desember 2010

DESEMBER 2010
Ukens Ukens
SUPERSUPERtilbudtilbud Sausekjele
Før 699,- NÅ 279,-
Magnor God Jul
Alle deler
40%
Professional
Kasseroller
40%
Tekst og foto: Johan Votvik jv@an.no
Først kom smellen, så kom
smertene og den vanskelige tiden.
Nå ser de to venninnene
mulighetene igjen.
Seks og et halvt år etter den
fatale trafikkulykken på rv 80
ved Fauske kan Kirsten Mostad-
Hansen levende se for seg Laila
Nygårds bevisstløse kropp i
passasjersetet.
Fastlåst mellom setet og den
inntrykte fronten, med en
knust kne og en åpen flenge
under haka, gjennomlevde hun
en hel time mens redningsmannskapene
strevde med å få
løs venninnen.
– Jeg trodde først at Laila var
død. Og jeg fryktet for at bilen
skulle begynne å brenne, sier
hun.
Midt i alt det tragiske sitter
et merkelig minne igjen. For
ambulansen som ventet på helikopteret
ved Rensåsparken i
Bodø nektet å starte da de to
hardt skadde kvinnene ankom.
Løsningen ble å frakte dem
på bårene sine gjennom gatene
til Nordlandssykehuset. I smertetåka
så Kirsten trær som passerte
forbi over seg.
– På et tidspunkt trodde jeg
at jeg var i himmelen, sier hun.
Front mot front
Minnet om personbilen som
skar ut av den møtende rekken
av biler tirsdag 15. juni 2004 sitter
sylskarpt igjen. Det gjør
også ekkoet av Lailas siste ord
som frisk og yrkesaktiv kvinne,
like før det smalt.
«Herre Gud, Kirsten! Hva er
det som skjer?»
Laila kan ikke selv huske noe
fra tiden før hun våknet på sykehuset
etter over et døgn på
operasjonsbordet. Med kuttskader
og 13 brukne bein, knuste
knær og en knust ankel, gikk
hun i sjokk i kollisjonsøyeblikket.
Det hun vet om selve ulykken
har hun fra Kirsten.
Prisen for å være den som
bærer på minnene er posttraumatisk
stress, som driver Kirsten
til angstreaksjoner. I sårbare
stunder kan hun fremdeles
kjenne på skyldfølelser fordi
hun kjørte bilen da Laila nesten
mistet livet.
– Det er ikke alle skader som
vises, sier Kirsten.
Flere motbakker
Laila visste at hun hadde vært
sekunder fra å dø, og følte at
hun hadde fått livet i gave på
nytt.
50%
Gjelder
gaveeske
Pc pute
Kr 299,-
Rød, sort eller beige.
25
– Jeg bestemte meg tidlig for
å bli så bra som mulig. Mellom
operasjonene trente jeg så mye
som jeg orket. Etter tre måneder
på Sunnaas var jeg ute av
rullestolen.
De første årene gjennomgikk
hun flere operasjoner, reoperasjoner,rehabiliteringsopphold
og et utall besøk hos
fysioterapeuter.
Målet var å ta opp jobben
som hjelpepleier. Men da hun
fikk muligheten, måtte hun gi
seg.
– Den aller største nedturen
var å måtte si opp jobben, sier
hun.
Hun klarer seg bedre nå,
men det butter fremdeles imot.
Slitasjeskader med bruskdannelser
i knærne bebuder kommende
operasjoner. Til tider
sliter Laila også med konsentrasjonsproblemer.
Veien tilbake
De har lært seg å leve med
smertene, og ser nå lysere på livet.
Framtida har igjen fått mening.
Laila skryter av opplegget
med trening på resept, der hun
nå trener sammen med andre,
delvis ute i naturen. Det gir ny
energi.
Og som medlemmer av
Landsforeningen for trafikkskadde
(LTN) har de gjennom
Salten lokallag et ønske om å
danne et fellesskap i Meløy-regionen.
– Vi håper å få til sammenkomster
med andre trafikkskadde.
For det kan være godt å
være i et fellesskap der du ikke
trenger å forklare så mye, sier
Laila.
– Kanskje kan vi også bidra
til at andre får profesjonell
hjelp når de trenger det, legger
hun til.
De to venninnene kan også
tenke seg å være med og bevisstgjøre
ungdom på hvor farlig
det kan være å kjøre bil.
Kirsten tenker at hun kunne
hatt det lettere om hun hadde
fått tilbud om bearbeiding av
minner og følelser etter ulykken.
– Det er bare måneder siden
jeg under et opphold på Kurbadet
i Tromsø fikk hjelp til å godta
min situasjon på en positiv
måte. Der fikk jeg også endelig
rett type smertelindring. Nå er
jeg blitt sterkere, sier Kirsten.
Flotte
firmajulegaver
Ørnes – tlf. 957 79 967 – www.tilbords.no