Untitled

innebærer, og dessuten metodene for beregningen av nasjonalinntekten va­
rierer fra land til land, må en imidlertid ikke legge fo:' stor vekt på disse
tallene.
Sysselsettingen.
Totalt sett har en i etterkrlgstia hatt full sysselsetting, og for landet undr
ett har antall ledige plasser vært større enn antall regist:erte arbeidsløse.
Med sin struktur er imidlertid norsk næringsliv i betydelig grad underlagt
sesongmessige svingninger. Antall arbeidsløse i vintermånedene har likevel
som regel ikke oversteget 15-20 tusen eller om lag l pst. av yrkesbefolk­
ningen.
På dette område har en imidlertid i det senere kunnet registrere klare
tendenser til større arbeidsløshet, selv om utslagene enda ikke har vært sær­
lig store. I høstmånedene 1952 kunne en således for første gang etter krigen
registrere flere ledige personer enn meldt ledige arbeidsplasser. Statistikken
er ikke helt pålitelig, men tendensen er tydelig. Ved utgangen av januar
1953 var det registrert vel 31.000 helt arbeidsløse eller om lag 10.000
mer .enn vanlig før om årene. Dette skyldes dels speSielle forhold, blant
annet forsinkelser i råstoffleveranser til he:"IIletikkindustrien, men det hen­
ger også sammen med den sterke økingen av sysselsettingen i bygg og anlegg
som er særlig underlagt sesongsvingninger. En absolutt øking av syssel­
settingen her vil under ellers like vilkår Skape en større sesongmessig ar­
beidsløshet. Selv om arbeidslØsheten hittil framleis må sies å ha vært mini­
mal, er det åpenbart at arbeidsmarkedet ikke lenger er så stramt som fØr.
Det er en viktig arbeidsoppgave å søke i større grad å motvirke sesong­
svingningene, og den alminnelige tendens i utviklingen underbygget kravet
om å skjerpe vår beredskap på dette område.
I 1952 var tallet på tapte arbeidsdager som følge av konflikter større enn
noe tidligere år etter krigen og kom opp i 124.000, mot 36.000 i 1951 og 105.000
i 1949. Tallet omfatter både lovlige og ulovlige konflikter. Av antall tapte
arbeidsdager i 1952 falt om lag 104.000 på industrien.
Utenriksøkonomien.
Vare- og tjenestebalansen overfor utlandet viste i 1952 et moderat un­
derskudd på 50 mill. kroner. Tar en med alle 'Valutatransaksjoner, Økte
imidlertid valutabeholdningen i løpet av året med 160 mill. kroner og kom
opp i vel 1.100 mill. Ved utgangen av året hadde Norge trukket 118 mill. kro­
per på Den eu:opeiske betalingsunion. Landets mulige kreditt i Unionen
utgjør 1400 mill., men de begrensede gullreserver gjør at en i praksis neppe
kan gjøre bruk av hele kreditten.
282