Untitled

tivt arbeid på dette område. Blant de mange uttalelser som er gjort vil en
vise til den uttalelse som ble vedtatt på representantskapsmØtet den 18. og
19. oktober 1950.
«Den tendens som i de siste åra har vært tilstede til å lempe på pris­
reguleringen må opphØre. Det er fagorganisasjonens oppfatning at disse
lempninger har kommet på et hØyst uheldig tidspunkt. De har gitt det inn­
trykk at hele prisreguleringssystemet var under avvikling og derved svek­
ket respekten for de gjeldende prisforskrifter. Denne respekt må gjen­
opprettes •.
SpØrsmålet om en effektivisering av prisreguleringen er i dag like ak­
tuelt som noen gang tidligere. Regulering av priser, avanser og utbytte er
og blir et fordelingsproblem som bestemmer den andel av nasjonalinntekten
som tilfaller de forskjellige grupper i samfunnet. Gjennom prisfastsettelsen
bestemmes realverdien av de inntekter som lØnnstakerne mottar.
Men prisreguleringen har også et videre perspektiv. De prisregulerings­
tiltak som kan komme på tale kan være av stor betydning for organiser­
ingen og utviklingen av hele vårt næringsliv. Ved hjelp av prisregulerin­
gen kan d..et framtvinges reduksjoner i bedrifts- og omsetningslivets kost­
nader, noe som kan påskynde en rasjonalisering, som ved sine besparelser
igjen kan komme forbrukerne og hele samfunnet til gode i form av lave
priser og en bedre utnytting av landets produksjonsressurser. En pris- og
rasjonaliseringskomite har nå i flere år arbeidet med disse problemer. Fler­
tallet innenfor denne komite har fremmet forslag til en varig pris- og ra­
sjonaliseringslov.
Det er av disse grunner nØdvendig at de lokale faglige fellesorganisasjoner
ser på prisreguleringen og priskontrollen som en av deres viktigere opp­
gaver. Fellesorganisasjonenes rolle vil i denne forbindelse i fØrste rekke
være knyttet til det lokale prisregulerings- og kontrollapparat.
Det nåværende prisapparat har fØlgende oppbygging: Den Øverste pris­
myndighet er formelt regjeringen med finansministeren som den ansvarlige
statsråd. Under Finansdepartementet hØrer Prisdirektoratet og under Pris­
direktoratet er igjen underlagt de lokale prismyndigheter. Disse består av
Prisdirektoratets distriktskontorer og de kommunale kontrollnemnder. Pris­
direktoratet har nå i alt 9 distriktskontorer, hvorav enkelte dekker over
flere fylker. Kontrollnemndene skulle en teoretisk kunne ha i alle landets
kommuner, men det er hØve Cor flere kommuner å ha felles nemnder.
Kontrollnemndene har en tosidig oppgave, idet de både skal fastsette
priser (i de tilfelle de har fått fullmakt til det) og dessuten kontrollere at
prisforskriftene blir overholdt. De hØrer i prisreguleringssaker under Pris­
direktoratet og under Statens pris- og rasjoneringsinspeksjon når det angår
127