder de områdene der Zerai gjorde 

undersøkelser i 2003). 

NASJONAL LOV FORBYR 

KJØNNSLEMLESTELSE 

I 2007 ble en nasjonal lov vedtatt som 

forbyr kjønnslemlestelse av jenter og 

kvinner i Eritrea. De som utfører inngrepet 

får fengselstraff på 2-3 år og bot. I de 

tilfeller der inngrepet medfører dødsfall, 

økes fengselsstraffen til 5-10 år. Loven 

er banebrytende og anerkjenner kvinners 

og jenters rettigheter: Prosedyren bryter 

kvinners grunnleggende rettigheter ved at 

den berøver dem deres fysiske og mentale 

integritet, deres rett til frihet fra vold og 

diskriminering, og, i verste tilfelle, deres liv 

(The Female Circumcision Abolition 

Proclamation No.158/2007). 

Rapporten Worku Zerai utarbeidet i 

forbindelse med sine undersøkelser, 

A Study on Female Gential Mutilation in 

Eritrea (2003), kan lastes ned fra 

www.kirkensnodhjelp.no 


KRONIKK 

Når den norske regjeringen nå skal oppfylle 

forpliktelsene i FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 

for kvinner, fred og sikkerhet, må jenter og kvinner 

i Kongo komme aller først i køen. 

Kongo – verdens verste sted for kvinner 

Den demokratiske republikken Kongo har titusener av kvinner og 

jenter blitt utsatt for voldtekt og annen grov vold, spesielt i de krigsherjede 

områdene øst i landet. Konfl ikten tok offi sielt slutt i 2003, og 

i 2006 holdt landet demokratiske valg. Likevel fortsetter volden i et 

omfang som knapt er til å fatte. Regjeringssoldater, andre væpnede grupperinger 

og i økende grad også sivile menn voldtar fremdeles kvinner og 

jenter. Som regel skjer dette uten at det får konsekvenser for overgriperne. 

For ofrene, derimot, får voldshandlingene ofte alvorlige og varige følger, for 

dem selv, deres familier og hele lokalsamfunnet. 

I JANUAR I ÅR besøkte en delegasjon fra Kirkens Nødhjelp Kongo, Burundi 

og Rwanda. Kirkens Nødhjelp er til stede i alle tre landene. Generalsekretær 

Atle Sommerfeldt og utenlandssjef Anne Kristin Sydnes var 

blant de som deltok. Noe av det som gjorde aller størst inntrykk, var å 

treffe de mange jentene og kvinnene som hadde blitt utsatt for brutal vold 

og voldtekt. Delegasjonen besøkte blant annet Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjon 

Laissez l’Afrique Vivre (LAV) i Bukavu helt øst i Kongo. LAV 

driver et senter som rehabiliterer gutter og jenter som har vært tilknyttet 

ulike væpnede grupperinger – som barnesoldater eller som «slaver» i andre 

former. Mange av jentene ble kidnappet av de væpnede grupperingene da 

de var svært unge, og ble holdt som fanger og slaver i fl ere år. 

Det fi nnes ikke presise tall på voldtekter 

og andre overgrep i Kongo, men det anslås 

at mellom 40 og 70 jenter og kvinner voldtas 

i Øst-Kongo hver eneste dag. 

På landsbasis har mer enn 200 000 blitt voldtatt. Mørke tallene er store, 

og situasjonen er verst i de mest avsidesliggende om rådene, der få har 

tilgang til hjelp. På grunn av utbredt lovløshet og et svakt retts apparat 

rapporteres voldtektene sjelden. Mange av voldtektsofrene oppsøker 

heller aldri hjelp, på tross av at de er påført brutale skader. Mange har ikke et 

helsetilbud innen rekkevidde, mens andre ikke tør å rapportere over grepet. 

VOLDTEKT I KONFLIKT- og post-konfl ikttid er også et problem i andre 

land, men i Kongo er omfanget uvanlig stort. I land som har opplevd krig 

og konfl ikt, skjer det en brutalisering av samfunnet. Krig og konfl ikt bryter 

ned enkeltmennesker, familier og lokalsamfunn, og rammer unge kvinner 

og jenter særdeles hardt. Voldtekt brukes bevisst som strategi i krig for å 

destabilisere, skremme og kontrollere motparten og deres kvinner. Et virkemiddel 

som ofte er brukt i Kongo, er offentlig å ydmyke menn og fedre ved 

å tvinge dem til å overvære overgrepet og fornedrelsen av deres kone eller 

døtre. Skammen over at de som familiens overhode ikke har klart å beskytte 

eller forsvare dem, gjør at mange familier oppløses eller at mennene forlater 

dem. Kvinnene og jentene blir ofte utstøtt av familie og lokalsamfunn etterpå. 

