Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
Share Embed Flag
Download ePaper

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

romsdal.sogelag.no
from romsdal.sogelag.no More from this publisher
22.07.2013 Views

m.m. i Osen. Gjerdmundnesfuten og hans etterslekt synes å ha vært store forretningsbegavelser og fant her i Osen og Fannen i det hele et rikt og uberørt virkefelt, særlig i skogen og sagbrukdriften. I 1734 pantsatte Ludvig Iversøn Munthe den halve del av Saug med ,,underliggende” gårder Inderhaugen og Ytterhaugen til Seigneur Lars Lobes for 270 rdlr. Til den annen halvdel av saugen lå vel da de øvrige av de sju nevnte gårder, Asphol, Øren og Sotaaen, samt Bordalen. I 1736 er godset overgått til A. Munthe, Lodvig Iversøns enke, som pantsetter det hele, Aspholen, Nordhaugen, Ytterhaugen m. fl. til Seigneur Robert Willumsen (fra Molde) for 200 rdlr. Det ser ut til at det er på nedgang med velstanden i Munthe - grenen. I 1743 sees foged Hans Ibsen i Orkdal å ha fått enten pant i eller skjøte på Ytterhaugen samt (parten av) Skjørseter, Gussiås (Nesset), Sotåen, Øren og Bordal. Fra nu av tar det til med spredning av Osen gods. Ytterhaugen fraselges til seigneur Aage Pedersøn av Molde 8/7 1749 ved skjøte fra Ludvig Iversøns enke Anne Munthe, og ved skjøte fra den samme til sønnen Anders Borch Munthe, visepastor i Bud, selges hele Kringstad gård og den halve del av Osen gods. Anna Margrethe Munthe, enke etter tolder Myhre i Molde, er eier av skogen og saugen under Osen gods i 1750. Først 1751 får Anna M. Myhre, f. Munthe, skjøte fra sin mor på halvparten i Osen gods. 3/9 1757 får cammerråd og foged Ole Alsing skjøte fra Nicolai Ullrich borgerlig indvåner av Søndmøre, skjøte på jordegods i Fanne, Vågø, Sund, Erisfjord og Romsdals ottinger uten at det kan sees at det er de foran omh. Osen gods eller deler av dette det gjelder*), men det er sannsynlig. Sotaaen og Midthaugen er imidlertid nu fragått og selges i 1759 av Ingebrigt Rasmussen og Rasmus Johanson til oppsitterne. I 1762 pantsetter Jacob Johansen Schultz til prosten Erich Røring i Vedøen ialt 15 vog skyldverdi jordegods i Fanne otting for 300 rdlr. Om dette gods omfatter del heromh. Osen gods er ikke klart. Fra nu av kan det ikke lenger sees av justisprotokollen eller skjøtebøkerne om Osen gods består samlet for noen del. Det sannsynlige er at det heretter spredes, og omsider går over til bondeodel for de leilendinger som har sittet som brukere. Også denne korte historikk over Osen gods og proprietærforholdet i Fannen i det hele viser etter vår mening tilbake på en egen opprinnelse for dette gods. Det har gjerne gått i samling og i grupper i omsetning og spekulasjon. Dette tyder på at det i sin tid er utgått av en større samling ved oppkjøp, og da antakelig av ,,kongens almenning.“ *) Alsing kjøper «Osen gods» av Ludvig Iversøn Munthe.

