Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
763 har sikkert vært en stri og sterk kar, en dristig forretningsmann og antakelig også en streng herre. Hans siste hustru Marie Alsing, f. Langlo, levde etter ham på gården Remmem i Vestnes. I Alsings tid bodde de på Vestnes hovedgård. Alsing bodde ikke fast i Osen eller i Bolsøy i det hele, men selvsagt oppholdt han seg meget der. Gården Remmem ble av enkefru Alsing gitt til hennes adoptivdatter, jomfru Ane Friis, senere g. m. handelsbetjent Iver Iversen i Molde. Alsing hadde ikke barn i sine ekteskaper. Med dette lille tilbakesyn over Osenbygdens og Osmarkanns opprinnelse og utvikling avslutter vi dette avsnitt. Utsikt fra Skåla over Solomdalen og Fannefjorden med Bolsøya. Sørstranda.*) Bygdelagnavnet sier oss at vi er på veg vestover - utover - langs Fannefjordens sørside. Fra aust ligger her gårdene Ulleland, Nakken, Myren, Kortgården, Risan (Risen), Mauset, Bjerkelien, Talsethagen og Talset. Osenlandskapet som har et sterkt preg av innland skifter når en har passert Fannefjordens innerste poll - selve Osen. Bårdalen betegner Osenbygdelagets vestre avslutning, og avslutningen En ikke ualmindelig nevning for dette bygdelaget ihvertfall mellom eldre folk har vært Kurrestranda Asbj. Heggem har meddelt torfatteren at dette navnet antakelig skriver seg fra ordet Kyrre, i meining rolig, fredelig. Dette er ikkr. urimelig. For før det ble farbar veg etter bygda der var det sjølvsagt ei rolig strand. I navnet Kurrestranda ligger det ingen ringeaktende dåm. Se nærmere under Talset nedenfor.
764 av fjelldraget Langryggen med Tælen, som avgrenser Osenbygdelaget i sør mot Langfjorden i Nesset og Veøy. Gjennem Bårdalen fører overgang til gården Horsgård i Veøy. Denne gård har navnet sitt etter det skaret der Bårdalen ender i sør: Hå-skor, d. e. det høge skaret eller den høge skora (skåra). Vestenfor dette skaret er det fjellpartiet Skålinj (flertall åv Skål) som dominerer både Osen og Sørstrandbygdelagene - for den saks skyld hele indre Fannjinnj. Stor- Skåla når opp over 1000 m, og styrter gjennom store sva og botner av mot nord ned i Sørstrandas bakland. Fjellet rekker ikke med sin fot direkte ut i Fannefjorden. Gjeitnes- eller Røa-vassdragets dalføre og den nordenfor denne dal liggende lange åsrygg strekker seg fra Nakken til Bolsøysundet, avbrutt ved Solomdalsenkningen, under ømse lokale navn. Fra riksvegen ved Nes går det off. veg rundt Osen over Midthaug og Øren, langs hele Sørstranda og videre over Solomdalen til riksvegen Grønnes-Sølsnes. Vegen går som regel gjennem tunområdene. Sørstranda er som Kleive sogn ellers skogrik. Yrkeslivet er derfor preget av god tilgang på trevirke, selv om jordbruket er sterkt oppdrevet. Lendet er som regel temmelig bratt på innbøene, når Ulleland er passert. Etter muntlige opplysninger fra Knut Heggheim ligger flg. vatn og vassdrag under Sørstranda : Bordalsvatnet i Bordalen i overgangen til Langfjorden og gården Horsgård i Veøy. Skarterskelen ligger her på omlag 500-600 m. h. o. h. og er vassdelet mellem Fannefjorden og Langfjorden. Bordalselva kommer fra Tælen på østsiden av Bordalen og fra østre del av nøre Skåla på vestre side av overgangen. Den går i Fannefjorden i Osen ved gården Bordal, den vestligste (ytre) av Osengårdene. Vasslivatnet (av yngre folk også nevnt Larskovatnet) ligger bak eller sør for gården Nakken, og har avløp til Fannefjorden ved gården Ulleland. Trollvatnet mellem nøre Skåla og Stor-Skåla under det bratte nordfallet i Skåla i en trang botn. Det er Røavassdragets kjeldevatn. En mindre gren av Roa kommer fra Skjenstøvatnet og går sammen med avløpet fra Trollvatnet. Skjenstrøvatnet er bare for et tjønn å nevne. Livjordvatnet er et annet tjønn mellem Grønlia og Langåsene i Mauset-marka som også har avløp til Røa-elva. Denne tar videre opp Finnelgrova fra sydvest, og elven fra Breiskaret mellem Lille-Skåla og Horja som danner avløpet fra Skålvatnet og Kringlevatnet m. fl. i Veøy.