Mange føder fi endenes barn, som også bidrar til at mange fl ykter i skam. 

Denne negative spiralen fortsetter når myndighetene ikke griper inn. 

KIRKENS NØDHJELP HAR støttet og samarbeider med Panzi sykehus, som 

ligger nær Bukavu i Øst-Kongo. Sykehuset har spesialisert seg på fi stulaoperasjoner. 

Dr. Mukwege og hans kollegaer gjør der et banebrytende 

arbeid for kvinners helse og verdighet. Fistula er skader i de kvinnelige 


AV BODIL MICHELSEN, 

PROGRAMKOORDINATOR I KIRKENS NØDHJELP FOR GREAT LAKES-OMRÅDET 

genitalia som i de fl este tilfeller er forårsaket av kompliserte barnefødsler 

uten medisinsk hjelp, fødsel i altfor ung alder, mishandling ved voldtekt 

eller annen seksualisert vold. Det dannes hull mellom skjeden og blæren 

og/eller tarmen, og kvinnen mister kontroll over urin og avføring. Fistulaskader 

er veldig stigmatiserende, og gjør at mange blir utstøtt eller selv 

trekker seg tilbake i skam. 

Panzi-sykehuset opererer daglig inntil ti pasienter, det vil si ca. 3 600 

kvinner i året. Mange jenter og kvinner har, i tillegg til å ha blitt voldtatt 

eller gjengvoldtatt, også blitt utsatt for grov tortur etter voldtekten. Det 

er tallrike historier om kvinner som har fått underlivet ødelagt av våpen, 

glass eller andre skarpe gjenstander. Mange dør av skadene. 

Kvinnene som får behandling og hjelp ved 

Panzi, er de heldige. Det fi nnes tusenvis som 

ikke får medisinsk hjelp eller annen assistanse. 

Kirkens Nødhjelp støtter et transittsenter tilknyttet Panzi-sykehuset. Her 

får jenter og kvinner tilbud om lese- og skriveopplæring og opplæring i 

enkle håndverk, som gjør at de kan skaffe seg en inntekt. Senteret gir 

også traumerådgivning. De mest utsatte og sårbare får også tilbud om å 

bo på senteret. Kvinnene står bedre rustet til å klare seg etter å ha fått 

opplæring på senteret. De får også informasjon om sine juridiske rettigheter 

ifølge kongolesiske lover. Samhold med andre kvinner i samme situasjon 

bidrar også til å styrke kvinnene. Behovet for slike sentre er enormt. 

Kirkens Nødhjelp støtter partnerorganisasjonen ALT (Action for Living 

Together) i byggingen av et nytt og større senter med kapasitet til å hjelpe 

fl ere av kvinnene i dette området. 

KIRKENS NØDHJELP VIL videreføre og intensivere arbeidet for kvinnene i 

Kongo. Samtidig vil vi oppfordre norske myndigheter til å øke sitt politiske 

engasjement overfor kongolesiske myndigheter for å sikre jenters og kvinners 

rettigheter og gi dem beskyttelse mot kjønnsbasert vold i Kongo. Norge 

må legge økt press på kongolesiske myndigheter for å sikre at de tar tak i 

problemene og garanterer både at overgripere blir straffet, og at kvinnene 

får nødvendig hjelp og beskyttelse. Videre må Norge bidra med betydelige 

beløp for å sikre at det sivile samfunnet får tilstrekkelige midler til rådighet. 

Dette gjelder spesielt aktører som jobber lokalt for å hjelpe kvinner, 

kvinneorganisasjoner og andre som fremmer kvinners rettigheter. 

Kongo er et viktig samarbeidsland for norsk bistand, og mottok over 124 

millioner kroner i 2006. Hvor mye av dette går til livsviktig hjelp til den 

kvinnelige befolkningen? Som del av den norske innsatsen for å oppfylle forpliktelsene 

i regjeringens handlingsplan for gjennomføring av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 

1352 om kvinner, fred og sikkerhet, forventer vi at støtte 

til jenter og kvinner i Kongo må stå aller øverst på dagsordenen. Samtidig er 

det helt nødvendig at kongolesiske myndigheter får på plass et demokratisk 

styresett med lover som gir kvinner rettigheter, og sørger for at voldtektsforbrytere 

blir dømt. Det er langt igjen før dette er på plass i Kongo. 

Blant de heldige: Disse fi stulaskadde kvinnene er på vei til Panzi-sykehuset for 

å få medisinsk hjelp. Foto: Bente Bjercke 


BURUNDI 

Tekst: Ida Berge, ida.berge@nca.no 

Foto: Bodil Michelsen, bodil.michelsen@nca.no 

Kirkens Nødhjelps utenlandssjef Anne Kristin Sydnes og generalsekretær 

Atle Sommerfeldt var tidligere i år på reise i Great Lakes-regionen. 

