Untitled

i eksportindustrien 34 pst., i hjemmeindustrien 65 pst., i produksjonsmiddel­
industrien 60 pst. og forbruksvareindustrien 48 pst. P grunn av større syssel­
setting i industrien er stigningen i produktiviteten - produksjon pr. syssel­
satt eller pr. timeverk - atskillig mindre enn tallene foran skulle tyde på.
En beregning viser at for industrien under ett (jern- og metall unntatt)
steg produksjonen pr. timeverk med 18 pst. fra 1938 til 1950. En må :regne
med en ytterligere øking i 1951 og 1952, men det er vanskelig å tallfeste
dens omfang.
På lengre sikt foreligger det utvilsomt store muligheter for en Øking av
produksjonen i industrien. En viser her bl. a. til Landsorganisasjonens ut­
talelse om utkastet til rasjonalise1'1ngslov der en har gått nærmere inn på
dette spØrsmålet. Også på kortere sikt skulle imidlertid mulighetene for en
Øking ligge godt til rette. Produksjonen har i det siste ikke steget i takt med
tilgangen på arbeidskraft og kapitalutstyr og det torellgger sa.ledes unyttet
kapasitet. utviklingen i etterspørselen etter industriens produkter, så vel
nasjonalt som mternasjonalt, vil spille en avgjørende rolle her. I nasjonal-
budsjettet for 1953 er det budsjettert med en Øking av totalproduksjonen
i landet med 3 pst. og av industriproduksjonen med vel 4 pst. i 1953.
Priser.
De internasjonale råvarepriser har i de siste Ilh-2 år falt betydelig og
i februar 1953 lå den amerikanske råvareprisindeksen på samme nivå som ved
Korea-krigens utbrudd. Den internasjonale prisnedgangen har etter hvert
slått ut i våre importpriser som falt med 11 pst. fra 4. kvartal 1951 til 4.
kvartal 1952.
Utover høstm nedene 1952 inntrådte det også en tydelig stabilitet på det
innenlandske prisnivå med tendenser til nedgang. For de siste måneder har
vi følgende tall for engrospris- og levekostnadsindeksen :
Oktober 1952 ......................... .
November 1952
Desembe: 1952 ....................... .
Januar 1953
Februar 1953 ......................... .
Mars 1953 ........................... .
Engrospriser Levekostnadsindeks
1938 = 100 1949 = 100
Nedgangen i dette tidsrom skyldes 101' en stor del økingen av melkesubsi­
diene, tolletteisene og sesongfall på enkelte varer. Det går atskillig tid fØl'
fallet i importprisene virker inn på levekostnadene og den importnedgang
som har funnet sted i dette tidsrom, har neppe uttømt sin virkning på det
285
283
280
278
276
275
136
136
135
134
134
279