Untitled

I 1951 ble Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funksjo ­
nærer stiftet. Dannelsen av dette forbund vakte en sterk forargelse
i arbeidsgiver kretser, men enkelte ganger kan en ikke unngå å for ­
arge sine medmennesker. Forbundet har vært ute i hardt vær siden
det ble stiftet, men det skulle bare styrke samholdet og solidariteten.
Det Norske Postmannslag kom med i 1951. Her har vi funnet fram
til en kombinasjon slik at dette forbund sammen med Norsk Postforbund
er tilsluttet Landsorganisasj onen under navnet Postfolkenes
Fellesforbund. Men for øvrig er det 2 administrasjoner.
Fra 1. november 195 2 er Norges stasjonsmesterforbund med i Landsorganisasjonen
gjennom Norsk Jernbaneforbund.
Lensmannsbetjentenes Landslag har sØkt om medlem Skap, og
under forutsetning av denne kongress ' gOdkjennelse, er forbunde t
opptatt som medlem fra 1. april i år i henhold til sekretariatets
forelØpige vedtak.
Pr. dags dato har Landsorganisasjonen til Sl utning av 42 landsomfattende
forbund. For 2 dager siden ble Norsk Funksjonærsamband
stiftet. Det er en nydannelse i norsk fagbevegelse. Det er over
115.000 funksjonærer og tj enestemenn tilsluttet Landsorganisasjonen
som i denne organisasjon får et eget forum for å vareta felles
in teresser i offentlig og privat arbeidsliv. Det er ikke noen separatistisk
organisa Sjon. Det er bare et nytt ledd i det store fellesskap.
En av de viktigste saker vi har arbeidet med i kongressperioden
har vært å sØke opprettholdt den reallØnn vi hadde i 1949. Dette må
sees på bakgrunn av de begivenheter ute og hjemme som meget
sterkt berØrte det Økonomiske liv. Jeg tenker da på den store devaluering
høsten 1949, reduksjonen av en rekke prissubsidier våren
1950 og dertil den sterke stigning i prisene på verdensmarkedet som
fØlge av Korea-krigen. Alt dette fØrte til en reallØnnssenkning. Heldigvls
har vi klart å innhente dette, slik at vi i slutten av forrige
år hadde den samme reallØnn som fØr devalueringen. LØnnsandelen,
det vil si lØnnssummen i prosent av all privat inntekt, som var
synkende en tid, er nå igjen steget. Den har med enkelte variasjoner
ligget 3 å 4 % hØyere enn fØr krigen.
Fagorganisasjonen har i hØyere grad enn tidligere vært opptatt
av produksjonsutviklingen. Vi har gått inn for mOdernisering og
effektivisering av prodUksjonen. Vi har hatt mange forhand linger
om dette, og spesielt da om hvordan en skulle dele den profitt som
Økt produksjon gir. Vi har også for flere år siden gitt vår tilslutning
til at det skulle opprettes et produktivitetsråd som et høyeste koordinerende
organ for all produktiv virksomhet.
18