I Burundi møtte de blant annet Francine og fi kk høre hennes historie. 

Francine Nijibire fødte en datter. I raseri 

over at det ikke ble en sønn, kappet 

ektemannen Nestor Nijibire av sin kones 

armer over albuen, midt på overarmen. 

Sterkt krenket klarte Francine likevel 

å kjempe fram et glitrende bevis på at 

beslutningspåvirkning nytter. 

BURUNDIS PRESIDENT 

I KAMP MOT KJØNNS- 

BASERT VOLD 

estor Nijibire ble arrestert og dømt 

til livsvarig fengsel. Avhengig av 

hjelp for å ta vare på datteren og 

for å klare seg i hverdagen fl yttet 

Francine til et senter drevet av Kirkens Nødhjelps 

partnerorganisasjon ADDF (Association 

por la Défence des Droits de la Femme), en organisasjon 

som jobber for forsvar av kvinners 

rettigheter. 

FRANCINE BOR I BURUNDI. Landet er en del av 

den afrikanske regionen Great Lakes, et område 

som i lang tid har vært preget av krigsherjinger. 

På tross av fredsløsninger har det vært en 

enorm økning av volden mot kvinner og barn. 

– Dette er en utvikling som ikke bare gjelder 

Burundi, men hele regionen. Behovet for hjelp 

til kvinner og barn er enormt, og et stort antall 

kvinner er ofre for både seksuelle overgrep og 

andre typer kjønnsbasert vold, forteller Anne 

Kristin Sydnes, Kirkens Nødhjelps utenlandssjef, 

som nylig besøkte landet. Kirkens Nødhjelp 

samarbeider med partnere i regionen for 

at Francine og kvinner i lignende situasjoner 

skal få en trygg og verdig hverdag. 


FRANCINE FIKK HJELPEN hun var avhengig av 

for å kunne ta vare på seg og sin datter. Men til 

tross for støtten hun fi kk av ADDF, levde hun 

allikevel i daglig frykt for sin fengslede ektemann. 

Og frykten viste seg å være berettiget. 

Mandag 18. januar mottok nemlig Francine og 

hennes foreldre en drapstrussel. Presidenten 

hadde gitt amnesti til alvorlige syke fanger, og 

navnet til Nestor Nijibire stod på denne listen. 

Etter at han umiddelbart etter løslatelsen truet 

sin kone og hennes familie på livet, gikk han i 

dekning, og i frykt for Francines sikkerhet turte 

ikke de ansvarlige ved senteret hun bodde på, 

annet enn å fl ytte henne. Kirkens Nødhjelps 

partner organisasjon ADDF mobiliserte umiddelbart 

til omfattende protester sammen med en 

rekke kvinnegrupper i landet. 

– I demonstrasjoner utenfor presidentens 

kontor krevde kvinnene å få presidenten i tale. 

Kvinnene og deres aksjoner vakte stor oppsikt, 

og de høstet oppmerksomhet både på TV og radio 

i Burundi, forteller Karin Fahlström, Kirkens 

Nødhjelps områderepresentant for Great Lakes. 

Francine gikk selv ut i intervjuer og forlangte 

å få prate med presidenten, men uten å høre noe 

fra han. Folk tvilte på presidentens handlekraft, 

men etter kort tid viste han at demonstrasjonene 

ble tatt på alvor. 

FÅ DAGER ETTER kvinnenes demonstrasjoner 

ble det utstedt arrestordre på Nestor Nijibire. 

Presidenten varslet at alle de medskyldige i 

overgrepet mot Francine skulle følge med bak 

murene. Også fengselsdirektøren, som var ansvarlig 

for at Nestor havnet på amnestilisten, 

skulle bøte for sine handlinger og arresteres. 

Francines personlige synlighet viste seg også 

lønnsom. Presidenten ytret ønske om å få møte 

henne, og lovet å sørge for henne resten av livet. 

– RESULTATET AV KVINNENES demonstrasjoner 

og Francines pågangsmot understreker viktigheten 

av det å drive beslutningspåvirkende 

arbeid overfor politikere og andre ansvarsbærere. 

Samtidig er det også et tydelig bevis på at 

beslutningspåvirkning faktisk nytter, forteller 

Fahlström. Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjon 

ADDF lyktes med å skape en positiv løsning 

for Francine. Presidentens reaksjon gir 

også håp om at han vil være med i det videre 

arbeidet for å redusere den kjønnsbaserte volden 

i Burundi. 

