Untitled

Elias Volan innledning foredrag.
Elias Vol a n redegjorde for dette spørsmålet og uttalte bl. a.:
I den innstilling som organisasjonskomiteen har avgitt i august i fjor
blir samorganisasj onens historie her i landet gjennomgått, og jeg fin­
ner derfor ikke grunn til å komme noe nærmere inn på historikken.
Jeg vil imidlertid komme litt inn på hvordan våre naboland har bygget
opp sine distriktsorganisasjoner. I Sverige må samorganisasjonene byg­
ge sin virksomhet på egen kontingent, og de får ikke noe tilskudd Ira
Landsorganisasj onen når en unntar til spesielle formål. Samorganisa­
sjonene har ingen representasjonsrett til kongressene eller til repre­
sentantskapet. I Danmark har samorganisasj onene en representant til
kongressen. De danske samorganisasjoners oppgave er å organisere
nye grupper til fagforeningene og styrke de bestående foreninger. No­
en 1I00'bindelse med tarifforhandlinger har de ikke. Heller ikke i Sverige.
I Norge fikk vi et kongressvedtak i 1923 om at medlemsskapet i sam­
organisasjonene skulle være obligatorisk for samtlige fagforeninger.
De fikk på den måte status som et ledd i Landsorganisasjonens organi­
sasjonsapparat. Sekretariatet bestemte også den gangen samorganisa­
sjonenes virksomhetsområde. Denne ordningen hadde vi helt fram til
kongressen i 1934. Da vedtok kongressen at samorganisasjonene skulle
omlegges slik at de omfattet et større distrikt. Minstekravet var at hver
samorganisasjon skulle omfatte ett fylke. FØr hadde vi hatt en rekke
faglige samorganisasj oner innenfor ett fylke. I Østfold var det saledes
5, i andre distrikter flere eller færre. Omleggingen av samorganisasjo­
nen i 1934 skjedde på grunnlag av en innstilling fra en nedsatt komite.
Vi bØr mel'ke oss bakgrunnen for denne omleggingen. Vi hadde stor
arbeidslØshet i landet, og i en rekke distrikter hadde vi overhodet ikke
noen tarifrfer. Arbeidsgiverne dikterte betingelsene, og arbeidstiden var
ofte 12-13 og 14 timer pr. dag uten overtidsgodtgj Ørelse. Vi hadde intet
organ ute i distriktene som kunne håndheve a-rbeidervernlovgivningen.
Den nedsatte komite drØftet disse forhold og kom til at fagorganisa­
sjonen matte utbygge sitt apparat i distriktene. Vi valte den linje at
vi plaserte lØnte tillitsmenn rundt omkring i landet som kunne bista
de fagorganiserte med å få opprettet tariffer og pase at arbeidervern­
lovgivningen ble overholdt. Dette lyktes også i stor utstrekning, og
etter at vi i 1935 fikk arbeiderregjering ble forholdene totalt forandret.
Etter vedtaket i 1934 bygde samorganisasj onene på egen kontingent
og på tilskudd fra L.O. Den ordningen ble opprettholdt inntil vi fikk det
nazistiske styre i Norge under krigen. Da ble det som kjent etablert
kontingentstreik, og denne rammet i fØrste rekke samorganisasjonene,
157