desember 2010

DESEMBER 2010
les av forventning, glede og takknemlighet,
sier hun.
Kaspersen ser en klar symbolikk i overgangen
til lengre og lysere dager.
– Det symboliserer en fødsel, og at Gud
har gitt oss liv og håp mens vi venter på at
Jesus skal komme tilbake.
Kaspersen plasserer sjuarmede lysestaker
eller adventsstjerner i amnge av vinduene,
og legger vekt på å være mye sammen
med andre.
– På denne tiden samler vi familien og
ber folk hjem til oss for å være sammen. Vi
har et åpent hjem og legger vekt på å være
gjestfri, sier hun.
Pynter med engler
Mens Kaspersen velger bort å pynte med
nisser, finnes det ingen symbolske betlehemsstjerner
i Solstrands hus.
Hun pynter toppen av juletreet med et
lys formet som en sol, uten at det har noen
symbolsk betydning utover det å velge bort
den tradisjonelle stjernen.
– Men jeg pynter med engler, en vane
jeg her med meg i ryggsekken. For meg representerer
englene det gode i menneskene.
Jeg tror på menneskets frie vilje og
mulighet til å velge det gode, som for meg
er synonymt med kjærlighet og respekt.
Den søte juletid
Filmer som Tre nøtter til Askepott og komedier
er med på å slå an julestemningen
hos Liv Kaspersen.
– Jeg liker Tante pose og ser gjerne Grevinnen
og hovmesteren på lille julaften, sier
hun.
På julaftenen er det juletreet, ribbelukta
og juleevangeliet som setter den rette
stemningen i et hus pyntet med røde duker,
levende lys og engler. Og Liv tar mer
enn gjerne fram gitaren.
– Jeg er veldig glad i de kristne julesangene,
sier hun.
Der sier det stopp for Turid Solstrand.
– Vi synger ikke kristne julesanger hjem-
11
Julekos. Hjemme hos Liv
Kaspersen er deler av julebaksten
allerede unnagjort,
og julemandarinene har inntatt
sin faste plass på bordet.
Tente lys er også en viktig ingrediens
i adventstida.
me hos oss. Det er ikke det at jeg har noe
allergisk forhold til den kristne guden. Det
er mer snakk om et avstandsforhold til noe
som ikke angår meg, sier hun.
På juleaftenen drar hun på kirkegården
sammen med familien for å tenne lys og
legge ned kranser.
– Vi gjør det for å minnes de som er gått
bort. Det gir oss anledning til ettertanke og
respekt og er både vondt og godt på samme
tid, sier hun