Da Francine Nijibire fødte en datter i stedet for en sønn, kappet ektemannen av henne begge armene. Etter en lang kamp 

er den tidligere ektemannen bak murene igjen, og presidenten i Burundi har lovet å sørge for Francine resten av hennes liv. 

FAKTA 

ARBEID MOT KJØNNSBASERT 

VOLD I BURUNDI 

Kirkens Nødhjelp arbeider for at voldsutsatte 

jenter og kvinner skal få en trygg og verdig hverdag. 

Kirkens Nødhjelp og partnere setter søkelys på, 

og arbeider for å redusere, vold mot jenter og kvinner 

i familier, kirker og lokalsamfunn. Det arbeides 

mot stigmatisering og ekskludering av voldsutsatte 

i familier og samfunn. 

Kirkens Nødhjelp arbeider for å redusere langsiktige 

psykologiske og fysiologiske konsekvenser 

av kjønnsbasert vold, blant annet ved å tilby traumerådgivning. 

Kirkens Nødhjelp arbeider for å få partnere til 

å se hvordan kjønnsbasert vold, som voldtekt og 

overgrep, brukes som våpen i krig og konfl ikt. 


SOLENERGI 

Tekst: Ingvild Dahle ingvild.dahle@nca.no 

Foto: Inger Marie Silli Zongo 

Kvinnelige 

solingeniører i Mali 

Her ser vi et hjem som har fått strøm gjennom solcelleenergi. 

De er bofaste og lojale, kvinnene som drifter det nye solenergiprosjektet 

utenfor Timbuktu i Mali. 197 husholdninger 

i tre landsbyer får nå strøm ved hjelp av solenergi. 

irkens Nødhjelps solenergiprosjekt i 

Mali er et samarbeid mellom Barefoot 

College og partnerorganisasjonen 

AMADE i Timbuktu. De tre landsbyene 

Tassakane, Tindjambane og Djéigalia ble 

valgt fordi de ligger i en av de fattigste regio- 

Dag Natt 

Solcellepanel 

Batteri 

(lades av 

solcellepanelet) 

Laderegulator 

Lyskilde 

nene i landet. Det er det kjente Barefoot College 

i India som har utviklet et program for å skaffe 

strøm basert på solenergi og lokale solingeniører. 

Fem maliske kvinner ble i fjor valgt ut til 

seks måneders opplæring i India, hvor de lærte 

å installere, vedlikeholde og reparere solcelle- 

I løpet av dagen, mens solen er oppe, produseres nok energi til både å forsyne lampen med strøm og å lade 

batteriet. Om natten, når solen er nede, gjøres det bruk av energien som er lagret i batteriet. 

Solingeniør Mariam Moustafa (til høyre) er en av 

de kvinnelige solingeniørene i Mali som nå sikrer 

tre landsbyer strøm. Her sammen med en fornøyd 

landsbybeboer. 

paneler. Strømmen skal hovedsaklig brukes til 

lys, og erstatter bruk av parafi n og karitésmør. 

– Barefoot College har valgt å bruke kvinner, 

fordi de har vist seg å være bofaste og dermed 

mer lojale mot sin landsby. For at programmet 

skal være bærekraftig, er det viktig at kompetansen 

ikke forsvinner. Ved å bli solingeniører 

og utviklingsagenter i landsbyen sin får kvinnene 

større status, innfl ytelse og selvrespekt, 

sier Inger Marie Silli Zongo, Kirkens Nødhjelps 

regionale programkoordinator i Mali. 

Solingeniør Mariam Moustafa i Djéigalia var en 

av de fem kvinnene som fi kk opplæring i India, 

og er svært fornøyd. 

– Barna mine er fornøyde med at mammaen 

deres nå har fått jobb. Nå klarer jeg trolig å betale 

barnas skoleutgifter, sier Moustafa. 

Ved installering har familiene fått utdelt et solcellepanel, 

et stort batteri, to lysrør til å henge 

på veggen og en mobil lampe med et lite batteri. 

– I tillegg har hver landsby et eget elektronisk 

verksted med reservedeler og lysrør som abonnentene 

kan kjøpe når de gamle er utbrukte, og 

hvor solingeniørene tar seg av reparasjon og vedlikehold 

av solcellepanelene, forteller Silli Zongo. 

Hver familie betaler 12 kroner per måned i 

abonnement for strømmen, et beløp som er basert 

på tidligere utgifter til parafi n og stearinlys. 

Og abonnementsinntektene forvaltes av en egen 

komité som utbetaler lønn til solingeniørene. 

Takk for at dere er med 

-og støtter arbeidet vårt ved å kjøpe symbolske aksjer i skolebygging! 

