Untitled

nemlig T.W.I.-planen. Planens gjennomfØring forutsatte imidlertId
en temmelig stor investering av Økonomiske midler, men dette ble
løst ved tilskudd fra M.S.A. Det er sikkert kongressen bekjent at
komiteen har ansatt 10 instruktører som tråler landet, bortsett fra
de nordlige fylker, som en får komme tilbake til senere. Planen omfatter
som kjent instruering i samarbeidsforhold, arbeidsinstruksjoner,
forenkling av arbeidsmetoder og praktiske oppgaver for
produksjonsutvalgene. Det er 4 grunnkurs som skal avvikles i lØpet
av året, og vi har ved avslutningen av fØrste grunnkurs hatt 1,700
elever ved kursene. Den mottakelse som T.W.I.-planen har fått har
tilfulle vist at det var behov for et tiltak for et planmessig arbeid
på dette felt. Men hva skal skje når denne plan er gjennomfØrt?
Dette har produktivitetskonferansen i april sØkt å besvare. FØrst
og fremst må det arbeid som det nå er lagt grunnlag for fØlges opp
av forbund og distriktsorganisasjoner så vel som L.O. Bransjerådene
må effektiviseres, og en må gjennom fagbevelgsen instituere et
organ som kan holde kontakten med fagbevegelsens medlemmer av
bransjerådene, for å utveksle erfaringer og legge planer om hvordan
arbeidet skal gripes an.
Som kjent er det nå fremmet forslag om opprettelse av produktivitetsråd,
hvor fagbevegelsen vil få fyldig representasjon. Det er
her nØdvendig å skape kontakt mellom produktivitetsrådet og
bransjerådene, slik at produktivitetsrådet blir det koordinerende
organ også når det gjelder bransjerådenes arbeid. En må ved det
forslag som her foreligger, sØke å skape en opinion, fØrst og fremst
i fagbevegelsens egne rekker, men også klart stille arbeidsgiverne
overfor spØrsmålet om medvirkning eller ikke, og faktisk tvinge
disse til å vise større interesse enn hittil. Et planmessig arbeid på
lengere sikt, mener vi må bringe resultater. Men det er vi som må
ta offensiven.
Jeg vil til slutt anmode om at kongressen gir sin tilslutning til
A.F.L.S forslag til produktivitetsprogram, som er sålydende :
Produktivitetsprogrammet.
Etter hvert som fagorganisasjonen har vokst i styrke og innflytelse
er arbeidet for bedringen av medlemmenes levevilkår ikke bare
en strid for en rettferdige re fordeling av produksjonsutbyttet. Betingelsen
for hevning av levestandarden er også i stadig større utstrekning
blitt avhengig av en rasjonellere produksjon som muliggjør
større varetilgang og lavere priser.
364