Untitled

ikke var oppnådd enighet i redaksjonskomiteen og at en var nØdt til
å ta striden opp. I sin replikk til de foregående talere uttalte han bl. a.:
Nordahl sa at man hadde visse erfaringer når det gjaldt samorganisasjonene
og deres arbeidsmetoder. Vi har også vedtakene fra sam­
organisasjonene fra denne saken, og de er utvetydige.
Når det snakkes om at en ikke finner en liknende organisasjonsform
i andre land, så er det vel slik at hvert land bygger på sine egne erfaringer.
Vår erfaring er at det i samorganisasjonene blir utført mye
frivillig aTbeid, og det er av stor betydning for organisasjonslivet.
TorbjØrn Henriksen sa at det var like farlig å blande seg opp i denne
striden som å stikke handa i et vepsebol. Når vi har hØrt på diskusjonen
mellom forbundsrepresentantene om deres grensetvister, så må
vel også det karakteriseres som litt av et vepsebol.
Alf Andersen kritiserte det som sto i forslaget fra Oppland faglige
Samorganisasjon. Jeg har ansvaret for det som står der, og jeg tror at
en eventuell beslutning om omlegging neppe vil bli hilst med særlig
glede.
Jeg vil også peke på en ting i forbindelse med omleggingen som ikke
har vært ofret særlig interesse. Når vi oppretter 5-6, ja kanskje 700
forskjellige lokale faglige samorganisasjoner, vil vi også gi et nokså
fritt spillerom for politiske spekulanter. Det er også en side ved saken
som vi bØr ta i betraktning.
Når det gjelder det Økonomiske grunnlaget for de nye samorganisasjonene,
er det heller ikke noen klarhet. Det står i innstillingen at de
lokale samorganisasjoner skal skaffe seg midler til administrasjonen
gjennom egen kontingent. Har vi noen garanti for at fagforeningene
vil betale denne kontingenten, og vil forbundene og L.O. ekskludere
de fagforeninger som nekter å betale kontingent? Vi hadde disse van­
skeligheter fØr vi fikk obligatorisk medlemskap i samarganisasjonene.
Vårt prinsipielle standpunkt er at vi bØr bygge på det apparatet vi
har nå og gjØre det mest mulig elastisk. Riv det ikke ned fØr vi har
noe nytt. Jeg retter en særskilt appell til representantene i Oslo Sam­
organisasjon. Det er forståelig at Oslo-folkene har godtatt innstillingen.
De har sentralapparatet like innpå seg og har derfor ikke så stort behov
for samarganisasjonene. Unn imidlertid oss ute i distriktene et slikt apparat
som samorganisasjonene er! Ta ikke risikoen på at de små orga­
nisasjoner skal gå til grunne!
P. Men tse n, Sekretariatet: Når jeg hØrer på Evangs og Arthur
Olsens innlegg, skulle jeg være fristet til å tro at L.O. og representant­
skapet har laget et forslag som tar sikte på å Ødelegge vår fagorganisasjon.
Men det er vel ingen som tror dette. Den samme argumentasjon
181