Untitled

Hvilke resultater kan en så stille opp fo;' etterkligstidens økonomiske po­
litikk? En sammenligning mellom 1952 og 1938 viser fplg,ende bilde på vik­
tigere områder :
Landets totale produksjon er steget med om lag 47 pst. Boligbyggingen
som var det svake punkt i de første etterkrigsårene, er kommet opp i vel
30.000 leiligheter pr. ål' eller nesten det dobb.elte av rekordtallet fra fØr­
krigstiden og mer enn i noe annet land i Vest-Europa, hensyn tatt til folke­
tallet. Det private forbruk pr. innbygger er steget med 20-25 pst. Penge­
vesenet har gjennomgått en kraftig sanering og det eksisterer ikke lenge,
noe generelt eller akutt inflasjonsproblem. Arene 1951 og 1952 viste balanse
i vilr utenriksøkonomi, dels som fØlge av investeringspolitikken og dels som
følge av den internasjonale konjunkturbedringen som fant sted. Reallønnen
for mannlige industliarbeidere var steget med om lag 20 pst. Tar en hensyn
til skattene blir stigningen i den reelle kjøpeevn.e mindre. Til gjengjeld var
bedringen desto større for kvinnelige industriarbeidere og langt kraftigere
for de grupper som før krigen lå lavest, særlig landarbeidere, skogsarbeidere
og sjØfolk. De store folkegrupper som er knyttet til fiskeriene og småbruke­
ne, har også fått en sterk heving av sin levestandard.
Som en generell karakteristikk kan en i dag si at gjenreisingen av pro­
duksjonskapitalen ei fullført på de fleste områder og på vesentlige områder
er det skjedd en omfattende nyre ising som har skapt et gunstig utgangs­
punkt for videre framstøt. Det har hittil lykkes å opprettholde full syssel­
setting totalt sett, og lØnnstakernes kår så vel i by som på land er blitt
sterkt bedret i takt med den alminnelige velstandsutvikling.
Produksjon.
Den aktuelle økonomiske situasjon.
Den samlede prOduksjon steg med 1 pst. i 1952 eller 2 pst. minde enn
ventet i nasjonalbudsjettet. I industrien - som svarer for 'f.! av nasjona,l­
produktet - var produksjonen i 1952 uforandret. Dette skyldes ikke råstoff­
mangel eller mangel på arbeidskraft, men først og fremst avsetningsvansker
i forbruksvare industrien og visse eksportnæringer. Industriproduksjonen
svingte sterkt gjennom året. Tendensen var nedadgående i 2. og 3. kvartal,
men tok seg på de fleste områder noe opp igjen i 4. kvartal. Omslaget var
særlig merkbart i forbruksvareindustrien. Her lå produksjonen i 1952 unde:
ett 2,1 pst. l a v el' e enn året fØr, mens den i 4. kvartal lå 2,9 pst. h ø y e re
enn samme kvartal året fØ:. For Øvrig viser en sammenligning mellom 1952
og 1951 en betydelig produkSjonsøkning i skogbruk, bygg og anlegg, skipsfart
og hvalfangst, mens det var noe nedgang i jordbruk og fiske. I inneværende
sesong må det regnes med nedgang bl. a. i skogbruk og hvalfangst. Fra 1938
til 1952 var det i industrien under ett en stigning i produksjonen på 57 pst.,
278