Sundvolden Hotel, Krokkleiva 

Oppegaard Gård, Sokna 

AF Bygg Glomsrød, Halden 

HS Forsikring, Halden 

ROFI industrier, Molde 

Capone Molde AS, Molde 

Johs.E.Øvsthus AS, Voss 

Taubane Teknikk AS, Voss 

Lygnasæter, Gran 

Flisa Regnskap og Bedr.utvikling, Flisa 

Klubben AS, Flisa 

Aktuell Eiendom AS, Flisa 

H Lunde Autoverksted, Arneberg 

Flisa Farvehandel A/S, Flisa 

HR- Revisjon A/S, Elverum 

Flisa Trykkeri, Flisa 

Advokat Jan Erik Myrvold, Kongsvinger 

Tor Håvard Beitnes, Arneberg 

Økonor Flisa (Borg Regnskap), Flisa 

Mathisens Skiltmakeri, Arneberg 

NorDan AS, Moi 

Grue Sparebank, Kirkenær 

Sparebanken Hedmark, Flisa 

Norsk Forsvarsmateriell AS, Ski 

Permagyn AS, Nes 

Viken Skog BA, Hønefoss 

Gema Invest AS, Hønefoss 

Julius Blum GmbH Norge, Hønefoss 

Ring Forsikring AS, Hønefoss 

Hønefoss Sparebank, Hønefoss 

Tronrud Engineering AS, Røyse 

Ing Arne Fagerås, Sokna 

Autosalg, Sokna 

Ringerikes Sparebank, Hønefoss 

Tito A/S, Hønefoss 

Ingeniør Odd Anton Mehlum, Sokna 

Per Halgrim Piltingsrud, Hønefoss 

Jørgensen Bygg AS, Sokna 

Bakåsen A/S, Hønefoss 

Jensen & Scheele Auto, Halden 

Halden Dataservice AS, Halden 

Olaf Hansen eftf. AS, Halden 

AS Oskar Hansens eftf, Halden 

Terje Granstrøm AS, Halden 

Holm-Olsen Dametøy, Halden 

Halden Sparebank, Halden 

Martinussen Musikk AS, Halden 

Pascal Trading A/S, Kristiansand 

Asbjørn Reinertsen, Kristiansand 

Hægeland Landhandel, Hægeland 

34 KIRKENS NØDHJELP MAGASINET #3 2008 #3 2008 KIRKENS NØDHJELP MAGASINET 35 

fra arkivet 

BEGYNNELSEN PÅ 

NOE NYTT 

UNDER VOLDSBØLGEN i Guatemala tidlig på 1980-tallet ble fedre og 

sønner drept av de militære, mens kvinnene fl yktet for livet sammen 

med barna. I løpet av årene 1980–1984 ble 220 000 mennesker drept. 

Bildet er tatt i 1984, da livet så smått begynte å vende tilbake for enkene 

i landsbyen Tinamit Ajaf – «den allmektiges by». Kirkens Nødhjelp 

ga dem støtte, og hjalp dem så de kunne bestemme hvor de 

ville bo. Det ble etablert et utall forskjellige småbedrifter, som gjorde 

enkene selvforsynte med det meste. 

På begynnelsen av 1990-tallet fi kk Guatemala, som et av de første 

landene Kirkens Nødhjelp arbeider i, en kvinnelig landrepresentant i 

Kristin Roaldset (nå Moyer). Et systematisk arbeid ble dermed igangsatt 

for å stimulere utekontorene til å inkludere et kjønnsperspektiv i 

arbeidet. Foto: Arkiv/Kirkens Nødhjelp

Tekst: Ingvild Dahle, ingvild.dahle@nca.no 

INNSAMLING Tekst: Rina Narasimhan, rina.narasimhan@nca.no ca.no 

Foto: Helge Bie Riber BRØD 

GAVEN SOM 

SPILLER EN ROLLE 

Visste du at å spille musikk ikke bare er en 

hyggelig fritidssyssel, men også en måte e å 

bekjempe hiv og aids på? I Etiopia arbeider der 

ungdom for å hindre spredning av hiv og aids. ids 

Gjennom musikk, diskusjoner og sirkusforestillinger 

sprer de informasjon om hvordan 

ungdom kan beskytte seg mot smitte. 

irkens Nødhjelp støtter ungdomssentrene 

Beza Youth and Councelling 

Centre og Tamra Reproductive 

Health and Development Association 

i Etiopia. Ungdommer i området sentrene ligger 

i, er spesielt utsatt for hivsmitte på grunn av 

fattigdom og mangel på utdanning, informasjon 

og helsetilbud. FN anslår at rundt en million av 

landets 77 millioner innbyggere er smittet av 

viruset. Alle ungdommene kjenner noen som har 

dødd som følge av aids. Mange har også mistet 

foreldrene sine. 

