Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

758
til futembeder ved denne tid (før 1732). Han var på 1750 tallet allerede
en meget rik mann, uten at det kan påståes at det var som fut
han hadde tjent sin formue. Han var gift to ganger. Fra sin første
hustru lot han seg skille, hun var en datter av den rike godseier og
kjøpmann i Trondhjem, Hilmar Meincke*) og Brovold beretter - sitt
verk s. 265 at Alsing førte en meget stor prosess for Meinckes arvinger
i 1750 og fikk som ,,salar både vedk. arving og datter av avd. Hilmar
Meincke og Vestnesgodset” - (Vestnesgodset, ihvertfall ikke det hele
og neppe noen vesentlig del av det tilhørte imidlertid ikke Hilmar
Meincke men Lorents Hansen Holst, av hvem Alsing kjøpte det i 1757).
I sitt annet ekteskap var Alsing gift med Marie Langlo, datter av lensmann
Langlo i Stranda, Sunnmøre. Hun overlevde ham i over 20 år.
Det kan etter dette se ut som om Alsing drev prokuratorvirksomhet,
men futene tok seg den frihet å drive denne forretning uten bevilling
ved disse tider. Hvordan Alsing var som foged har hans biografer
ikke meddelt noe om. Imidlertid må han ha nytt sine overordnedes
og særlig kongens, Fredriks V., gunst idet han ialfall i 1772
tituleres cammerråd, og har følgelig hørt til de ,,Os elskelige“ embedsmenn.
Brovold, men særlig Olafsen skildrer Alsing og hans karakter
med meget mørke farger. Vi er slett ikke sikker på om det er fullt
fortjent. Det er sannsynlig at begge disse forfattere bygger sterkt på
folketradisjonen i Romsdal og særlig for Bolsøy og Veøy (Fanne) om
ham. Her dannet det seg en mengde sagn om ,,Halsinj” som han her
benevntes i bygdene, sagn som skriver seg fra det overorntlig skarpe
motsetningsforhold som etterhånden utviklet seg mellem Alsing som
jorddrott (landsherre) og industrimagnat, og de bønder som var underlagt
hans herredømme. Noen mild og omgjengelig natur har han sikkert
ikke vært. Tvertimot viser hans virkelige opptreden adskillig hensynsløshet
og kald forretningsmessighet.
Det var ved sine store kjøp av jordgods - gårder og gårdparter
- i Romsdal at Alsing ble kjent her. Det er ifølge Brovold mulig at
hans proprietærstilling her innledes allerede i 1750 ved hans giftermål
med Hilmar Meinckes datter (Anne Marie Hornemann var også en rik
arving). Selv om det jordgods Alsing fikk med henne ikke tilhørte
det egentlige Vestnesgods for noen større del, vet vi at Meinkce og
hans arvinger ved denne tid eide et betydelig jordgods forøvrig, og
Alsings første hustru fikk sin del av dette. Imidlertid kjøper Alsing
personlig i 1757 av generalløitnant v. Schultz det egentlige Vestnes-
*) Olafsen opplyser at Alsings første hustru var Anna Marie Hornemann, som
ble tvunget av sine foreldre til å gifte seg med ham. (Veøyboken I s. 385).