Untitled

sesmiddelarbeiderforbund, dØde 9. april i år. Også han var i alle år
en aktiv kjemper i vår bevegelse.
Det er med vemod vi tenker på disse 4 som vi hadde iblant oss
på forrige kongress.
En kamerat, velkjent av fagforeningsfolk over hele landet, var
O l e And e r s en Kis t e, som dØde 5. januar 1950. Kiste kom tidlig
med i arbeiderbevegelsen. I 1931 ble han valt til sekretær i Norsk
Skog- og Landarbeiderforbund. I 1935 kom han med i ledelsen i Vestfold
faglige Samorganisasjon. En tid var han sekretær, men mestedelen
av tiden inntil sin dØd, var han formann. Under hans ledelse
vokste medlemstallet sterkt i Vestfold, og samorganisasjonen ble
en av de mest aktive i landet. Ole Andersen Kiste var en ildsjel med et
pågangsmot som få. Hans store innsats vil sent bli glemt!
T h. N a r v e s ta d dØde 11. juni 1950. Han var formann i Norsk
Lokomotivmannsforbund fra 1931 og til sin dØd. Narvestad var en
vel kjent mann innen statstjenestemannssektoren. Han var i sin
tid medlem av Landsorganisasjonens representantskap og deltok
også i flere av Landsorganisasjonens kongresser. Narvestad var en
meget vennesel mann som er blitt dypt savnet av venner og kolleger.
p o l m a r A a s ve sta d dØde 13. november 1950. Aasvestad ble
valt til hovedkasserer da Norsk Hotell- og Restaurantarbeiderforbund
ble stiftet i 1932, men fØr den tid hadde han nedlagt et stort
arbeid gjennom mange år i kelnernes organisasj oner. I 1934 overtok
han jobben som forbundets formann, og denne hadde han til sin dØd.
Hvis det er noen som sliter seg helt ut i sitt arbeid, så var dette
tilfelle med Aasvestad. Han hadde et organisasjonsområde med en
stor brakkmark. Hotell- og restaurant yrket er kanskje det område
som er vanskeligst å organisere. Aasvestad gjorde ikke bare sin plikt,
men mye mer enn det.
Han var i mange år medlem av Landsorganisasjonens representantskap,
og i 2 perioder også varamann til Landsorganisasjonens
sekretariat. Han deltok ofte i sekretariatsmøtene, både fØr og etter
krigen.
O l a v Kri n g en, som dØde i 1951 - 84 år gammel, var en av
de store veteraner i norsk arbeiderbevegelse. Han var journalist av
yrke, men var med sterke bånd knyttet til fagbevegelsen, blant annet
var han i mange år referentsekretær på en rekke av fagforbundenes
landsmøter. Videre var han konsulent i internasjonale spØrsmål for
mange av forbundene. Få fulgte bedre med i internasjonale begivenheter
enn han. Opp til siste verdenskrig var han også medarbei­
,der i Landsorganisasjonens Meddelelsesblad. Han skrev de inter-
f
15