Untitled

Øvrig kan en for ettertiden ikke bruke lønnsnemnda uten at begge
parter i vedkommende tariff tvist er enige om det. Dette stiller fagorganisasjonen
overfor endel problemer som det er nØdvendig å
vurdere.
I de år som er gått etter krigen har vi hatt en rekke tarifforslag
og meglingsforslag som har vært fremsatt med partenes anbefaling.
Disse forslag er blitt sendt til avstemning, og i mange tilfelle
er forslagene blitt forkastet. Ofte har det vært dårlig frammØte
til avstemningsmØtene - helt ned i 9-10 pst. Under ordinære
forhold ville en slik forkastelse ofte ha fØrt til arbeidsstans.
Nå er som regel saken ordnet på den måten at etter at forslagene
er blitt forkastet, er tvisten gått til lønnsnemnd, som så har avgjort
den med bindende virkning for partene.
En slik utvei vil en ikke ha når en ikke har tvungen lØnnsnemnd
lenger. Heller ikke vil organisasjonen kunne sitte rolig og se på at
bare et lite mindretall mØter fram og forkaster forslag som er anbefalt
av alle ansvarlige instanser, og dermed kan fØre store deler av
arbeidslivet ut i konflikt. Med den makt og innflytelse som fagorganisasjonen
i dag har i samfunnslivet, har den også et stort
ansvar, og en må kunne stille det krav at kommer det til arbeidsstans,
så skal denne arbeidsstans være et uttrykk for oppfatningen
hos flertallet av medlemmene innenfor vedkommende tariffområde.
Det fØrste spørsmål som da reiser seg, er om en kan finne fram
til avstemningsmetoder som sikrer en stører oppslutning om avstemningen.
Det ser ut til at det nesten er håplØst å kunne få noe
vesentlig t..,ørre frammØte hvis en innkaller til ordinære avstemningsmøter
i fagforeningene. Dessuten vil vi ikke i de stØrre byene,
og da spesielt i Oslo, ha møtelokaler som kan romme alle medlem­
IIfene hvis det store flertall skulle møte. SpØrsmålet er derfor om
en ikke i en eller annen form må gjennomfØre uravstemningsprinsippet.
Det kan skje ved avstemning på de ulike arbeidsplasser,
men det kan også skje ved at en i de større byer har avstemningslokaler
i flere bydeler, hvor medlemmene kan møte fram og avgi
sin stemme. Da kan det riktignok ikke bli gitt noen redegjØrelse,
og det kan heller ikke bli diskusjon om forslagets innhold. En må
derfor forutsette at forslaget gjøres kjent på forhånd, enten gjennom
presse og fagblad eller at forslaget sendes til hvert enkelt medlem.
En må naturligvis innkalle tillitsmannsmøter, enten det blir
aVdelingsstyrene eller klubbstyre ne på arbeidsplassene eller begge
deler, for orientering om forslagets innhold, slik at tariffområdets.
tillitsmenn er klar over betydningen av forslaget.
300
,