Untitled

Det er slått fast gj ennom utallige foredrag, disposisjoner og undersØkelser,
at det hefter store mangler ved vårt produksjonsapparat.
Mangel ·på effektivitet, rasj onell produksjon og tilrettelegging.
Ingen synes å være uenig i at atskillig kan gjøres for å rette på
dette, uten særlige investeringer.
Landsorganisasjonen og Det norske Arbeiderparti, ved samarbeidskomiteen,
oppnevnte i 1951 et spesielt rådgivende organ for hovedorganisasjonene
i produktivitets-spørsmål. Komiteen har i de to
år den har bestått, arbeidet på forskjellige felter. Dens fØrste oppgave
var å sette i gang kampanjer og aksjoner for en hevning av
produksj onen, med det spesielle mål å skape balanse l vår utenriks-Økonomi.
Følgelig ble hovedvekten fra komiteens side til å
begynne med lagt på eksportindustrien. Komiteen måtte imidlertid
arbeide nærsagt i det stille, sØke kontakt med de enkelte bedrifter
som en særlig tok sikte på, og også kontakt med de enkelte kommuner,
som igj en tok initiativet innenfor sitt område.
De resultater som på denne måte ble nådd ved ekstraarbeid, overtidsarbeid
og ellers direkte forbedringer i produksjonen, er det
selvsagt umulig å måle, men at det i lØpet av et års tid ble innvunnet
atskillige millioner samlet i de forskjellige distrikter og
innenfor de forskj ellige industrier, er utvilsomt.
Disse aksjoner var imidlertid nærmest oppgaver for dagen, og
ville ikke med den måte arbeidet var lagt opp på, kunne få noen
særlig varig verdi.
En mente imidlertid at komiteens mandat også måtte omfatte
planer på lengere sikt. NØdvendigvis måtte en da konsentrere seg
om en effektivisering av de bestående organer som allerede var
instituert : PrOduksjonsutvalgene og bransjerådene.
Etter det som tidligere er nevnt når det gjelder produksjonsutvalgene,
skal jeg ikke komme nærmere inn på denne side av saken,
men komiteen har fØrst og fremst sett deltakelsen i, og innflytelsen
på. effektiviseringen av produksjonen som et opplysnings-,
opplærings- og videreutdannelsesspØrsmal. En tok derfor sikte på
en effektivisering av produksjonsutvalgene fØrst og fremst, hvorfor
en spesiell person fikk seg overlatt dette felt, hvor han ved
kurser og foredrag på bedriftene sØkte å. effektivisere produksjonsutvalgene
og tillitsmennene. Komiteen begynte også å utgi et organ
spesielt med henblikk på prodUkSjonsutvalgenes medlemmer,
og en har inntrykk av at dette slo godt an. Skulle en imidlertid
oppnå resultater, matte det iverksettes planer med virkelig tyngde.
Derfor la en opp den plan som nå er iverksatt over hele landet,
363