Untitled

gjøres for å få dette kravet gjennomfØrt. Fagkongressen i 49 valgte
en komite for å drØfte og utrede dette spØrsmål. Gjennom den utredning
vi har fått her er det brakt på det rene at vi på mange
områder er kommet ganske langt. Det er således gjennomfØrt lik
lØnn for likt arbeid i de fleste håndverksfag og i stat og kommuner.
Her skilles det ikke lenger mellom kjØnnene, det er arbeidets art
som er det avgjØrende. Men det som er beklagelig er at antallet
kvinner er så lite i disse sektorer. Opprinnelig var det slik at kvinnene
sØkte til de yrker hvor arbeidet var lettest og rensligst og mer
sesongbetont. Det var ut fra den betraktning at kvinnenes opphold
på arbeidsplassen var av forbigående natur. Etter hvert er en imidlertid
kommet bort fra dette. Når det gjelder løsningen av dette
spØrsmålet møter en både motstand og uforstand - motstand blant.
arbeidsgiverne og uforstand innen våre egne rekker. Vi har prinsipielt
gitt vår tilslutning til dette med likelØnn, men ennå har vi
Ikke utformet konkrete planer om hvordan det skal gjennomføres.
Umiddelbart etter tariffrevisjonen i fjor leste jeg i Arbeiderbla -:
det en artikkel av en kvinne, som hevdet at det eneste forbundet
som hadde reist kravet om lik lØnn for kvinner var Jern og Met.
Dette er ikke riktig. Det Jern og Met. gjorde var å legge opp et
forslag om utjevning. Jeg har ikke anledning til å komme nærmere
inn på dette spØrsmålet, men hvert enkelt forbund og hver enkelt
fagforening må ta for seg hele tariffkomplekset og forsØke å
nå fram til en utjevning. Vi kan ikke fortsette som fØr ved tariffreviSjonene,
med å behandle de mannlige og de kvinnelige lønninger
hver for seg. LØnnen må bli bestemt ut fra arbeidets art. Hovedprinsippet
må være : Likt arbeid skal betales med lik lØnn. Så får
hver enkelt sØke til den arbeidsgren som han eller hun Ønsker.
Saken har ikke bare vært diskutert på det nasjonale, men også
på det internasj onale plan. Staten har nedsatt en komite, og i denne
har Landsorganisasjonen 3 representanter, derav 2 kvinner. Straks
komiteen tok til med sitt arbeid, kom det til en prinsippdebatt
mellom Arbeidsgiverforeningens og Landsorganisasjonens representanter.
Arbeidsgiverforeningens folk hevdet at vårt land alene
ikke kan gjennomfØre lik lØnn for likt arbeid. De mente videre
at en heller ikke kunne ta stilling til dette spØrsmålet i det hele
tatt fØr en hadde sett behandlingen av saken internasjonalt, nærmere
bestemt Det internasjonale Arbeidsbyrå. Representantene fra
det offentlige inntok et avventende standpunkt. Vi som representerer
Landsorganisasjonen hevdet at selv om en også på dette
område måtte ta omsyn til behandlingen på det internasjonale
322