Untitled

sentert ved en industrileder, skipsreder, grosserer eller ledere for
andre slike kollektiver.
Under slike forhold utvikles ikke et menneskes individualitet.
Tvert om. Det er husmannsånden og kryperiet som er de fremste
kjennetegn på slike tilstander. Som en motvekt mot dette kom så
lØnnstakernes organisaSjoner. De har gjort et stort arbeid. Hus­
mannsånden og kryperiet er nesten forsvunnet.
I stedet har vi fått individer, personligheter som vet hva de vil
og også kan gi uttrykk for dette uten å risikere å lide overlast av
dem som representerer kapitalinteressene.
Derfor kan vi med full rett si at aldri var individets frihet større
enn etter at det sluttet seg til en handlekraftig organisasjon som
kunne tale dets sak både overfor motparten i arbeidslivet og
overfor dem som til enhver tid har hatt det politiske styre i sam­
funnet.
Det er imidlertid klart at når vi i dag i motsetning til tidligere
tider gjennom organisasjonen har utviklet det som jeg vil kalle
individualisering av massene, så må dette i noen grad berØre det
fåtall som fØr nesten hadde en utøylet frihet i det Økonomiske liv.
De kunne gjøre som de ville, uten noen innblanding hverken fra
samfunnet eller lØnnstakerne.
For dem kom en av de store innskrenkninger i friheten da den
fØrste kollektivavtale ble opprettet. De føler det sikkert sårt og er
bitre for enhver innskrenkning i deres handlefrihet. Dette til tross
for at de også i dag i kraft av sin økonomiske stilling kan nyte
friheten og ta seg friheter som ikke den ordinære lØnnstaker med
en beskjeden uke- eller månedslønn kan gjøre.
Målsettingen for et progressivt samfunn må imidlertid være det
som gagner det store flertall i folket.
Utviklingen i det norske samfunn fra århundreskiftet og fram
iil 1 dag, gir grei beskjed om hva som har vært best for folket.
Vi ser i dag at de privatøkonomiske krefter 1 samfunnet har or­
ganisert seg i et fellesskap, sterkere enn noen gang tidligere. Til
dette fellesskap finnes det bare en motpol av noen betydning, og
det er Arbeidernes faglige Landsorganisasjon. Det er på denne
måte at det opprettholdes en noenlunde likevekt 1 samfunnet.
Falt denne motpol vekk, ville de privatØkonomiske krefter få en­
orm makt.
Nå vil jeg ikke si at disse ønsker at vi helst skal forsvinne, men
det de gjerne vil er å innskrenke vår innflytelse, for dermed å øke
sin egen.
21