våren 2009 - Black Box Teater
våren 2009 - Black Box Teater
våren 2009 - Black Box Teater
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Vi kastet loss, uten å ha staket ut noen annen<br />
kurs enn troen på firenigheten. Troen på kollektiv<br />
skaperevne. Troen på, og tilliten til, kausaliteten.<br />
Nomadetanken passet oss godt – det skulle bli<br />
fire forskjellige forestillinger spilt på fire forskjellige<br />
teatre i fire forskjellige kontekster. Planen var å<br />
begynne på Grusomhetens teater, for så å ende<br />
på Nationaltheatret. Spekteret ble litt mindre etter<br />
at Onkel Seltun over et glass vin sa ”Hei gutter.”<br />
Dermed ble <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> vår åpningsarena,<br />
hvilket passet oss<br />
godt ettersom<br />
vi hadde fått<br />
prøvelokale i<br />
nabobygget.<br />
Løytnant<br />
Pettersen fikk<br />
produksjonsansvar<br />
for den første<br />
forestillingen, og<br />
spillekontrakten<br />
var signert lenge<br />
før finansieringen<br />
var et faktum.<br />
Vi hadde dårlig<br />
tid, vi skulle ha<br />
en premiere<br />
i halvåret, og<br />
da nytter det<br />
ikke å sitte og<br />
vente. Korporal<br />
Westerberg fikk<br />
permisjon for å dra over fjellet. Arbeidet dannet<br />
visse dogmer som har fulgt oss siden: Hver<br />
forestilling skal ha en briljant idé som involverer<br />
publikum; maks ti sider Bjørneboe-tekst skal<br />
brukes; alt vi forteller om, skal være sant. Den<br />
første forestillingens briljante idé var å bevæpne<br />
publikum med soft-guns, for å straffe oss som<br />
bærere av beretninger om bestialitet. Vi inntok<br />
rollen som Den Europeiske Mannen, vi tok all vår<br />
skyld på våre skuldre. Vi innså at historien lever<br />
i oss som en konsekvens. Hver og en skrev selv<br />
den teksten han skulle si. Vi tjuvlånte tilhenger på<br />
Ikea og dro til Sarpsborg for å hente Chesterfieldstoler<br />
og kjørte tilbake på dårlige dekk og snøvær<br />
2 | Reise gjennom Bestialitetens Historie<br />
fra helvete. For å sitere Fenrik Høgli: Det å finne<br />
obskure ting på obskure steder, bære dem<br />
gatelangs og laste dem på trikken er en like stor<br />
del av den kunstneriske prosessen.<br />
Sakte men sikkert ankret vi ved vår første<br />
havneport. Vi danset med oppblåsbare sexdukker,<br />
vi ble beskutt et uttall ganger hver kveld, vi snurret<br />
dansk pornofilm på super 8, vi spiste pølser, røkte<br />
sigarer, knuste cd-spillere og hang etter beina i<br />
en talje og resiterte<br />
Bjørneboe. Reisen<br />
var definitivt<br />
i gang, og<br />
plottingen av<br />
neste strekning<br />
var for lengst i<br />
gang.<br />
II<br />
Nästa expedition<br />
började med ett<br />
bakslag. Vi hade<br />
planerat en resa<br />
till religionens<br />
centrum men<br />
eftersom staten<br />
aldrig hade sett<br />
något sådant<br />
som religion, och<br />
därför inte trodde<br />
på dess existens,<br />
fick vi inga pengar.<br />
Som tur var steg de tyska miljonärerna Westerbürg,<br />
Hochli, Hansa och Petersohn in och finansierade<br />
hela projektet ur egen ficka. Vilka hjältar!<br />
Det Åpne <strong>Teater</strong> var vår skuta och hela världens<br />
religioner våra att plundra. Med hissad piratflagga<br />
låg vi många dagar och undrade hur vi skulle lösa<br />
det hela, men så kom idén. Låt oss trötta publiken<br />
med oändliga föredrag för att sedan sänka dem<br />
med vår deus ex machina. Resultatet blev en<br />
succé som det ännu viskas om när matroserna<br />
har krupit till kojs. Många avfärdar det hela som<br />
en spökhistoria men innerst inne vet de att det är<br />
sant!<br />
Fra del I<br />
Fra del II<br />
Fra del III<br />
III<br />
Inför Bestialitetens Historie del 3 var<br />
förväntningarna många och ångtrycket<br />
högt. Men med Høgli som styrman och de<br />
andra som maskinister kunde väl inget gå<br />
fel? Denna gång hade vi lyckats få ett avtal<br />
med självaste Nationaltheatret och styrde<br />
stolt våra steg mot Torshovscenen. Väl där<br />
upprättade vi en karantän och arbetade<br />
sedan ostörda i en vecka med att bygga<br />
ett ståtligt verk, ett vitt rum i det större,<br />
svarta, rummet.<br />
Utan ett medvetet mål att stödja<br />
mångfaldsåret sökte vi nu ihärdigt efter<br />
skådespelare med kunskap i utländska<br />
språk. Ännu en gång skulle Den<br />
Europeiska Mannen ställas inför rätta och<br />
när han den här gången skulle besvara<br />
anklagelserna skulle det ske i stillhet.<br />
Endast förinspelade röster på spanska,<br />
flamländska, portugisiska och franska<br />
skulle protestera mot de hårda orden och<br />
vi fyra skeppsgastar fick finna oss i att<br />
lydig följa det som stämmorna dikterade.<br />
För att straffa oss ännu hårdare hade vi<br />
bett teatern att ge oss två ytterligare<br />
skådespelare som iklädda svarta uniformer<br />
läxade upp oss när vi inte följde de inte<br />
alltid så tydliga reglerna.<br />
IV<br />
Trots allt detta känner vi fortfarande inte<br />
att Den Europeiska Mannen har sonat sitt<br />
straff. Krigets idéhistoria står mellan oss<br />
och total förlåtelse och vi måste därför<br />
bekämpa ont med ont, föra krig mot<br />
kriget. Löjtnant Hansen, furir Høgli och<br />
kapten Pettersen står alla under tryggt<br />
befäl av överstlöjtnant Westerberg i kriget<br />
som kommer göra slut på alla krig.<br />
Land i sikte. Giv akt.<br />
På <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> ska slaget stå.<br />
Med: Niklas Westerberg, Mads Sjøgård Pettersen, Kim Atle Hansen og Anders Høgli. Støttet av Norsk Kulturråd. Co-produksjon <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong><br />
Reise gjennom Bestialitetens Historie | 29