Untitled

nedleggelsen, for deretter å avsi dom, ikke på grunnlag av rent formene
betraktninge1' vedrØrende fredsplikten i tariffperioden, men i samsvar
med det et rimelighetskrav oppstiller.
Det ma m. a. o. i lovteksten gis klarere uttrykk for at Arbeidsretten
skal kunne fastslå at en arbeidsnedleggelse er lovlig og rettsmessig,
trass i at den finner sted i en periode da den formelle fredsplikt eksisterer.
Fra sekretariatet :
Forslaget går ut på at straffebestemmelsen i arbeidstvistlovens
§ 40 skal fjernes. I denne bestemmelse heter det :
d. Med bØter fra 5 til 25.000 kroner eller med fengsel inntil 3 måne­
der eller med begge disse straffer, straffes
a. den som er med på beslutning om å iverksette, fortsette,
støtte med bidrag eller godkjenne ulovlig arbeidsnedleggelse
eller ulovlig arbeidsstenging, eller som medvirker hertil:
b. den som oppfordrer til å begynne eller fortsette sådan ar­
beidsstans, eller som støtter den eller innsamler eller utdeler
innsamlede bidrag til dens iverksettelse eller fortsettelse, eller
som medvirker hertil.»
På samme måte heter det i punkt 2 at den eller de arbeidsgivere
som foretar eller fortsetter ulovlig arbeidsstengning hjemfaller til de
samme straffer.
Bestemmelsene i arbeidstvistlovens § 40 var gjenstand for be­
handling og omforming av den nåværende arbeidstvistkomite.
Endringen ble gjennomfØrt i 1949. Det er derfor ikke sannsynlig at
den nåværende arbeidstvistkomite kan anse seg berettiget til pånytt
å ta opp saken etter at den på dette punkt har avgitt sin innstilling.
Spørsmålet om en har behov for en strafferettslig reaksjon mot
de arbeidere og arbeidsgivere som støtter henholdsvis en ulovlig
konflikt eller foretar en ulovlig arbeidsstenging kan selvsagt disku­
teres. I innstillingen som lå til grunn for arbeidstvistloven av 1915
gikk alle parter inn for straffebest.emmelser i loven. Senere har
oppfatningen innen fagbevegelsen endret seg slik at en i 1946 stilte
krav om at bestemmelsene i § 40 i hvert fall måtte endres slik at de
ikke ensidig var rettet mot fagbevegelsen. Det var dette som skjedde
ved revisjonen i 1949.
Det er på det rene at straffebestemmelsene i arbeidstvistlovens
'§ 40 ikke har vært brukt i noe tilfelle etter krigen. Det er sekre­
tariatets oppfatning at arbeidstvistkomitCen bØr avsluttet sitt arbeid
innen 1. juli i år og at det deretter bØr oppnevnes en ny komite som
418