Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

Kleivemennene. Verkets hovedbygning, administrasjonsbygning, ble
revet og ført til Molde hvor den gjenoppførtes av Peter N. Møller i
Schultshagen (nu øvre vei. Nabohuset til bedehuset, hvor det star den
dag idag men ombygget).
Sålenge anlegget og driften stod på var det naturligvis livlig i
Osen. Ennu er det minner om denne storhetstid derinne. Således
navnet ,,Malmen’ på et av brukene under Ytterhaug. Likeledes skal
ruinene av smelteovnen kunne sees, men de er ifølge Bastian Dahll
sterkt nedvokset. Antakelig kan også vassledningsgrøftene sees ennu,
og likeså slagghauger etter brenningen.
* *
Som nevnt var Alsings ettermæle ikke godt, ihvertfall ikke i de
bygder som hadde lidt under hans regime. Det går mange sagn som
gir uttrykk for bøndenes stilling til ham, og for deres oppfatning enten
nu denne var berettiget eller ikke. Vi skal referere bare et par: Halsinj
var på tur inne i Osen og skulle ha skyss fra en av gårdene på bortsiden
av vatnet innerst inne. Mannen sa at han ikke kunne skysse ham,
og Alsing for opp, og så ble det ordkast. Så ble bonden også varm
og svor på ,,at I ska gje de skjyss, I. Å so treiv’n ´n i bakenninj å
trøykrajinj å sette’n haustups ut gjøna glase*)“. Et annet sagn heter:
Det var mens tretten om kolleverinja sto på. Halsinj ha kalla innj eit
møte taa koll-leveringsbondaa på Mauset. De va nokaa ut på hausta
å de va mørkt om kveiln. Då dei va feraag å sku ga fôr Halsinj fære
ut på kloppa, det var ei stor høg dubbeltklopp paa Mauset da, mæ
tråpp ne atmæ veggja på kore sien å so va de ikkje handtrev framai.
Halsinj sette rett utfære han, å vart liggjan. Hainn reiste se ikkje
meir atpå de.
Alsing ble gravfestet under gulvet ved Vestnes kirke. Det kom
straks opp rykter om spøkeri fra graven. ,,Dei var nøidd te å grave
hain opp att å fare ut på Storfjor’n mæ’n å søkkje hain ned. Då vart
det fred i kjerkjen. Mein sjø’n koka leingje ettepå der so’n vart søkt.”
Under inntrykket av slike sagn eller helst eventyr er det at Olafsen
og Brovolds oppfatning av mannen er festnet. Brovold var født
1823 og Olafsen f. 1843. Begge har sikkert truffet og talt med eldre
folk som i sin ungdom hadde møtt Alsing, kanskje tjent under ham.
Etter Alsings død og i minnet om den fremtredende rolle han hadde
spilt, hans prosess og bøndenes berømmelige seier over ham, er det
meget forstålig at det dannet seg myter omkring ham. Hvorledes han
virkelig var i den retning som klagene mest peker, vet vi ikke. Han
*) Meddelt av avdøde fanejunker M. Aspelund.