- Page 709 and 710: 712 Aaszen. Den Rasmus saugmester s
- Page 711 and 712: 714 disse gårder og Aspholen, Midt
- Page 713 and 714: 716 Nordhaugen, bnr. 2, skyld mark
- Page 715 and 716: 718 der: Ole Larsens enke 18 mrk. M
- Page 717 and 718: 720 drevet i 16 h. og 17 h. tallet
- Page 719 and 720: 722 Pedersen og kones bo til Peder
- Page 721 and 722: 724 Pedersøn på Wæsnæs har forl
- Page 723 and 724: eller kongens vegne som eier av Hol
- Page 725 and 726: 728 gården. I matr,. 1763 oppføre
- Page 727 and 728: 730 Eiere og bruk i senere tid: Hol
- Page 729 and 730: 732 er nu vokset noe. I 1651 svarer
- Page 731 and 732: 734 3 ort 15 skill. Øren, Ole Olse
- Page 733 and 734: 736 pige. Likeledes oppføres Lauri
- Page 735 and 736: 738 Ved kgl. res. 1874 overføres S
- Page 737 and 738: 740 8 miil fra haved, u-vis til kor
- Page 739 and 740: 742 Bordal, gård no. 93. Dette gå
- Page 741 and 742: 744 Andersen Groven til Iver Anders
- Page 743 and 744: Almenningsbegrepet og - betegningen
- Page 745 and 746: 748 Osen, ,,inni Osa”. Ellers for
- Page 747 and 748: 750 er nemlig enten Wedøen presteb
- Page 749 and 750: 752 Denne bekrefting finner vi neml
- Page 751 and 752: 754 Anna Catherine var en datter av
- Page 753 and 754: 756 Sagbrukene i Osen. Vass-sagen b
- Page 755 and 756: 758 til futembeder ved denne tid (f
- Page 757 and 758: 760 fordi her var skogvirke nok sam
- Page 759: Kleivemennene. Verkets hovedbygning
- Page 763 and 764: 766 ½ daler. 1623. Leilendingskatt
- Page 765 and 766: 768 Horsgård, Maren Nilsdtr., 40
- Page 767 and 768: 770 Mtr. nr. 74. L.nr. 154, Ullelan
- Page 769 and 770: 772 steget i gradene og er nå leil
- Page 771 and 772: 774 Fogdregnskap 1763. Jacob I. Sch
- Page 773 and 774: 776 dersen Nakken til sønn Peder E
- Page 775 and 776: 778 småtiende 8 s. Siufer Berg bø
- Page 777 and 778: 780 spd. 6 mrk., leding 1 ort 4 s.
- Page 779 and 780: 782 1701 som har formen Risan. Utta
- Page 781 and 782: 784 Risan - Risan skoleplass, bnr.
- Page 783 and 784: 786 1701. Folketelling. Mauset, Ind
- Page 785 and 786: 788 Johansdtr. kone, 58. Sønner: A
- Page 787 and 788: 790 Fra Peder Eriksens enke Marit A
- Page 789 and 790: 392 sommertinget, ble det meldt fra
- Page 791 and 792: 794 Matrikulutgaven av 1907 oppfør
- Page 793 and 794: partt kandt Beløbe sig til 1 daler
- Page 795 and 796: 798 1701 folketelling. Opsiddere: P
- Page 797 and 798: 800 Riksmatrikulen av 1840 oppføre
- Page 799 and 800: 802 0,76. Br.nr. 4, Talset. Kristof
- Page 801 and 802: 804 32. kapitel. Tillegg. Etter at
- Page 803 and 804: Fru Emilie Strømme f. Tolaas. Unde
- Page 805 and 806: 808 Under gård nr. 21 Kringstad (s
- Page 807 and 808: 810 Under Strande gård nr. 38. Sam
- Page 809 and 810: 812 Innhald. Bolsøyboka, Annen Del
763<br />
har sikkert vært en stri og sterk kar, en dristig forretningsmann og<br />
antakelig også en streng herre.<br />
Hans siste hustru Marie Alsing, f. Langlo, levde etter ham på<br />
gården Remmem i Vestnes. I Alsings tid bodde de på Vestnes hovedgård.<br />
Alsing bodde ikke fast i Osen eller i Bolsøy i det hele, men<br />
selvsagt oppholdt han seg meget der. Gården Remmem ble av enkefru<br />
Alsing gitt til hennes adoptivdatter, jomfru Ane Friis, senere g. m.<br />
handelsbetjent Iver Iversen i Molde. Alsing hadde ikke barn i sine<br />
ekteskaper.<br />
Med dette lille tilbakesyn over Osenbygdens og Osmarkanns opprinnelse<br />
og utvikling avslutter vi dette avsnitt.<br />
Utsikt fra Skåla over Solomdalen og Fannefjorden med Bolsøya.<br />
Sørstranda.*)<br />
Bygdelagnavnet sier oss at vi er på veg vestover - utover -<br />
langs Fannefjordens sørside. Fra aust ligger her gårdene Ulleland,<br />
Nakken, Myren, Kortgården, Risan (Risen), Mauset, Bjerkelien, Talsethagen<br />
og Talset. Osenlandskapet som har et sterkt preg av innland<br />
skifter når en har passert Fannefjordens innerste poll - selve Osen.<br />
Bårdalen betegner Osenbygdelagets vestre avslutning, og avslutningen<br />
En ikke ualmindelig nevning for dette bygdelaget ihvertfall mellom eldre folk<br />
har vært Kurrestranda Asbj. Heggem har meddelt torfatteren at dette navnet antakelig<br />
skriver seg fra ordet Kyrre, i meining rolig, fredelig. Dette er ikkr. urimelig.<br />
For før det ble farbar veg etter bygda der var det sjølvsagt ei rolig strand. I navnet<br />
Kurrestranda ligger det ingen ringeaktende dåm. Se nærmere under Talset nedenfor.