Untitled

juli 1894, som trådte i kraft 1. juli 1895, hadde bestemmelser om
at bedriftene var forpliktet til i 4 uker å utrede av egne midler
50 pst. av arbeiderens lØnn under arbeidsfravær som skyldtes skader
i bedriften. (Utbetalingen var fastsatt til 50 pst. av den midlere
daglØnn, som var begrenset oppad til kr. 4,00 - kr. 1,200,00 pr. år).
Etter den tid overtok Riksforsikringen utbetaling av skadeboten,
begrenset til 60 pst. av den midlere daglØnn.
Sekretariatet mener at fagorganisasj onen på dette felt bØr gjøre
arbeidsgiverne ansvarlig for de skader en arbeider pa drar seg under
sitt arbeid, og at dette ansvar bØr tariffestes. Ved en sådan ordning
vil bedriften i større utstrekning enn nå bli direkte interessert i å
gjennomføre sikringstiltak som begrenser skadene. På dette felt vil
det også være lettere å Øve kontroll, slik at ethvert misbruk ute·
lukkes.
I samsvar med foranstående innbyr sekretariatet kongressen til
å gjøre slikt vedtak :
LØnn under arbeidsfravær som skyldes skader under arbeid.
Ane forbund gis adgang til å reise tariffkrav om lØnn under fravær
fra arbeidet ved skader som påfØres lØnnstakeren i bedriftens tjeneste.
LØnn for helgedager som inntreffer mellom sØndager.
Som regel har alle måneds- og ukelØnte funksjonærer lØnn for
helgedager som inntreffer mellom sØndager. Ved bedrifter som gikk
over fra timelØnn til ukelØnn ble lØnningene i sin tid regulert slik
at ukelønnen ble satt 3 pst. lavere enn hva den ville ha blitt ved å
multiplisere timelØnnen med det antall timer som full arbeidsuke
representerte.
Etter at Bededagen er lagt til sØndag vil dette prosenttall dreie
seg om ca. 2% pst.
En må her være merksam på at det kan bli spØrsmål om lØnns­
regulering for de grupper som nå ikke har lØnn for disse helge­
dager i samsvar med den ordning som tidligere er gjennomfØrt for
de grupper som har lØnn for disse helgedager.
Denne sak er for så vidt oversiktlig, men kan medfØre - hvis
lØnn på sådanne helgedager blir gjennomfØrt - at arbeidsgiverne
unnlater å innta arbeidere foran de store hØytider, og at arbeiderne
derved påfØres et arbeidstap som de nå ikke har. SpØrsmålet
er derfor om ikke også denne sak burde lØses gj ennom en forsik­
ringskasse, noe i likhet med ferieordningen.
SpØrsmålet bØr derfor etter sekretariatets oppfatning utredes
og forelegges forbundene, som sammen med sekretariatet treffer
det endelige vedtak.
292