desember 2010

32 DESEMBER 2010
Tekst og foto: Jonas Bjørkli job@an.no
Hobby
med hull
i midten
Til vanlig kjører han buss i
Oslo-området, men når jula
nærmer seg kommer Steven
Kenny (50) nordover for å
dele smultringgledene sine.
– Dette er som ferie for meg. Når jeg kommer
hit midt i november er det for å kombinere
julefeiring i nord med hobbyen min,
forteller en imøtekommende og hyggelig
Steven Kenny i smultringvogna i Ørnes
sentrum.
De siste seks åra har han vært et fast innslag
med sin hvite smultringvogn i sentrum.
Når lysene er på er det ferske smultringer
å få kjøpt, men så fort han slokker lysene
må man vente til dagen etterpå. Ei
smultringvogn har nemlig ikke faste åpningstider.
– Jeg prøver å ha åpnet vogna til klokka
10.00, og forsøker å dra hjem i 17-18-tida,
men det er ikke sånn det fungerer, ler Kenny.
Ofte kan dagene bli enda lenger, men
med en fast tilhengerskare blir det svært
lystbetont å stå i vogna.
– Jeg har vel innom mellom 50 og 100
personer hver dag, og lager 5–600 smultringer
hver eneste dag.
Sviger mor i nord
– Hva trekker en bussjåfør fra Oslo nordover
til Ørnes hver jul?
– Kona er fra Meløy, så vi feirer jul her
hvert år. Hun kommer etter litt senere,
mens jeg altså starter smultringsalget midt
i november.
Under besøket i nord tilbringer han altså
kveldene hjemme hos sin svigermor på
Reipå, som han tror setter pris på besøket.
– Da hjelper jeg til med å bære ved og litt
andre praktiske ting, forteller han.
Svært velkommen
Ankomsten i år ble litt senere enn vanlig på
grunn av trøbbel med plasseringen av vogna.
Da begynte enkelte av hans faste
kunder å svette litt.
– Jeg har fått en del tilbakemeldinger fra
folk som var redd jeg ikke skulle komme i
år. Enkelte hevder at jeg er et sikkert tegn på
at jula er i anmarsj, sier Kenny, mens han
selger en smultring til Leif Ole Torrissen
(19).
Sørbygdingen er innom smultringvogna
så snart han er i kommunesenteret, og
skryter av de rykende ferske smultringene
han får servert.
– Dette er skikkelig godt. Jeg kom akkurat
til Ørnes, og som du ser strena jeg rett
hit, ler han.
Han bruker beskrivelsen «kvalmegodt»
om smultringene, noe som er en ny beskrivelse
for Kenny.
– Men det er kun fordi de er så gode at
jeg spiser så mange. Mange smultringer betyr
kvalme, utdyper Torrissen til en lattermild
smultringselger.
Rask opplæring
Ideen om å lage smultringer kom i en periode
der Kenny var arbeidsledig for seks-syv
år siden. Da tok han kontakt med en bekjent
som drev med blant annet smultringbakst.
– Han ga meg opplæring på rundt en
time, så kastet jeg meg ut i det. Siden det
har jeg lært selv, og nå går alt på automatikk.
Nå går smultringene verden over, og
han forteller om besøkende som skal ta
med smultringer både til Finnmark og til
Istanbul i Tyrkia. Nytt av året er smultringer
laget av speltmel.
– Jeg fikk tilbakemelding fra kunder om
ønsket seg smultringer med spelt. Jeg trodde
ikke det var mulig å lage, men der tok jeg
feil. Nå sendes spelt-smultringene rundt
omkring, siden det ikke er så mange som
lager det, sier en fornøyd Kenny.
Smultringene kan også fryses ned, for så
å tines senere. Da holder de seg lenge.
– De kan godt erstatte julebaksten hjemme,
stråler Kenny.