Untitled

Disse forhold har endret seg mye i de senere å.r. Vi har nå. avtaler
som forutsetter drØftelser på. forhå.nd.
Det produksjonsapparat som i dag står til vår felles rådighet, er
langt større og mer effektivt enn fØr krigen, men det er på. langt
nær fullkomment. Derfor må. fagbevegelsen gå. aktivt inn for pro­
duksjonsfremmende tiltak. Jeg vil gjenta et noe forslitt uttrykk,
men som allikevel er ganske godt illustrerende. Den k a k a v i
a Il e ska l l e ve av må. gjø res stø r r e! Bare på. den
må.ten kan folkets levestandard i videste forstand høynes. Derfor
er vi i fagbevegelsen villige til å. samarbeide med alle positive kref­
ter i samfunnet for å. lØse denne store oppgave.
Spørsmå.let om frihet, kollektivisme, tvangsstat, individ og sam­
funn - har sterkt preget diskusjonen i vå.rt land i den forlØpne
kongressperiode. Mange har fØlt seg kallet til å. være med i den
tropp som er blitt organisert og godt finansiert for å. «kjempe for
frihet, mot kollektivisme og tvangsstab! I teten marsjerer penge­
makten, og så. kommer alle statistene som omfatter en broket skare
av personer, helt fra reVYSkuespillere, psykiatrikere, entreprenører
i veldedighet og fram til universitetsprofessorer.
Nå. skulle en kanskje ikke ta denne kampanjen så. alvorlig. Vi vet
jo at under det politiske styre vi nå. har hatt i vå.rt land i mange å.r,
er det politiske liv blitt mye mer humant enn tidligere. Politiske mot­
standere sendes ikke lenger i fengsel. Friheten er blitt et allemanns­
eie i større grad enn noen gang fØr i vå.r historie.
Allikevel vil jeg gjerne nevne disse ting med noen ord, siden det
også. i hØY grad berØrer Landsorganisasjonens medlemmer. Vå.r orga­
nisasjon har nemlig en del erfaringer nå.r det gjelder å kjempe for
frihet og individets rett.
Det faktiske forhold er at v i i vå.rt land, som i mange andre land,
har vunnet fram til større individuell frihet gjennom organisasjon.
Hva slags individuell frihet hadde vi fØr fagorganisasjonen tok fatt
med sitt arbeid?
Nesten ingen! Det vil si, det var frihet for de få. som hadde en
slik Økonomisk bakgrunn at de ikke var avhengig av andre. Men
det var et meget lite mindretall av det samlede folk. I et privatkapi­
talistisk samfunn er det kapitalen som er det store kollektiv.
For kapital kan nesten alt kjØpes. En av de viktigste varer har
vært arbeidskraften.
Men hva betyr arbeidskraften en for en?
I de fleste tilfelle absolutt ingen ting. Derfor er det enkelte indi­
vid fullstendig i hendene på kapitalkollektivet, enten det nå er repre-
20