Untitled

innse betydningen av sine faglige organisasjoner, og at de som
fagorganiserte vil vite hvem de skal stemme på. ved valgene.
I vå.rt 1. mai-opprop advarte vi arbeiderne vå.re mot den voksende
motstand fra de reaksjonære krefters side, og vi understreket hvor
viktig det var å. slutte seg sammen i frie fagorganisasjoner. Bare
fagbevegelsen kan trygge arbeidernes kå.r og jevne veien for videre
framskritt.
Vi vet også. at den frie fagbevegelsen i alle demokratiske land
er den beste garanti for a sikre fred i verden, ikke en fred for enhver
pris, men fred med frihet. Fagbevegelsen i et lite land som
Norge eller Sveits stilles her overfor store oppgaver. Vi har hatt
et godt internasj onalt samarbeid i de senere å.r, og jeg hå.per at
dette også. vil være tilfelle i fremtiden. Med disse ord vil jeg på.
vegne av sekretariatet i vår Landsorganisasjon og sam.tlige fagorganiserte
i Sveits overbringe de beste Ønsker for deres kongress.
Anton P r ok sch hilste fra den østerrikske Landsorganisasjon
med fØlgende tale :
Kj ære norske venner!
Vi i den frie fagbevegelsen i Østerrike må.tte allerede helt fra
februar 1934 leve i fascismen mØrke, og da Østerrike ble overfalt
av nazistene i mars 1938, var vi klar over at vi bare var det fØrste
offeret for Hitlers vanviddsplaner. Da Hitler gjorde spranget til
Norge og undertvang dere med sine fryktelige metoder, da visste
vi hva dere ville komme til a lide.
Jeg sier dette fordi man i den frie verden ofte ikke vet hvilken
heroisk kamp den frie fagbevegelsen i Østerrike fØrte mot fascismen,
og hvilke uhyre store ofre de brakte i den illegale kampen for
friheten.
Med desto større glede har vi i tiden etter krigens slutt sett at
de norske arbeiderne har oppnå.dd en stadig større innflytelse i
Stortinget og i Regjeringen.
Vi vet at de Økonomiske problemer som dere må løse til beste
for det arbeidende folk, er meget vanskelige. I Østerrike kjemper
vi på mange områder med de samme problemer som er oppstatt
etter krigen, men dertil kommer at vart land er lite og framleis
besatt av fire okkupasjonsmakter. Dette er ikke bare til hindring
for den politiske utvikiing, men hindrer meget mer landets Økonomiske
framgang.
Likevel tar det Østerrikske folk avstand fra ethvert maktvelde,
og ved det siste valget, den 22. februar i ar, bekjente bare 25 %
4S