Untitled

delingen av den Økte inntekt? Under tariffrevisjonen i 1949 fikk
vi en protokolltilfØrsel om at det skulle fØres forhandlinger om
dette spørsmålet etter at revisjonen var ferdig. Hvordan går det
med disse forhandlinger? Det er et spØrsmål vi alltid møter ute
på arbeidsplassen.
Med hensyn til arbeidstiden så er dette et spØrsmål som ikke
kan lØses av Norge alene. Det må tas opp på et bredere grunnlag,
gjennom nordisk og europeisk samarbeid. Jeg vil imidlertid hen­
stille til L.O.s kommende sekretariat å gjøre alt mulig for å presse­
på denne saken. Når det gjelder lØnn under legitimert sykdom, er
jeg enig med L.O.s formann i at dette ikke kan lØses av de enkelte
bedrifter. De har ikke Økonomiske muligheter til å kunne gjøre det,
og vi må fortsatt regne med slike mindre bedrifter. Da er en god
trygdeordning å foretrekke. Men satsene må heves betraktelig. I
dag minner de mer om forsorgssatser. Med hensyn til lØnn for ska­
der under arbeid kan jeg ikke være enig i sekretariatets innstilling.
Jeg har selv vært utsatt for dette. Jeg gikk 4 måneder arbeidsudyk­
tig, men det sier seg selv at en ikke kan leve av Rikstrygdeverkets
stØnad. Hvis jeg får noen tilslutning for det, vil jeg ta opp for­
slag om at L.O. forsØker å få forhandlinger med Arbeidsgiverfor­
eningen om en ordning. Hvis ikke dette går, må vi undersØke hva
som kan gjøres lovveien.
Jakob R a a en, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, Odda:
BedØmmelsen av den faglige politikk må skje på grunnlag av virk­
ningene ute på arbeidsplassene. Den utviklingen vi har gjennom­
gått i kongressperioden er ikke tilfredsstillende for den almindelige
lØnnstaker. Skylden kan ikke bare legges på L.O.s ledelse, men
hovedansvaret må L.O. ta. Det faktiske forhold er at tariffene ikke­
lenger svarer til de alminnelige lØnnsvilkår. Det er blitt en klØft.
mellom avtaler og lØnnsforhold. Ute på arbeidsplassene må arbei­
derne rette opp lØnnsforholdene med alle mulige midler. Overtid
brukes således som kompensasjon, og det er uhyggelige tall i forbindelse
med overtid. Et annet spØrsmål er å finne fram til ak­
kordavtaler som en kan hevde skikkelig.
Det var en kjent tillitsmann i Kjemisk som ikke for lenge siden
uttalte på et tillitsmannsmøte i Odda at bedriften der oppe tjente
så grovt, men pengene ligger der, sa han. Nå opplever vi at den
samme bedriften begynner å innskrenke, men de arbeidere som.
har skaffet bedriften denne store fortjensten får ikke nyte godt
av de fonds som er lagt opp. Det eneste riktige ville være at L.O.
fikk gj ennomfØrt avtaler om akkorder slik at arbeiderne også fikk
318