Men de gjør noe med det. På senteret arrangerer 

de dans-, drama- og sportsaktiviteter. De 

har diskusjonsgrupper, og de arrangerer til og 

med sirkusforestillinger. Gjennom dette arbeidet 

når de samtidig ut med viktig informasjon 

til rundt 500 nye ungdommer hver uke. Og jo 

fl ere som får kunnskap om beskyttelse, jo fl ere 

kan unngå smitte. 

Nå kan du gi en gitar til noen du er glad i. Kanskje 

til konfi rmanten? Eller til minstemann som 

drømmer om å bli rockestjerne? Gitaren er en 

symbolgave og koster 130 kroner. Dette er nok 

til å kjøpe en gitar til ungdomsgruppa i Etiopia. 

Med mer utstyr til å vekke oppmerksomhet kan 

ungdommene nå ut til enda fl ere med informasjon. 

Dette er viktig i arbeidet for å unngå at 

barn og unge blir smittet av hiv. 

Årets innsamlingsprosjekt på Skjærgårds 

Music and Mission Festival arrangeres av 

Kirkens Nødhjelp og Changemaker, og inntektene 

går til nettopp dette informasjonsarbeidet 

og til Kirkens Nødhjelps arbeid mot hiv og aids 

i Etiopia. 

Etiopisk ungdom er engasjert og arbeider 

gjennom sentrene for å forandre verden. Det 

kan gitaren du kjøper, bidra til. Men ungdom i 

Norge kan også forandre verden. Ved siden av 

gitarkortet mottar du Changemaker Magasinet. 

Der kan du bli inspirert og lese mer om hvordan 

nettopp du kan være med å forandre verden. 


PS! 

Ungdommer ved Beza Youth and Counceling 

Centre viser fram sirkuskunster. 

Foto: Einar Tjelle/Kirkens Nødhjelp 

KJØP EN GITAR 

Symbolgaven koster 130 kr. 

Du får et kort som du gir bort som bevis på gaven som er gitt. 

Du kan også gi bort Changemaker Magasinet du mottar. 

Pengene går som alltid til å hjelpe de som trenger det 

mest. 90 % av inntektene fra gavesalget går til Kirkens 

Nødhjelps utevirksomhet. 

Gå inn på www.kirkensnodhjelp.no eller ring vårt 

servicesenter på 22 09 27 00 (man–fre 08.30–15.30) 

FAKTA 

CHANGEMAKER 

Er Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse. Changemaker 

har 1 500 medlemmer mellom 13–30 år, og 

lokallag over hele landet. Changemaker tar tak i de 

grunnleggende årsakene til global urettferdighet og 

fattigdom. www.changemaker.no 

Brødaksjonen i Kristiansand 

ørdag 8. mars ble det for tredje år på rad arrangert brødaksjon 

i Kristiansand. Aksjonen er et samarbeid mellom Kirkens 

Nødhjelp og lokale bakere fra Baker- og konditorlauget 

i Vest-Agder. Hvert år gir bakerne 1000 brød til aksjonen. 

Brødene er unike og bakes etter en egen oppskrift som kun brukes for 

aksjonsdagen. Changemakere og hele Kirkens Nødhjelps bykomite i 

Kristiansand deltok med å pakke og dele ut brød til folket. I tillegg 

deltok også prester, diakoner og pastorer i området. Selv om brødene 

er gratis, pleier de aller fl este å gi liten en gave. I år resulterte aksjonen 

i nærmere 28 000 innsamlede kroner. 

– Vi opplever en veldig positiv mottakelse. Veldig mange gir, og 

jeg er særlig imponert over ungdommen. Det er veldig positivt med 

alle samtalene vi får i gang. Og bakerne som deltar, er svært entusiastiske 

og synes dette er artig, forteller Helge Bie Rieber, en av de 

som deltok fra bykomiteen. 

Brødutdelingen ble akkompagnert av afrikanske trommer som sørget 

for at aksjonen kunne høres på lang avstand, og tidligere generalsekretær 

i Kirkens Nødhjelp Jappe Eriksen fortalte om Kirkens 

Nødhjelps arbeid, og ikke minst om fasteaksjonen. 

Handelsstanden ved Kvadraturforeningen i Kristiansand bidro 

blant annet ved å henge opp informasjonsplakater i butikker. Og 

kunstneren Kjell Nupen har designet papiret brødene pakkes i. Tre 

år på rad – det tyder vel på at brødaksjonen er kommet for å bli? 

