Untitled

Kontorene ledes av tillitsmenn ansatt av Landsorganisasjonens represen­
tantskap. Det bØr være adgang for Landsorganisasjonens medlemmer å sØke
stillingene ved kontorene. Etter komiteens oppfatning vil det være tilstrek­
kelig å ha en tillitsmann ved hvert kontor som omfatter ett fylke. Ved de
kontorer som omfatter flere fylker, bØr det være to tillitsmenn. Represen­
tantskapet bØr da bestemme hvem av tillitsmennene som skal være konto­
rets leder. Ved kontorene må det ansettes kontordamer etter behov. LØn­
ningene til tillitsmennene fastsettes av representantskapet. Budsjetter for
kontorenes drift fastsettes av sekretariatet etter forslag fra kontorenes le­
delse. For hvert kontor må det velges et tilsynsutvalg på tre medler;nmer,
valt av sekretariatet etter innstilling fra den lokale fellesorganisaSjon.
GodtgjØrelsen til medlemmene av tilsynsutvalget fastsettes av sekretariatet
{)g betales av Landsorganisasjonen. I de tilfelle hvor ett eller flere av for­
bundenes distriktskontorer blir samordnet med Landsorganisasjonens kon­
tor, må også hvert av de forbund som blir sluttet til en felles distriktsadmi­
nistrasjon, få ett medlem av tilsynsutvalget. GodtgjØrelsen til disse med­
lemmer fastsettes og betales av vedkommende forbund. Forbundene be­
stemmer selv hvilke personer de vil ha til medlemmer av tilsynsutvalget.
Sekretariatet vedtar instruks for tillitsmennenes og kontorpersonalets
arbeid.
Samordning av fagorganisasjonens distriktsadministrasjon.
I november 1949 nedsatte sekretariatet en komite for å utrede spØrsmålet
om en samordning av samorganisasjonenes og forbundenes distriktsadmini­
strasjon. Det vises til komiteens innstilling, som er behandlet av represen­
tantskapet og godkjent.
Innstillingen gikk ut på at det på hvert sted hvor samorganisasjonene har
kontor, og hvor ett eller flere forbund også har distriktskontor, skulle opp­
rettes et organisatorisk samarbeid.
De lØnte tillitsmenn skulle mØtes til informasjonsmØter hvor alle tillits­
menn fikk oversikt over de reiser som var planlagt for de enkelte organi­
sasjoner. Forutsetningen var at tillitsmennene under reiser også kunne
ordne spØrsmål for andre organisasjoner enn den de representerte. På denne
måte ville organisasjonene spare reiseutgifter, og foreningene kunne få
bedre anledning til å komme direkte i forbindelse med tillitsmennene fra en
eller annen hovedorganisasjon.
Informasjonen mellom hovedorganisasjonene og samorganisasjonene skul­
le utbygges og effektiviseres.
Beslutningen gikk også ut på at over alt hvor det var praktisk mulig,
skulle det etableres administrativt samarbeid i de distrikter hvor det var
135