Untitled

Produktivitetsprogrammet.
Alf And er sen redegjorde deretter for det produktivitetsprogram
som er lagt fram. Han uttalte bl. a. :
Det er delt ut et forslag til kongressens deltagere som inneholde::
et produktivitetsprogram for fagbevegelsen. Dette program ble vedtatt
på en representativ konferanse i Oslo i dagene 9.-1 1. april d. å. Initiativet
til konferansen ble tatt av produksjonsØkningskomiteen med
Sekretariatets tilslutning. Til stede på konferansen var foruten komiteen,
forbunds-formennene, forbundenes medlemmer og bransjerådene
som er bosatt i Oslo, Landsorganisasjonens administrasjon og samarbeidskomiteen
mellom Det norske Arbeiderparti og Landsorganisasjonen.
Hensikten med denne konferanse var å få brakt klarhet i fagbevegelsens
stilling til hele produksjonsspØrsmålet. FØrst og fremst stilte
vi oss 2 spØrsmål:
Er det så at fagbevegelsen skal overlate til bedriftsledelsen alene
å befatte seg med produksjons- og rasjonaliseringsspØrsmål?
Eller er det så at fagbevegelsen mener å ha interesse for spØrsmålet,
og eventuelt akter å gå aktivt inn i arbeidet for en utbygging
og effektiVisering av vårt produksjonsapparat?
Hvis en velger det siste er det nØdvendig å få avklart en rekke
spørsmål. FØr st o g fr ems t søke å nå fram til retningslinjer
for fagbevegelsens arbeid på dette offiTåde. For det ann et å
bringe klarhet i hvilke midler en skal ta i bruk for raskest å komme
fram til positive resultater. For det t r ed j e, hvilke organer
trenger fagbevegelsen i sitt videre arbeid for å lØse problemene.
Vi har etter krigen hatt forskjellige organer. Spesielle organer
innen fagbevegelsen, samarbeidsorganer og offentlige organer. En
bØr sØke å bringe på det rene om de bestående organer har svart
til hensikten. Om vi trenger nye, og i det hele tatt sØke å nå fram
til en plan for fagbevegelsens innsats.
Konferansen ga et klart og utvetydig svar på spØrsmålet for så
vidt det gjaldt fagbevegelsens rent prinsipielle stilling. Det var ingen
meningsforskj ell om at konkurranseevnen for norsk industri
framover kommer til å være avhengig av om vi kan makte å gjennomfØre
produktivitetsfremmende tiltak, og at fagbevegelsen, uansett
den politiSke stilling, måtte være interessert i at nasjonalproduktet
blir størst mulig. Forutsetningen må imidlertid være at en
til enhver tid får den mest rettferdige fordeling av produksjonsresultatet.
362