Untitled

situasjon at den avgjØrende myndighet faktisk er lagt til forbundsstyrer
og sekretariatet gj ennom de hjemmesittende medlemmer. En
slik ordning bØr det ikke være grunn til å opprettholde.
Med henvisning til foranstående finner vi det riktig å foreslå
endring i bestemmelsene slik at avstemningen skal være bindende
om 215 eller mere av de medlemmer interessetvisten gjelder, har deltatt
i avstemningen. Har ikke minst 215 tatt del i avstemningen,
skal det holdes ny avstemning. Har ikke ved annen gangs avstemning
minst 215 "tatt del i avstemningen, er den ikke bindende, men
rådgivende, og sekretariatet har da å ta avgjØrelse etter at forbundsstyrene
er hØrt.
En slik ordning finner vi mer demokratisk, og etter vår mening skulle
den ha betingelse for å gi medlemmene den fØlelse at det er ved fremmøte
- og ikke indirekte ved å sitte hjemme - de er med på å avgjøre
resultatet.
Når tallet er foreslått satt til 215 som minimum, er det ut fra det
syn at dette er tall en kan regne vil bli oppfylt, og at medlemmene
av den grunn vil forstå at skal de overhodet ha noen innflytelse på
resultatet, så må de mØte fram. Tidligere kunne de erfaringsmessig
bli sittende hjemme, idet en vanligvis kunne regne med % frammØte
ikke vil finne sted, og dermed var det sekretariatet som avgjorde
saken, og ikke de interesserte frammØtte medlemmer.
Det framsatte forslag må etter vår mening være en riktigere form
for å sØke mØteinteressen hevet og for å sØke å få fram et så fullgyldig
uttrykk for medlemmenes vilje som mulig, og at det er en
mer demokratisk og riktig måte enn å holde fast ved en møteprosent
som en er klar over er så hØY at den ikke kan ventes oppfylt,
er det vel neppe tvil om.
Mo og Nord-Rana Kommuneforening foreslår:
L.O.s lover for så vidt angår punkt 4, utgår.
Motivering:
Ser en til den avgjØrelse som er truffet av L.O. for så vidt angår
avstemningen om fellesbestemmelsene, synes en at i dette tilfelle
burde forslaget vårt ansees som forkastet, fordi flertallet svarte nei.
For vår forening ble fellesbestemmelsene betydelig forringet i forhold
til de gamle fellesbestemmelser. Dette virker meget uheldig på
mange måter. Det er vår bestemte oppfatning at fordeler som en
med mye strev har opparbeidet, skal forringes for medlemmene. En
tør foreslå at nevnte punkt utgår av paragrafen.
234