Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
Nakken, gård no. 95. 771 Gården ligger på Fannefjordens sørside, og grenser i aust til Ulleland, i sør til grensa mot Veøy, i vest til gården Myren i Bolsøy og i nord til Fannefjorden. Den ligger på en framtredende nakk med tunet oppe på nakkens topp-parti og innbøen nedover mot fjorden. Utmarksområdet strekker seg oppover og bakover lia, ned i Røadalen og i fjellet på dalens sørside. Fra tunet er det en dominerende utsikt over hele Fannefjorden med Fannestranda, Kleivebygda og Osen. Om navnet se kapitel 28 side 37 foran. Den først forekommende form ,,møgenach” i skattemanntallet av 1611 er temmelig sikkert det eldste navn på bruket som bustad. Navnet ,,Nakken“ knytter seg opphavelig til selve det framtredende skap i landskapet, den utpregede nakk, som naturligvis var betegnet som sådan også før stedet ble busatt. Jeg kan da forklare meg sernemnet ,,Møgenach“ på det første gårds- eller plassbruket der oppe i toppen av nakken på den måten at her har det før stedet ble ryddet til jordbruk, og mens det lå i ut. marken og havnegangen har vært et feleger, et nattestøe for lauskrøtter som sau, hest og tørrkrøtter som lå ute om natta. Derfor har det etterhånden samlet seg møkk, og i gjeterspråket har stedet vært kalt ,,Møkjanakkjinnj”. Navnet skjemmer ingen. Og i alle høve er den slags ille låtende navn ikke ukjent hverken i sagaen eller senere tid når det gjelder buplasser o. l. Soleis ,,Skjetlia“, ,,Lortkulpen”, ,,Dritskjæret”, oln. ,,Dritaskjer”. Navnet ,,Møgenach“ blir i alle høve snart vekk. Det forekommer bare en eneste gang i denne form. Det gjenfinnes i ledingsmanntallet av 1619, men skrives her ,,Meggenach“, se nærmere nedenfor. Jeg antar derfor at Ryghs tydning ,,Monckenakken“ av ord munk ikke kan grunngis. Gården forekommer ikke i skriftlig kilde oss tilgjengelig før i nevnte skattemanntall av 1611. Her er det oppført et bruk under øddegårdtsmenn och huusmennd med Thrond møgenach som oppsitter med en skatt av ½ daler. Dette er uten tvil stedets første beboer og sjølve bureiseren. I det etterflg. manntall for 1614 nevnes han under rubrikken for husmenn, framleis med ½ dlr. i skatt, men her heter han Trunnd nackenn. I 1617 derimot er han som Trund i nachen
772 steget i gradene og er nå leilending med 1 daler i skatt. Ledingsmanntallet i 1619 bekrefter dette. Av bruket svares nå leding med 2½ td korn og 3 mrk. smør. Oppsitteren heter framleis Trunnd Megenach. Til og med 1669 lar vi nå kildene tale beinveges. 1611. Ødegaardtzmennd och huusmend. Thrond møgenach ½ dr. 1614. Huusmenndtt: Trund nackenn ½ dlr. 1617: Trund i nachen 1 dlr., leilendingsbonde. 1619-20 leding: Meggenach Kornn 2½ td smør 3 march, tiende: Trund Megenach 4 schepr. 1623 leilendingskatt: Thronnd i Nachen 1 dlr. Øddegaardtzmendt och husmennd: Allff paa Nachen ½ dlr. 1633 leilendingskatt: Thronnd nakeen 1 dlr. Ødegaardtzmendt: Alff nakenn ¼ dr. 1646 leilendingskatt. Halvgårder: Peder nachen 3 dlr. Ødegaarder; Alff nachen 1½ dlr. 1650 5daler-skatten. Halvgaarder : Thomas Langued bøxler. Peder Nachen ½ Vogh. Er geroden i Jldschade epter tingsuindes Jndhold No. 1. Ødegaarder: Thomas Langued Bøxler. Alff Nachenn 18 mrk. 5 ort. Kvegskatt 1657: Alf Nachen: 1 hest, 8 kiør, 8 geder, 7 får, 3 ort 23 s. Peder ibid: 1 hest, 6 