Untitled

ster som formann, er av stor betydning, idet erfaringen viser at en ofte kom­
mer opp i tvistespØrsmål som berØrer tariffområdene og må bli gjenstand
for juridisk fortolkning.
Spørsmålet om hvorvidt tvistenemnda (voldgiftsnemnda) skal avgjøre
.sakene med bindende virkning, eller om den bare skal være innstillende
organ til Sekretariatet som den nåværende tvistenemnd, er selvfØlgelig et
prinsipielt spørsmål.
I retningslinjene for tvistenemnda, vedtatt av kongr.essen i 1931, er det
åpnet adgang til for Sekretariatet å oppnevne en voldgiftsrett på 5 med­
lemmer, som får vedkommende sak forelagt til avgjØrelse. Denne adgang el·,
så vidt vites, ikke benyttet, men den står fremdeles ved makt, idet nye ret­
ningslinjer for tvistenemnda ikke senere er vedtatt.
Når tvistenemnda får en sammensetning som foran nevnt, av ansvarlige
sekretariatsmedlemmer, skulle det ikke være noen betenkeligheter ved at
nemndas avgjørelser får avgjØrende virkning, men m.ed adgang til å appellere
til Sekretariatet, eventuelt representantSkapet.
Alle saker som voldgiftsnemnda får til behandling, bØr forberedes og til­
rettelegges av samme person, og da av en av Landsorganisasjonens valte
tillitsm.enn som Sekretariatet utpeker. Vedkommende bør tilrettelegge saken
for voldgiftsnemnda og innhente alle opplysninger, holde møter mellom par­
tene, hvor en måtte finne dette formålstjenlig, og hvor det ikke er mulig å
komme fram til enighet, ekspedere sakene til Sekretariatet, som oversender
dem til nemnda.
Praksis hittil i alle organisasjonstvister har vært at avgjØrelser av Sekre­
tariatet etter innstilling av tvistenemnda har kunnet bringes inn for rep:e­
sentantskapet til endelig avgjerd. Denne adgang bØr opprettholdes, men cn
bØr klart presisere at det er representantskapet som avgjør med bind.ende
virkning tvister som oppstår mellom forbundene, på grunnlag av beslutnin­
ger som er fattet av kongressen for de enkelte fo!'bunds virkeområder. Det
kan aldri ha vært meningen, og så vidt vites heller ikke praksis, at alle or­
ganisasjonstvister skal kunne appelleres til kongressen.
Enhver organisasjon har selvfølgelig adgang til å stille forslag til kong "eS­
sen i hvilket som helst spØrsmål, men .en må forutsette at kongressens myn­
dighetsområde fØrst og fremst ligger i å trekke opp hovedlinjene i organisa ­
sjonsformen. Kongressen bØr derfor delegere myndigheten til avgjørelse av
tvister til representantskapet.
Den gjeld.ende praksis gjennom alle år har vært at ved behandling av tvi­
ster i tvistenemnda møter representanter for de forbund tvisten gjelder, og
hvor de har anledning til å prosedere forbundets syn.
209