Untitled

gert spesielle faglige kvinnekurs, men nar en gjør henvendelse til
forbundene for a få. deltakere, er det få som melder seg. Kvinnene
har ikke gått aktivt nok mn i det faglige arbeid, og det er et forhold
som det må bli en endring i.
Jeg må til slutt gjøre en liten visitt til Øistein Marthinsen. Han
er en varm talsmann for kvinnene. Men la det ikke bare bli med
snakk. Han må også være med på at kvinnene kan komme med i
flest mulige ombud. Samtlige forbund og fagforeningsstyrer for
Øvrig må også trekke kvinnene med i alt faglig arbeid, også når det
gjelder tariffrevisjoner og forhandlinger. Derved vil kvinnene som
tillitsmenn og i an'dre oppgaver bli like kvalifiserte som mennene.
Til slutt vil jeg peke på at det ikke lenger er så stort skille mellom
kvinnelige og mannlige lønninger som fØr. Det har skjedd en
ganske gledelig utvikling i etterkrigsårene. I 1939 utgjorde kvinnelØnningene
57,7 % av mennenes lønninger. Nå har dette endret seg
slik at kvinnelØnningene utgjør 70 % av de mannlige lønninger.
Utviklingen går i den riktige lei. Men vi må puffe på, slik at den
kan fØres videre. Vi må legge om og bygge opp vårt tariffsystem på
en slik måte at en kan fa til den utj amning som skal til. Det må
ikke kunne sies at tariffmessige hindringer for likelønnsspØrsmålet
er til stede. Det forslag som sekretariatet har lagt fram tar omsyn
til disse ting. Forslaget legger et grunnlag for det videre arbeid med
denne saken, som etter min mening må være tilfredsstillende for
fagorganisasjonen. Jeg anbefaler derfor innstillingen vedtatt.
Josef L a r s s on, sekretariatet: Det er jo et veldig kompleks av
saker som foreligger på dagsordenen under dette punkt. Jeg vil tillate
meg å peke på innstillingen fra hovedstyret i Jern og Met., til
forslagene fra avdeling 4 og 27, Oslo, og avdeling 33, Moss. Vi er ikke
blind for de vanskeligheter regjeringen har, men den må også være
merksam på at den ikke treffer tiltak som virker til nedsettelse av
levestandarden uten at lønnsmottakerne har adgang til å få dette
kompensert.
Når det gjelder lØnn for helligdager og lØnn under sykdom, har
vi satt fram et forslag som delvis bygger på et nytt grunnlag. Det
heter bl. a. i dette forslaget: «For å kunne rydde av veien de innvendinger
som er kommet fram om at bedriftslivet ikke tåler den
Økonomiske belastning som disse sosiale goder medfØrer, bØr en
kunne fremme forslag om at det legges opp en produksjonsplan som
tar sikte på å dekke de Økte utgifter som det her kan bli tale om:..
Dette blir et spØrsmål som hovedorganisasjonene må reise. Vi vet
324