Kirkens Nødhjelp jobber kontinuerlig for å få lave administrasjonsutgifter og er stolte over å holde dem på rundt 10 prosent. Kirkens Nødhjelp har valgt å ikke samle inn penger fra lotteri/spill eller 

gjennom telefonsalg til privat personer, og er derfor avhengig av din støtte for å kunne hjelpe. 

Kirkens Nødhjelp setter stor pris på alle gaver, uansett om de gis i bøsser, i kirken eller direkte på giro og telefon. Faste givere gir oss imidlertid en unik mulighet til å planlegge arbeidet, og er svært 

verdifulle for oss. Den rimeligste måten for Kirkens Nødhjelp å motta gaver på, er gjennom faste giveravtaler via Avtalegiro. 

Jeg gir allerede til Kirkens Nødhjelp, 

men vil endre mitt beløp eller kontonummer. 

Jeg vil 

JA, jeg ønsker å bli fast giver hver måned 

gi pr. mnd.: 90 kr 180 kr 360 kr Annet beløp kr 

Givernr.: 

Navn: 

Adresse: 

Beløpsgrense pr trekkmåned kr 

Jeg har gjort meg kjent med og akseptert avtalevilkår for AvtaleGiro, samt informasjon om bruk av personopplysninger. 

Avtalevilkår fi nnes på www.bbs.no/markedsforing/avt_avtalevilkaar.htm 

Sted og dato: * Givers signatur: 

Vi gjør oppmerksom på at registrering kan ta noe tid. * Må fylles ut av alle 

Iht Personopplysningsloven av 14. april 2000, informerer Kirkens Nødhjelp om følgende: Når du støtter Kirkens Nødhjelp, 

vil organisasjonen oppbevare informasjon om at du har gitt, og gjør oppmerksom på at du i fremtiden kan komme til å 

motta materiell fra Kirkens Nødhjelp. Kirkens Nødhjelp vil aldri utlevere ditt navn og adresse til andre. Fullstendig 

informasjon om Kirkens Nødhjelps praksis ift Personopplysningsloven fi nnes på www.kirkensnodhjelp.no 

Kreditkontonr.: 82000198427 

Beløpsgrense angir rammen for hvor mye du senere kan øke ditt gavebeløp uten å fylle ut ny fullmakt med signatur. Hvis beløpsgrense 

ikke fylles inn, settes denne summen automatisk til 5000 kroner. Kirkens Nødhjelp vil aldri trekke mer enn gavebeløpet du har valgt. 

Postnr.: Sted: Tlf. privat: 

E-post: 

Vi vil aldri gi e-post adressen din videre til andre, men ønsker å sende deg informasjon av og til. 

Jeg ønsker at følgende konto skal belastes: 

* Kontonummer må fylles ut av alle. 

KID nr. 

3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 

FYLLES UT AV KIRKENS NØDHJELP 

Representanter fra Baker og konditorlauget i Vest-Agder møtes for å lage ny 

brødoppskrift. Fra venstre: Gudio Taner og Otto Geheb (Geheb Conditori), Leif 

Seilskjær (Dampbageriet), Tommy Svendsen (Bageriet Tangvall), Kurt Arne 

Moseid (Kurt Moseids Bakeri) og Rune Vindsetmo (Edgars Bakeri). 

Jeg ønsker ikke å motta 

varsel i forkant av betaling. 

Mobil: 

Fødselsdato: 

Personnr. 

Fylles ut dersom du ønsker skattelette for dine gaver 

Postboks 7100 St. Olavs plass, 0130 Oslo 

telefon: 22 09 27 00 Telefaks: 22 09 27 20 

E-post: giver@nca.no www.kirkensnodhjelp.no 

Takk for at du ER MED oss i kampen for 

en rettferdig verden! 

#3 2008 KIRKENS NØDHJELP MAGASINET 37 

FYLL UT OG SEND TIL KIRKENS NØDHJELP. PÅ FORHÅND TUSEN TAKK!

idragsytere 

CATHRINE HAUGELI HALVORSEN 

Vikarierende fasteaksjonsleder i Kirkens 

Nødhjelp. Har skrevet om fasteaksjonen 

på side 12 og 13. 

Fastetidens lilla farge symboliserer 

kamp, oppgjør og sorg. Fastetiden 

2008 har for meg bestått av langt fl ere 

kontraster enn lillafargen rommer. Som 

nyansatt har nyvunnen kunnskap om 

fred- og forsoningsarbeid, oppdragsgivere 

og nettverk, låsepinner og kulekort 

hele tiden vært gårsdagens nytt. 

