Untitled

sysselsetting, og da har det vært lett å få anbrakt også kvinnene i
bedriftslivet. Nå begynner imidlertid utviklingen å snu, og da kan
det bli spØrsmål om kvinnene får den brede plass i arbeidslivet.
Nå er det litt urettferdig å klandre kvinnene ensidig for deres
manglende deltagelse i organisasjonslivet. Det er ikke bare kVinnene
som har skylden for det. Her kommer også spørsmålet om
miljØ, oppdragelse og innstilling inn i bildet. Det er mange som
går med den oppfatningen at en helst burde slippe kvinnene på
arbeidsplassene og i fagorganisasjonen. Det burde jo være slik at
de kvinner som Ønsket det, skulle ha hØve til å utdanne seg i et
bestemt yrke og til å delta på samme grunnlag som mennene i fagforeningene.
Jeg håper og tror at denne innstillingen vil komme 1
nær fremtid. Jeg håper også at vi gjennom opplysningsarbeidet kan
få kvinnene med i større utstrekning. Vi ber om at de som sitter i
ledelsen for fagforeningene vil hjelpe til i dette arbeidet.
Når det gjelder ratifikasjonen av konvensjonen om likelØnnsprinsippet,
så kommer den vel opp i Stortinget i nærmeste fremtid. Det
norske Arbeiderparti har en post på sitt program om at det skal
gjennomfØres lik lØnn for kvinner. Jeg er likevel redd for at saken
ikke er så enkel som vi er tilbØyelig til å tro. Hvis vi f. eks. får en
uttalelse fra Sosialkomiteen om at konvensjonen ikke foreløpig skal
ratifiseres, vil det ta seg eiendommelig ut og det vil utlØse en viss
reaksjon. Nå kan det innrØmmes at forholdene ikke ligger til rette
for kvinnenes deltagelse i arbeidslivet på alle områder. Ennå er samfunnet
innstillet på at kvinnene skal passe hus og hjem og barn -
og en mann. Det lages barnehager - og det er vel og bra - men
en trenger likevel i større utstrekning daghj em. Hvis kvinnene skal
brukes i arbeidslivet, må daghjemmene få prioritet. uten å legge
forholdene til rette, vil det ikke bli tale om noen ratifikasjon av
konvensjonen.
Lorang L a r s en, Jern og Met., Oslo, ville anbefale det forslaget
som Josef Larsson hadde tatt opp på vegne av Jern og Met. Det
ville være taktisk riktig å reise kravet om lØnn under sykdom og
lØnn for skjeve helligdager m. v. på dette grunnlag. Når det gjelder
likelØnnsspØrsmålet, vil jeg gjenta det jeg sa på forrige kongress
at det råder en dogmatisk oppfatning i denne sammenheng. I Jern
og Met. har vi gjort et forsØk på å foreta utjamning, og jeg peker
også på at avdeling 4, Oslo, har henstillet til kongressen å ta dette
spØrsmålet opp. I vårt forbund har vi mange gode kvinnelige medlemmer,
og jeg håper at sekretariatet vil sette mye inn på å virkeliggjØre
det forslag som er fremlagt.
329