Untitled

men av lengere varighet. Dette vil Øke representantenes mulighet for
å gjøre en effektiv innsats fOT å hØyne produktiviteten, diskutere ra­
sjonaliseringen og forbedringen i produksjonen. Jeg skal ikke her
komme inn på alle de innvendinger som er reist mot utvalgene. De har
vært mange, men de kan bare bestyrke oss i at det er noe vesentlig
som mangler - viljen til samarbeid.
En kan også si det slik at selv om viljen i mange tilfeller har vært
eller er tilstede, mangler det forståelse og evne til å gripe problemene
riktig an. Det mangler forståelse av arbeidsutvalgenes oppgaver og
hensikt.
Uten bare å skylde på motparten er det ingen tvil om at en stor del
av arbeidsgiverne har sabotert utvalgene, idet de har sett det som
en fare for seg selv. De mer konservativt innstilte har fØlt det som et
inngrep i deres rett til selv å bestemme, og de har ikke klart for seg
den omveltning som er skjedd innenfor arbeidslivet i de siste årtier. I
slike tilfeller er det klart at det ikke er lett for arbeiderparten å kom­
me fram til et samarbeid. Under diskusjonen med N.A.F. og deres Te­
presentanter har det fra vår side vært framholdt at hovedskylden fOT
at produksjonsutvalgene ikke er blitt hva en forutsatte ligger hos aT­
beidsgiverne. Det må være rimelig og naturlig at det er bedriften og
dens ledelse som innbyr til samarbeid.
Så har vi vår egen stilling i bildet, og vi må innrØmme at også vi
har svin på skogen. Vi haT selv representanter som ikke viser den nØd­
vendige vilje til samarbeid, og som ikkte forstår betydningen av ut­
valgene og den rolle de både spiller og kan komme til å spille i fram­
tiden.
Så er det enkelte som mener at produksjonsutvalgene bØr lovfestes.
Med lovfesting menes det at produksjonsutvalgene skal innfØres ved
lov, og at en skal tvinge bedriftene til å benytte utvalg. Etter mitt
skjØnn må det her være en brist i logikken. Det finnes ikke den lov
som kan tvinge to mennesker til å samarbeide hvis de ikke selv vil.
Med lov kan €n oppnå at det holdes de lovbestemte mØter i året, men
det blir også det hele. Den eneste måten å gjØre produksjonsutvalgene
effektive på er å dyktiggjØre dets medlemmer slik at de kan lØse den
viktige oppgave det er pålagt. En stor mangel har det etter min opp­
fatning alltid vært at produksjonsutvalgenes arbeid og resultater -
eller mangel på resultater - ikke til enhver tid er gjenstand for be­
handling på fagforeningsmØtene. Produksjonsutvalgets medlemmer er
arbeidernes tillitsmenn og står direkte til regnskap fOT fagforeningene
og medlemmene for det arbeid som gjØres. Det har vært innvendt at
bestemmelsen i avtalen om taushetsplikt er til hinder for at våre repre-
358