Untitled

eidsgiverforeningen skal landstariffen gjøres gjeldende, nar særover­
enskomst utløper. Vi er oppmerksom på at aTbeidsgiverne bruker den­
ne paragrafen på en slik måte at det skaper irritasj on. Det hender ikke
så sj elden at en bedrift som står utenfor Arbeidsgiverforeningen har
forhandlinger og megling, og fØrst når det røyner på under meglingen,
melder den seg inn i Arbeidsgiverforeningen og kommer dermed auto­
matisk inn under paragraf 11.
Det ville være Ønskelig om en kunne få begrenset adgangen til å
bTuke paragraf 11. Det ville være rimelig at den seneste frist burde
være den dagen meglingsforslag er framsatt for 'bedTiften eller meg­
lingen er krevd brutt.
Det er imidlertid helt på det rene at Arbeidsgiverforeningen vil inn­
ta et nokså steilt standpunkt nåT det gjelder revisjon av denne paragra­
fen. Det er jo nokså enkelt for oss når det dreier seg om en bedrift
som har en bedre tariff og som melder seg inn i Norsk Arbeidsgiver­
forening og på den måten kan få gjOTt en mindre fOTdelaktig tariff
gjeldende. Men er dere villig til å gjøre det samme for bedrifter som
har dårligere avtaler? Her blir det spØrsmål om gj ensidighet, og jeg er
redd fOT at hvis vi reiser saken vil Arbeidsgiverforeningen kreve gjen­
sidighetsprinsippet knesatt.
Hovedavtalen ble revidert i 1947, og den ble da noe bedre. Jeg er
imidlertid klar over at det er mange ting som det trengs å få rettet på
og derfor har vi da også foreslått at Se1cretariatet blir bemyndiget til
å si opp Hovedavtalen. I !forbindelse med denne saken har jeg lyst til å
komme med et lite hjertesukk. Vi er ikke i og for seg interessert i at
Norsk Arbeidsgiverforening blir fOT sterk, men jeg har et bestemt inn­
trykk av at det er enkelte forbund som medvirker til å skaffe Arbeids­
giverfOTeningen nye medlemmer. De setter fram så uforholdsmessig
store tariffkrav at arbeidsgiverne melder seg inn i Arbeidsgiverfor­
eningen for å redde seg. Jeg tror det ville være riktig om fOTbundene
i visse tilfeller forsØkte å modifisere sine krav. Jo flere bedrifter vi
kan holde utenfor ArbeidsgiverfOTeningen, jo bedre er det.
Jeg konkluderer med å oppta Sekretariatets innstilling som er så­
lydende:
På fagkongressen i mai 1949 ble det bl. a. besluttet at spØrsmålet om
oppsigelse av Hovedavtalen skulle sendes forbundene til uttalelse i god
tid fØr avtalen kunne sies opp. Saken skulle deretter forelegges Lands­
organisasjonens TepresentantJskap. En forsØkte å komme fram til en­
dringer i Hovedavtalen med Norsk Arbeidsgiverforening uten å si opp
avtalen, og på representantskapsmØtet i mai 1950 ble det enstemmig
gitt Sekretariatet fØlgende fullmakt:
346