Untitled

at vi totalt sett har en større samfunnsøkonomisk balanse og et mindre
generelt press i vår økonomi enn tidligere. Utformingen av penge-, finaU3-
og lønnspolitikken i den næ:meste tia framover vil derfor bli avgjØrende
for den videre utvikling i sysselsettingen, produksjonen og dermed leve­
standarden. Den internasjonale situasjon setter imidlertid via våre eksport­
og fraktinntekter bestemte grenser for de framstøt vi kan gjØ7e, og det sam­
me kan sies generelt om vår konkurranseevne overfor utlandet. En isolert
heving av det norske pris- og kostnadsnivået i dagens situasjon vil via
svekkelse av konkurranseevne skjerpe faren for arbeidsløshet, og den vil
også etter hvert kunne framtvinge en særnorsk devaluering og dermed brin­
ge landet inn i en farlig utvikling.
Det ser ut til å være forsvarlig i den nærmeste tia framove: å regne med
en forholdsvis hØY internasjonal økonomisk aktivitet, og det vil i så fall
lette arbeidet med å løse våre egne økonomiske problemer. Mye vil imid­
lertid avhenge av om det kan finnes en internasjonal løsning av dollar­
problemet som kan forenes med kravet om stigende internasjonal produk­
sjon og sysselsetting. Hvis dette ikke lykkes og de .enkelte konservativt styr­
te land ute i Vest-Europa forsterker sine nåværende tendenser til en de­
flasjonistisk politikk, vil Norge med sin omfattende utenrikshandel kunne
bli alvorlig rammet.
Skulle utviklingen gå i denne retning, må det bli en hovedoppgave
for fagorganisasjonen å medvirke til at myndighetene nytter alle de
virkemidler som innenfor en demokratisk ramme er tilgjengelig i et
moderne samfunn for å forhindre at virkningene av internasjonal deflasjon
via vår utenriksØkonomi slår ut i arbeidslØshet.
Rent produksjonsmessig ligger imidlertid muligh.etene i vårt land godt til
rette for en stigende levestandard. Det er ogSå bare gjennom større nasjo­
nalprodukt at vi på lengre sikt kan oppnå vesentlige resultater i retning
av høyere levestandard, da ut jamningen mellom personlige inntektstakere
er drevet meget langt i Norge. Som eksempel kan en nevne at hvis det be­
lØp som ble utbetalt i utbytte til aksjonærene i 1952 ble fordelt på samtlige
lønnstakere i landet, vilJe det svare til et tillegg på 6-8 øre timen.
I samsvar med ovenstående innbyr sekretariatet kongressen til å gjøre
slikt vedtak:
I den aktuelle situasjon og på lengre sikt må derfor fagorganisasjonens
oppgaver bl. a. være:
1. A medvirke for å fremme større effektivitet i produ)csjon og omsetning,
og sørge for at lØnnstakerne gjennom hØyere reallØnn får sin
rettmessige andel av Økingen i effektiviteten.
2. A føre en lønnspolitikk som tar hensyn til dette og som samtidig
støtter opp under arbeidet med å sikre full sysselsetting.
285