11. mars ble en fantastisk dag. Det 

tilhører sjeldenhetene å møte travle 

osloborgere med jazzmusikk, fersk 

kaffe og boller fra bakerovnen klokka 

syv om morgenen. Det tilhører fasteaksjonen 

å skape opplevelser sammen 

med andre og for vår neste. Skodje og 

Senja. Konfi rmanter og 

voksne. Bøssebæring 

og brødbaking. Kampen 

for rettferdighet er ikke 

bare lilla; preget av oppgjør 

og sorg. Det beviste 

fasteaksjonen, selv i sin 

symbolske drakt. Takk 

til alle som var med på 

å fargelegge fastetiden. 

ANETTE OS 

Fredskorpsdeltaker for NRK og 

Gimlekollen Mediehøgskole. Jobber 

som journalist og fotograf i Etiopia for 

kvinneorganisasjonen Ethiopian Media 

Women Association. Har blant annet 

skrevet artikkelen om bekjempelse av 

kjønnslemlestelse på side 4 og 5. 

En ting er å lese statistikk om hivpositive, 

hvor mange som får fi stula, antall gatebarn, 

antall sexarbeidere, hvor få som 

har tilgang til rent vann eller hvor mange 

kvinner som er utsatt for kjønnsbasert 

vold. Det er noe helt annet å intervjue 

dem, få hele livshistorien deres, le med 

dem, gråte med dem. Kun da blir tallene 

og menneskene bak virkelige. På bare 

syv måneder i Etiopia har jeg sett og 

opplevd mye. Jeg er ingen ekspert, men 

jeg har fått en anelse 

om hva vellykket bistand 

er. De som får støtte, 

må få dette på sine egne 

betingelser og premisser. 

Det er avgjørende at 

man forstår hvorfor ting 

er som de er, og ikke 

tror at vår norske kultur 

er den eneste riktige. 

KJØP EN GITAR! TAR! 

Hva med å gi en gave som forandrer 

verden? Gitaren koster 130 kroner, 

og er et symbol på Kirkens Nødhjelps 

arbeidsmetoder i kampen mot hiv og aids. 

I Etiopia engasjerer ungdom seg gjennom å spille musikk, 

diskutere og arrangere sirkusforestillinger. Til dette trenger 

de instrumenter. Gjennom aktivitetene sprer de informasjon 

om hvordan ungdom kan beskytte seg mot sykdommen, 

og de arbeider for å forhindre spredning av hiv og aids. 

Les mer om den symbolske gitaren og legg inn bestilling i Kirkens kens 

Nødhjelps nettbutikk: www.kirkensnodhjelp.no. Eller kontakt kt 

Kirkens Nødhjelps servicesenter: 22 09 27 00 (man-fre 08.30-15.30) 15.30) 

FORANDRING FRYDER! ! 

NY GJELDSKAMPANJE! 

Diktatorene Charles Taylor og Samuel Doe fortsatte å motta store 

lån fra vestlige land og fi nans institusjoner, selv om de skakkjørte 

Liberias økonomi og sto bak en borgerkrig som kostet 200 000 

menneskeliv. Befolkningen i Liberia strever fortsatt med å få 

landet på fote igjen etter borgerkrigen. Men den nye demokratisk 

valgte regjeringen til Ellen Johnson Sirleaf må bruke kreftene på 

å trygle de samme långiverne om å slette en gjeld som aldri kom 

befolkningen til gode. Det burde fi nnes regler mot slikt! 

Fra 1. juli kan du delta i Kirkens Nødhjelps kampanje mot illegitim 

gjeld og for långiveransvar her: www.kirkensnodhjelp.no 

B-postabonnement 

Returadresse: 

Kirkens Nødhjelp magasinet 

Postboks 7100 St. Olavs plass, 

N-0130 Oslo 

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake 

til avsenderen med opplysning om den nye adressen. 

Changemaker er ungdom som synes at forandring 

fryder. Derfor arrangerer vi sommerleir i Tromsø. 

Fra 22. til 27. juni samles rundt 130 ungdommer på 

Changemakers sommerleir sommerSNU. Til vanlig 

arrangeres leiren i østlandsområdet, men i år satser 

Changemaker på 120 timer med sammenhengende sol 

og verdensforandring i Tromsø. 

SNU står for Sør Nord Utvikling, og deltakerne får ikke 

bare sjansen til å nyte sommer med grilling, bading og 

båttur, men også lære mer om hvorfor verden er urettferdig, 

og hva vi kan gjøre med det. – Jeg lo veldig mye, 

lærte en god del og forandret verden. Anbefales, sier 

tidligere deltaker Kaspar Knudsen. 

OBS! Du trenger ikke være medlem av Changemaker 

for å bli med. For mer informasjon og påmelding, 

se www.sommersnu.net 

www.kirkensnodhjelp.no Gavekontonr. 1594 22 87248

Gido Kora er jordmor og tilhører Erbore-folket i ... - Kirkens Nødhjelp

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?