Untitled

fagorganiserte. Når fagorganisasjonen ikke har så stor innflytelse i
kooperasjonen som tidligere, så er det de fagorganisertes egen skyld.
Vi har tilbØyelighet til å stille større krav til våre egne foretak enn til
de private arbeidsgivere. Vi har ennå et stort arbeid foran oss når
det gjelder å få de fagorganiserte interessert i kooperasjonen. Det er
en av våre viktigste oppgaver å støtte kooperasjonen. Det er praktiske
ting som her er blitt kritisert og de bØr vi ta opp i forbindelse med
revisjonen av avtalen. Jeg vil anbefale sekretariatets innstilling.
Ola Eng s t rø In, Norsk Transportarbeiderforbund, Oslo : Jeg har
vært himla forbanna hver gang jeg har gått fra forhandlingsmØte med
kooperasjonen, og derfor har vi også foreslått at paragraf 14 i avtalen
må gå ut. De kooperative arbeidsgivere vil ikke forhandle så lenge de
har tvistenemnda å fortrØste seg til. Jeg var til stede i et forhand­
lingsmØte hvor forhandlerne fra kooperasjonen brukte hele tiden til å
skjelle ut de private arbeidsgivere som hadde budt bedre betingelser.
Når det ikke er blitt alvorligere konflikter ved de kooperative virk­
somheter, så skyldes det at vi har tillitsmenn i forbundet som har holdt
oss i tømme.
Meisdalshagen brukte i sin hilsningstale uttrykket hjertelig. Jeg
tror ikke at forholdet mellom de fagorganiserte og kooperasjonen kan
bli særlig hjertelig når de kooperative arbeidsgivere forsØker å regu­
lere nedover både lØnninger og sosiale goder.
c. O. H o v i n d, N.K.L., pekte på at denne avtalen hadde vært gjel­
dende helt siden avokat Dæhlis tid. Det var han som i forståelse med
Ole O. Lian hadde fått i stand denne avtalen. Imidlertid viste det seg
at det var så vanskelig å drive forhandlinger for hvert enkelt samvirke­
lag, og etter frigjØringen stiftet vi den kooperative tarifforeningen. Ikke
alle samvirkelag i N.K.L. står tilsluttet foreningen. Det er 431 samvirkelag
som er medlemmer av D.K.T. Hertil kommer N.K.L.s 16
datterselskaper, slik at det i alt blir 447 virksomheter. De beskjeftiger
6400 funksjonærer og arbeidere. Den avtalen som nå gjelder trådte
i kraft i 1951. Jeg vil i sin alminnelighet si at det ikke alltid er så lett
for kooperasjonen bestandig å forhandle. Det er en kjennsgjerning at
de krav som blir stilt gjerne ligger hØyere enn kravene overfor de
private arbeidsgivere. Jeg har ofte sagt til mine motparter at egentlig
burde de arbeide noe billigere for kooperasjonen for å støtte denne
bevegelsen. Nå er det imidlertid fastslått som prinsipp at det ikke skal
stilles større krav til kooperasjonen enn hva som blir krevd av private
virksomheter, og dette prinsippet kan vi ikke fravike. Jeg har hØrt
385