Untitled

samorganisasjoner, ut over rammen av det lokale og stedlige initiativ.
Ved de store distriktsorganisasjoner fjernet vi oss fra den opprinnelige
ide ved samorganisasj oner. Det som organisasjonskomiteens innstilling
tar sikte på er å komme tilbake til det lokale utgangspunkt og finne
fram til mindre enheter. Det ble sagt av Evang at vi nå vil opplØse samorganisasjonene.
Nei, det vi vil er å få tilbake de lokale samorganisa­
sjoneT og gjenopplive de faglige utvalg som i dag er blitt et dØdt ledd i
organisasjonsapparatet.
Vi står overfor veldige oppgaver på den faglige fronten. Det gjelder
ikke minst arbeidet for Økt produksjon og produktivitet og likeledes
opplysningsarbeidet. Hvordan skal vi klare å trekke de fagCYI"ganiserte
med i dette arbeidet? Her har samorganisasjonene en overordentlig
viktig oppgave, og da gjelder det å gjØre disse organisasjonsledd så smidige
og livskraftige som mulig.
Når Evang uttaler frykt for at kontakten mellom fagforeningene i
distriktene vil gå tapt, hvis vi slØyfer årsmøtene, så tror jeg det er en
unØdig frykt. Det er ingenting i veien for at man oppretter kontakt,
men en kan etablere et samarbeid uten å skape nye apparateT.
Den manglende interesse bLant de fagorganiserte som det snakkes så
mye om skyldes kanskj e ikke minst at medlemmene er kommet på avstand
av organisasjonsinstansene. Vi har fått for store og for sentralistisk
oppbygde apparater. Vi må SØke tilbake til de lokale enheter.
NåT det gj elder omleggingen melder det seg mange praktiske spØrs­
mål. Det kan bli tale Om en suksessiv omlegging, men kongressen må
selvsagt ta et standpunkt til prinsippet. Når det gjelder oppbyggingen
av våre distriktsorganisasjoner tror jeg ikke det har vært riktig å bygge
på fylkene. Fagbevegelsen har mer med industridistTikter å gjøre, og
dette bØr komme til uttrykk i utbyggingen av organisasjonsapparatet.
BernhaTd Ber n t se n, Bergen og fylkenes faglige Samorganisasjon:
Jeg har vært medlem av organisasjonskomiteen, og jeg har i PTinsippet
sluttet meg til innstillingen. Jeg legger imidlertid ikke skjul på at jeg
har hatt mange betenkeligheter når det gjelder omleggingen helt
praktisk.
Det snakkes så mye om mØtetretthet og interesselØshet. Det er ikke
noe nytt i organisasjonslivet. I de 30 år jeg haT deltatt aktivt har jeg
vært vitne til oppgangs- og nedgangsperioder i organisasj onsarbeidet.
Jeg tror det er uriktig å karakterisere den situasjon vi har i dag som
mØtetretthet. Det eT vel heller slik at medlemmene synes at deres til­
litsmenn har gjort et så godt arbeid at de ikke finner det nØdvendig å
møte fram på møtene.
164
Det er en ting som er avgjØrende for meg når det gjelder oppbyg-