Untitled

i kapitalistiske forhold. Vi var 11 sØnner i min familie, og forholdene
artet seg slik at jeg måtte ut å arbeide for å oppholde livet fra jeg var
12 år gammel. Det var nettopp disse forholdene som fikk meg til å
knytte nevene og avlegge en hellig ed på at så langt mine krefter
strakk til ville jeg arbeide for å gjøre samfunnsforholdene bedre og
rikere for den alminnelige befolkning. Takk alle sammen og vel hjem!
Konrad N {) r d a h l takket på egne og de Øvrige tillitsmenns vegne
for tilliten ved gjenvalget og Ønsket de nye medlemmer av SekretaTi­
atet velkommen til arbeid. I Sekretariatet er vi et team som samarbei­
der hver dag. Vi må arbeide mye og hurtig. Nå er vi særlig spent på
hvordan det vil gå med den nye tillitsmannen som er valt. Annen­
se1cretærjobben i L.O. er alltid den verste. Det er tradisjon at den sist
valte skal h:a det verste arbeid og det meste å gjøre. Vi håper at
Thorleif Andresen uten vanskelighet vil rykke inn i dette teamwork.
Vi står nå foran avslutningen av fagkongressen. Når jeg skal sam­
menfatte mine inntrykk vil jeg ubetinget si at det har vært en god
kongress. Og det haT fram for alt vært en saklig kongress. Da jeg var
på den siste svenske fagkongressen sa jeg at vi nordmenn var kanskje
mer veltalende, mens svenskene til gjengjeld var mer saklige. Jeg må
revidere denne oppfatningen. Denne fagkongressen har vist at også vi
nordmenn kan være saklige. Det har ikke vært et eneste personlig
utfall. Riktignok haT det vært en del strid om organisasj onssakene, og
kanskje litt mye strid mellom forbundsfolkene. Men litt diskusjon må
vi ha, bare den saklige tonen blir holdt. Denne kongressen viser at vi
er kommet et godt stykke på vei i organisasjonskultur. Når vi sam­
menligner denne kongressen med kongresser tidligere er farskjellen
som på natt og dag. Vi husker striden på de tidligere kongresser. Vi
vet imidlertid at når krybben er tom bites hestene. Da blir det mye
intoleranse og mye leting etter syndebukker.
Vi har gj ort en rekke viktige vedtak på denne kongressen, og det
skulle vært lagt et godt grunnlag for arbeidet i 4-årsprioden. Jeg
vil imidlertid legge til at de fleste vedtak er tidsbestemte. Forholdene
kan lett endre seg, og vi bØr ikke være slaver av beslutninger. De bØr
settes ut i livet med klokskap og ut fra de aktuelle forutsetninger. Jeg
vil atter igj en takke for den tillit som vi er blitt vist og forsikre om
at vi skal gjøre så godt vi evner og så langt kreftene strekker til. Jeg
takker for samværet og jeg ber dere alle ta med en hilsen hjem til
sine organisasjonskamerater.
FØrste vers av