Prolog - Lunde Forlag

More documents

Recommendations

Info

stier for å tilbe feng shui, åndene over vind og vann. Men stiene opp til huletempelet var også forlatt. Bortsett fra … hva var de røykdottene? Nå kunne hun skimte en mann som løp i buskene. Så én til og enda en. Plutselig visste hun det. Hjertet galopperte og magen knøt seg. Det var geværskudd! Det var dette far og mor hadde tisket og hvisket om da de trodde hun ikke kunne høre dem. Røde soldater. Kamper. Krig. De røde ønsker å fordrive alle utlendinger fra Kina – spesielt misjonærer. Elsa hadde ikke trodd dem. Dette var jo hjemmet hennes! Hun hørte til her. Hun stappet kjolen oppi buksene og begynte å klatre ned fra treet for å si ifra til far. Da husket hun det: For to dager siden hadde han dratt på besøk til en utstasjon. Vanligvis syklet han, men denne gangen skulle han opp i fjellene, så han hadde gått til fots med spaserstokken i den ene hånda og den kinesiske bibelen sin i den andre. Frykten fikk nakkehårene til å reise seg. Kom soldatene til å finne ham? Hva ville de gjøre med ham da? Mor var i nærheten, hun underviste på pikeskolen på nordsiden av misjonsstasjonen. Til å begynne med hadde Elsa ønsket at hun kunne gå på skole med de andre kinesiske jentene i stedet for å lese alene med mor etter skoletid, men nå var hun glad for at det ikke var blitt noe av – mor drev klassen som en mandarin i retten. Og hun hadde en særdeles streng regel: Undervisningen hennes måtte ikke under noen omstendigheter bli avbrutt. Elsa kikket mot portnerhuset hvor Huang tilbrakte dagene med å avgjøre hvem som fikk slippe inn på misjonsstasjonen. Han ville nok vite hva som var lurest å gjøre. På denne tiden av ettermiddagen pleide portneren å sitte på huk og kaste terninger med tjenestegutten. Men nå var han ikke der. I stedet sto han ute på den støvete veien – sammen med tre menn i uniform. 11
Var det de røde soldatene, så nær stasjonen? Ville Huang slippe dem inn? Elsa søkte tilflukt oppe i et annet tre og vurderte avstanden til den store, buede verandaen til hjemmet hennes. Var det trygt å løpe bort dit? En bevegelse bak det røde mursteinshuset fanget oppmerksomheten, og hun rykket bakover og hektet det ene kjoleermet fast i en gren. Der nede i grønnsakshagen, mellom de skinnende bladene – Men det var bare Ho Fen, kokken, som løp tilbake til huset med hendene fulle av spinat som han hadde plukket til middagen. Endene bykset kvekkende ut av en dam i nærheten og spaserte på rekke og rad mot inngjerdingen sin. En flokk kvitrende spurver hastet forbi og stanset ikke for å raste, slik de pleide. Noe traff Elsa på armen. Hun gispet og rev seg desperat løs fra grenen. Hun så ned og oppdaget at det bare var tre år gamle Jasper som sto under treet og kastet fløyelsbønner på henne. Buksedressen var krøllete etter middagsluren, og han hadde et fast grep om den brune teddybjørnen sin. «Hva er det du gjør?» spurte han. «Hysj,» sa hun og så seg rundt. Soldatene var ikke kommet inn porten, så hun klatret ned langs grenene og hoppet ned på bakken. «Bli med meg.» Hun tok lillebroren i hånden, og de løp sammen over gresset til huset deres. Men Jasper rev seg løs og løp i motsatt retning, til mors skole. Han åpnet døren og buste rett inn uten å skrape på dørstolpen for å be om tillatelse. Vel vitende om at det ville følge straff, fulgte Elsa etter og kikket inn i klasserommet. De kinesiske jentene satt rake som bambusrør i rekker etter hverandre, alle med sorte fletter nedover hvite skjorterygger. Med skingrende stemmer ropte de i kor: «Gege, Didi, shang shan, xia shan – storebror, lillebror, gå opp i fjellet, kom ned fra fjellet.» Hadde mor hørt skuddene? Var det greit å bryte reglene og spørre henne? 12
Page 1 and 2: Indre Mongolia, 1980 Prolog En søy
Page 3: Shungtau, Sør-Kina, mai 1933 Kapit
Page 7 and 8: Brydde ikke mor seg? Elsa kjente at
Page 9: arbeidet for Guds rikes fremme. Men

Prolog - Lunde Forlag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?