kiør, 7 geder, 7 får, 3 ort 5 s. Oelle Husmand Nachen: 2 kiør, 2 geder, 3 får, 23 s. 1661 odelsgods: Thomis Langued med sinne med Conhater: i Nachenn 4 pd. 1661 jordebok: Siffr berge bøxler. Siffuer Berge Eiger. Trund 2 phd. Alff 2 phd. 1665 folketelling: skyld 4 pd. Opsidder: Ole Andersen 50 år, bruger 2 phd. Alff 68 år, bruger 2 phd, husmend: Ole Alffsen 42 år. Gnr. 56 Nachenhauge, rødningspladz, opsidder: Ole Trundtzen 72 år. Dette må være sønn av den første Thrond Møgenack. Men redningsplassen som Ole Trundtzen innehar er ikke den Møgenach som Thrond hadde i 1611. Ole Trundtzen er f. i 1593, og var altså 17-18 år i 1611 da faren første gang nevnes som husmann på Møgenach. Mat. 1669: Siufr Berge bøxler. Alff Tronsenn och Olle Andersen til Siufr Berge 4 pd, 2 øre, leding 1 ort 8 s. Tiende Aure 2 td, småtiende 1½ ort 4 s. 1 qvernn 6 s. schatt. Denne framvokstren syner oss en typisk bureisingsbustad. Den tok til som plassbruk og første gang skattlagt i 1611. I manntallene før denne tid, helt tilbake til 1520, kan vi ikke se spor av oppsitter her. Vi må da gå ut fra at bustaden er opptatt kring 1600, enten i annen gårds utmark eller av almenning. Intet visst kan sies om dette spørsmål. Begge muligheter er tilstede. Fremover til 1617 er bruket bare et plassbruk. Siden er det et leilendingsbruk, og fra 1623 er det også en plassmann under bruket, Allf paa nachen. Fra 1633 er også hans bruk et selvstendig leilendingsbruk, riktig nok av minste klasse - ødegården, mens hovedbruket i 1646 er steget til halvgård. Den første
- Page 717 and 718: 720 drevet i 16 h. og 17 h. tallet
- Page 719 and 720: 722 Pedersen og kones bo til Peder
- Page 721 and 722: 724 Pedersøn på Wæsnæs har forl
- Page 723 and 724: eller kongens vegne som eier av Hol
- Page 725 and 726: 728 gården. I matr,. 1763 oppføre
- Page 727 and 728: 730 Eiere og bruk i senere tid: Hol
- Page 729 and 730: 732 er nu vokset noe. I 1651 svarer
- Page 731 and 732: 734 3 ort 15 skill. Øren, Ole Olse
- Page 733 and 734: 736 pige. Likeledes oppføres Lauri
- Page 735 and 736: 738 Ved kgl. res. 1874 overføres S
- Page 737 and 738: 740 8 miil fra haved, u-vis til kor
- Page 739 and 740: 742 Bordal, gård no. 93. Dette gå
- Page 741 and 742: 744 Andersen Groven til Iver Anders
- Page 743 and 744: Almenningsbegrepet og - betegningen
- Page 745 and 746: 748 Osen, ,,inni Osa”. Ellers for
- Page 747 and 748: 750 er nemlig enten Wedøen presteb
- Page 749 and 750: 752 Denne bekrefting finner vi neml
- Page 751 and 752: 754 Anna Catherine var en datter av
- Page 753 and 754: 756 Sagbrukene i Osen. Vass-sagen b
- Page 755 and 756: 758 til futembeder ved denne tid (f
- Page 757 and 758: 760 fordi her var skogvirke nok sam
- Page 759 and 760: Kleivemennene. Verkets hovedbygning
- Page 761 and 762: 764 av fjelldraget Langryggen med T
- Page 763 and 764: 766 ½ daler. 1623. Leilendingskatt
- Page 765 and 766: 768 Horsgård, Maren Nilsdtr., 40
- Page 767: 770 Mtr. nr. 74. L.nr. 154, Ullelan
- Page 771 and 772: 774 Fogdregnskap 1763. Jacob I. Sch
- Page 773 and 774: 776 dersen Nakken til sønn Peder E
- Page 775 and 776: 778 småtiende 8 s. Siufer Berg bø
- Page 777 and 778: 780 spd. 6 mrk., leding 1 ort 4 s.
- Page 779 and 780: 782 1701 som har formen Risan. Utta
- Page 781 and 782: 784 Risan - Risan skoleplass, bnr.