756 Sagbrukene i Osen. Vass-sagen bredte seg med stor fart rundt Fannefjorden da den først ble tatt i bruk her rundt 1550. Skogens verdi auket, og det ble stor etterspørsel etter skog og saugleyer (sagplasser med årgangs vatn) på slike plasser hvor det var rikt med skog lett tilgjengelig. Intet sted var disse vilkår så godt forenet i Romsdal som i Osen. Her stod urskogen ned til fjorden i Osen og ved Fannevatnet. Milevis strakte skogen seg østover til Gussiaas og Skjørsæter med unnabakkedrift ned til vatnet på alle kanter, og siden isveg eller fløtning ut til Osen og og saugleyerne. I Oselva, Gussiaaselva, Sotaaen og Bordalen var det utmerkete saugleyer for drift av oppgangsaug med undervasshjul. I Oselva ble det kanskje noe lang sagrenne, men det var vatn nok. Det måtte derfor forutseltes at Osen ble et sterkt søkt sted når det gjaldt anlegg av vass-sager. Det slo også til. Allerede i sagskattmanntallet 1596 finner vi futen Jacob Pedersøn på Vestnes oppført med en floumbsaug. Etter det vi vet fra Holsbødommen av 1605 er det Bordal saug det her siktes til. Hermand Mumme nevnes samme sted som eier av en floumbsaug som sikkert også ligger i Osen. Bordalsagen går senere over til gjermundnesfuten Anders Iffuersøn gjennem giftermålet med Jacob Pedersøns datter, Inger Jacobsdatter, som oppføres som eier av Bordalsaugen lenger ute på 16 h. tallet, antakelig som enke. Mumme oppgir sin årsskur 1596 til 217 thøllter bord ,,onde och gode”, mens kvantum ikke sees oppgitt av Vestnesfuten. Etter bordtienden som var 1½ thøllt har Bordalsagen skåret bare 15 thøllter. I 1603 gjenfinnes Hermand Mumme med trende flomsauger. Iallfall to av disse ligger i Osen. I lensregnskapet for sakfallet (mulkter) 1603 er anmerket flg. ved en mulkt: ,,Hallduor Saugmester for han slog Niells saugmester gaf penninge 1 daler". De to saugmestre er altså røket uklar. Denne Halduor saugmester sees senere på et plassbruk under Asphol. I 1617 oppføres Hermand Mumme foruten med tvende sauger udi Aaesszen også med tuende sauger udi Soetten, og har oppgitt på disse 300 thøllter bord som årsskur. Han gjenfinnes utover til 1646 i hvert sagskt.mnt., dels med trende sauger udi Aaesszen og Soetten. En Johan Mumme finnes også som sageier her fra 1633. Inger Jacobsdtr.

756<br />

Sagbrukene i Osen.<br />

Vass-sagen bredte seg med stor fart rundt Fannefjorden da den<br />

først ble tatt i bruk her rundt 1550. Skogens verdi auket, og det ble<br />

stor etterspørsel etter skog og saugleyer (sagplasser med årgangs vatn)<br />

på slike plasser hvor det var rikt med skog lett tilgjengelig. Intet sted<br />

var disse vilkår så godt forenet i <strong>Romsdal</strong> som i Osen. Her stod urskogen<br />

ned til fjorden i Osen og ved Fannevatnet. Milevis strakte<br />

skogen seg østover til Gussiaas og Skjørsæter med unnabakkedrift ned<br />

til vatnet på alle kanter, og siden isveg eller fløtning ut til Osen og<br />

og saugleyerne. I Oselva, Gussiaaselva, Sotaaen og Bordalen var det<br />

utmerkete saugleyer for drift av oppgangsaug med undervasshjul. I<br />

Oselva ble det kanskje noe lang sagrenne, men det var vatn nok. Det<br />

måtte derfor forutseltes at Osen ble et sterkt søkt sted når det gjaldt<br />

anlegg av vass-sager. Det slo også til. Allerede i sagskattmanntallet<br />

1596 finner vi futen Jacob Pedersøn på Vestnes oppført med en floumbsaug.<br />

Etter det vi vet fra Holsbødommen av 1605 er det Bordal saug<br />

det her siktes til. Hermand Mumme nevnes samme sted som eier av<br />

en floumbsaug som sikkert også ligger i Osen. Bordalsagen går senere<br />

over til gjermundnesfuten Anders Iffuersøn gjennem giftermålet<br />

med Jacob Pedersøns datter, Inger Jacobsdatter, som oppføres som eier<br />

av Bordalsaugen lenger ute på 16 h. tallet, antakelig som enke. Mumme<br />

oppgir sin årsskur 1596 til 217 thøllter bord ,,onde och gode”, mens<br />

kvantum ikke sees oppgitt av Vestnesfuten. Etter bordtienden som<br />

var 1½ thøllt har Bordalsagen skåret bare 15 thøllter. I 1603 gjenfinnes<br />

Hermand Mumme med trende flomsauger. Iallfall to av disse<br />

ligger i Osen. I lensregnskapet for sakfallet (mulkter) 1603 er anmerket<br />

flg. ved en mulkt: ,,Hallduor Saugmester for han slog Niells saugmester<br />

gaf penninge 1 daler". De to saugmestre er altså røket uklar.<br />

Denne Halduor saugmester sees senere på et plassbruk under Asphol.<br />

I 1617 oppføres Hermand Mumme foruten med tvende sauger udi<br />

Aaesszen også med tuende sauger udi Soetten, og har oppgitt på disse<br />

300 thøllter bord som årsskur. Han gjenfinnes utover til 1646 i hvert<br />

sagskt.mnt., dels med trende sauger udi Aaesszen og Soetten. En<br />

Johan Mumme finnes også som sageier her fra 1633. Inger Jacobsdtr.

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!