Untitled

Underskuddet for hele aret dekker imidlertid over en kraftig forvel'. ing
fra 1. kvartal til 4. kvartal. I L kvartal var det et overskudd på 230 mill. mot
et underskudd på, 320 mill. i siste kva. tal. Selv om dette for en del vel skyl·
des spesielle forhold, regner Handelsdepartementet med et underskudd pli
600 mill. kroner i 1953.
Denne ugunstige utvikling henger sammen med forverringen i byttefor ..
holdet, altså, forholdet mellom prisene på, vå,r 'Vareeksport og vareimport,
synkende fraktinntekter som fj!llge av det sterke fallet i fraktsatsene og be­
tydelige avsetningsvansker. Avsetningsvanskene for treforedling og herme­
tikk skyldes for en stor del de skjerpede importrestriksjoner, blant annet
i Storbritannia. Redusert kvantum og lavere priser på, hvaloljen slår ogsa
merkbart ut i vå,re valutainntekter.
Utsiktene i vå,r utenriksøkonomi er derfor for øyeblikket ikke særlig lyse
på, kortere sikt. Det er imidlertid et gunstig tegn at Storbritannia har be­
gynt å løsne på sine importrestrikSjoner. Virkningen for norsk økonomi er
ikke stor i første omgang, men betegner de nye skrittene en innledning til
større frigjøring av varebyttet vil det igjen bety en lettelse for våre eksport­
næringer. Det synes ogsa. klart at Vest-Europas behov for treforedlings­
produkter på lengre sikt må vise stigning og sikre rimelig produksjon til ak­
septable priser. På, lengre sikt skulle det også, være forsvarlig å, regne med
ekspanSjon i verdenshandelen, og dermed gunstige forhold for vå,r skipsfart.
Hva resultatet her vil bli, avhenger imidlertid først og fremst av stormakte­
nes politikk, særlig av den økonomiske utvikling i U.S.A. og av det fram­
tidige forhold mellom sterlingområ,det og dollaromrMet. Økonomisk sett
vil også et støtre handelspolitisk samkvem mellom øst- og Vest-Europa
kunne bidra til en gunstigere utvikling i Norges utenriksøkonomi.
Norge hadde i 1952 praktisk talt balanse i sine dollarbetalinger. Selv om
tendensen i utenriksøkonomien for tla er alvorlig, er valutabeholdningene
framleis betydelige. En skal også, 'Være klar over at svingninger i utenriks­
økonomien kan komme hurtig, og det er sannsynlig at en eventuell for­
andring i bytteforholdet i tia framover heller vil gå, i en gunstig retning for
Norge enn motsatt. Med den veldige rolle utenrikSØkonomien spille. for
Norge, er det imidlertid all grunn til å følge utviklingen med den største
oppmerksomhet, da gjennomfØringen av nye indre-Økonomiske tiltak må
baseres på en realistisk vurdering av de muligheter og begrensninger som
vå,r betalingsbalanse setter.
Finansielle forhold.
Norges Banks diskonto er uforandret 2,5 pst. Den effektive rente ved opp­
kjØp av langsiktige obligasjoner har imidlertid i lengre tid ligget pA. vel
283