- Page 783 and 784: 786 1701. Folketelling. Mauset, Ind
- Page 785 and 786: 788 Johansdtr. kone, 58. Sønner: A
- Page 787 and 788: 790 Fra Peder Eriksens enke Marit A
- Page 789 and 790: 392 sommertinget, ble det meldt fra
- Page 791 and 792: 794 Matrikulutgaven av 1907 oppfør
- Page 793 and 794: partt kandt Beløbe sig til 1 daler
- Page 795 and 796: 798 1701 folketelling. Opsiddere: P
- Page 797 and 798: 800 Riksmatrikulen av 1840 oppføre
- Page 799 and 800: 802 0,76. Br.nr. 4, Talset. Kristof
- Page 801 and 802: 804 32. kapitel. Tillegg. Etter at
- Page 803 and 804: Fru Emilie Strømme f. Tolaas. Unde
- Page 805 and 806: 808 Under gård nr. 21 Kringstad (s
- Page 807 and 808: 810 Under Strande gård nr. 38. Sam
- Page 809 and 810: 812 Innhald. Bolsøyboka, Annen Del
- Page 811 and 812: 814 Bokens forfatter Tollaasen går
772<br />
steget i gradene og er nå leilending med 1 daler i skatt. Ledingsmanntallet<br />
i 1619 bekrefter dette. Av bruket svares nå leding med<br />
2½ td korn og 3 mrk. smør. Oppsitteren heter framleis Trunnd Megenach.<br />
Til og med 1669 lar vi nå kildene tale beinveges.<br />
1611. Ødegaardtzmennd och huusmend. Thrond møgenach ½ dr.<br />
1614. Huusmenndtt: Trund nackenn ½ dlr. 1617: Trund i nachen<br />
1 dlr., leilendingsbonde. 1619-20 leding: Meggenach Kornn 2½ td<br />
smør 3 march, tiende: Trund Megenach 4 schepr. 1623 leilendingskatt:<br />
Thronnd i Nachen 1 dlr. Øddegaardtzmendt och husmennd:<br />
Allff paa Nachen ½ dlr. 1633 leilendingskatt: Thronnd nakeen 1 dlr.<br />
Ødegaardtzmendt: Alff nakenn ¼ dr. 1646 leilendingskatt. Halvgårder:<br />
Peder nachen 3 dlr. Ødegaarder; Alff nachen 1½ dlr. 1650 5daler-skatten.<br />
Halvgaarder : Thomas Langued bøxler. Peder Nachen<br />
½ Vogh. Er geroden i Jldschade epter tingsuindes Jndhold No. 1.<br />
Ødegaarder: Thomas Langued Bøxler. Alff Nachenn 18 mrk. 5 ort.<br />
Kvegskatt 1657: Alf Nachen: 1 hest, 8 kiør, 8 geder, 7 får, 3 ort 23 s.<br />
Peder ibid: 1 hest, 6 kiør, 7 geder, 7 får, 3 ort 5 s. Oelle Husmand<br />
Nachen: 2 kiør, 2 geder, 3 får, 23 s. 1661 odelsgods: Thomis Langued<br />
med sinne med Conhater: i Nachenn 4 pd. 1661 jordebok: Siffr<br />
berge bøxler. Siffuer Berge Eiger. Trund 2 phd. Alff 2 phd. 1665 folketelling:<br />
skyld 4 pd. Opsidder: Ole Andersen 50 år, bruger 2 phd.<br />
Alff 68 år, bruger 2 phd, husmend: Ole Alffsen 42 år. Gnr. 56 Nachenhauge,<br />
rødningspladz, opsidder: Ole Trundtzen 72 år. Dette må<br />
være sønn av den første Thrond Møgenack. Men redningsplassen som<br />
Ole Trundtzen innehar er ikke den Møgenach som Thrond hadde i<br />
1611. Ole Trundtzen er f. i 1593, og var altså 17-18 år i 1611 da<br />
faren første gang nevnes som husmann på Møgenach. Mat. 1669:<br />
Siufr Berge bøxler. Alff Tronsenn och Olle Andersen til Siufr Berge<br />
4 pd, 2 øre, leding 1 ort 8 s. Tiende Aure 2 td, småtiende 1½ ort<br />
4 s. 1 qvernn 6 s. schatt.<br />
Denne framvokstren syner oss en typisk bureisingsbustad. Den<br />
tok til som plassbruk og første gang skattlagt i 1611. I manntallene<br />
før denne tid, helt tilbake til 1520, kan vi ikke se spor av oppsitter<br />
her. Vi må da gå ut fra at bustaden er opptatt kring 1600, enten i<br />
annen gårds utmark eller av almenning. Intet visst kan sies om dette<br />
spørsmål. Begge muligheter er tilstede. Fremover til 1617 er bruket<br />
bare et plassbruk. Siden er det et leilendingsbruk, og fra 1623 er det<br />
også en plassmann under bruket, Allf paa nachen. Fra 1633 er også<br />
hans bruk et selvstendig leilendingsbruk, riktig nok av minste klasse -<br />
ødegården, mens hovedbruket i 1646 er steget til halvgård. Den første
Change language