Untitled

Dette skulle da bestå av representanter fra våre organisasjoner
sammen med arbeidsgivernes. Vilkåret fra vår side var at også sta­
ten var med i dette råd. Det er jo en sak som i hØY grad berØrer
det hele samfunn. Industriforbundet og Arbeidsgiverforeningen ville
imidlertid ikke ha noen ting med staten å gjøre, antakelig fordi
disse organisasjoner ikke liker den sittende regjering. Det er imid­
lertid farlig å la politiske motiver være avgjØrende i en for vårt folk
så viktig sak som denne. Vi skal alle leve av det som produseres, og
jo mer det produseres, jo bedre levestandard kan vi alle få, forutsatt
en noenlunde rettferdig fordeling. Derfor kan en ikke annet enn å
beklage den negative holdning som de forannevnte organisasjoner
har tatt helt siden denne saken fØrst ble reist sommeren 1950.
Innen vår egen bevegelse har vi arbeidet med produktivitetspro­
blemene de siste år. Det er gjort mange ganske bra tiltak. Vi har
også hatt stor suksess med T.W.I.-kursene, som nå er i gang. Heller
ikke her har vi møtt bare velvilje av arbeidsgivernes organisasjoner;
- selv om ikke motstanden har vært så aktiv som fra kommunistisk
hold. Heldigvis er ikke alle arbeidsgivere like. Omkring halvparten
av de vi har kontaktet har vært villige til samarbeid.
Når vi etter krigen har vært inne på produksjonsproblemene, har
vi ofte blitt konfrontert med vår fortid. Sist på Industriforbundets
generalforsamling i en tale av den avgående formann. Fagorgani­
sasjonens fortid er at den i mellomkrigsårene
.
bekjempet rasjonalisering
av prO"duksjonen.
Ja, slik kan det sies. Det som ikke nevnes var bakgrunnen for vår
stillingtaken den gang. Den var dyster nok. Rasjonaliseringen fØrte
ofte med seg at folk ble rasjonalisert ut av bedriftene, og ingen ting
ble gjort for å skaffe beskjeftigelse til dem som ble avskjediget. Var
det da å vente at raSjonaliseringen skulle bli mottatt med begeist­
ring?
Dertil kom at en ofte reagerte mot den måte mange arbeidsgivere
gikk fram på når den enkelte bedrift skulle raSjonaliseres. Det ble
nesten aldri konferert med arbeidernes tillitsmenn. Ble det tatt
tidsstudier, skjedde det ofte på den måten at tidsstudiemannen kom
om morgenen uten noe forhåndsvarsel. Han stilte seg bak mannen
ved maskinen, med stoppeklokken i hånden, for å kontrollere tider
og bevegelser. Det var vel ikke merkelig at det kunne bli reagert
ganske kraftig mot dette. Det hendte at folkene da sa at hvis ikke
mannen med stoppeklokken forsvinner og det litt fort, så stopper
vi arbeidet. Dette ble av arbeidsgiverne utlagt slik at arbeiderne var
imot ethvert framskritt i produksjonen.
19