Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

m.m. i Osen. Gjerdmundnesfuten og hans etterslekt synes å ha vært
store forretningsbegavelser og fant her i Osen og Fannen i det hele
et rikt og uberørt virkefelt, særlig i skogen og sagbrukdriften. I 1734
pantsatte Ludvig Iversøn Munthe den halve del av Saug med ,,underliggende”
gårder Inderhaugen og Ytterhaugen til Seigneur Lars
Lobes for 270 rdlr. Til den annen halvdel av saugen lå vel da de
øvrige av de sju nevnte gårder, Asphol, Øren og Sotaaen, samt
Bordalen. I 1736 er godset overgått til A. Munthe, Lodvig Iversøns
enke, som pantsetter det hele, Aspholen, Nordhaugen, Ytterhaugen
m. fl. til Seigneur Robert Willumsen (fra Molde) for 200 rdlr. Det ser
ut til at det er på nedgang med velstanden i Munthe - grenen. I 1743
sees foged Hans Ibsen i Orkdal å ha fått enten pant i eller skjøte på
Ytterhaugen samt (parten av) Skjørseter, Gussiås (Nesset), Sotåen,
Øren og Bordal. Fra nu av tar det til med spredning av Osen gods.
Ytterhaugen fraselges til seigneur Aage Pedersøn av Molde 8/7 1749
ved skjøte fra Ludvig Iversøns enke Anne Munthe, og ved skjøte fra
den samme til sønnen Anders Borch Munthe, visepastor i Bud, selges
hele Kringstad gård og den halve del av Osen gods. Anna Margrethe
Munthe, enke etter tolder Myhre i Molde, er eier av skogen og saugen
under Osen gods i 1750. Først 1751 får Anna M. Myhre, f. Munthe,
skjøte fra sin mor på halvparten i Osen gods. 3/9 1757 får cammerråd
og foged Ole Alsing skjøte fra Nicolai Ullrich borgerlig indvåner
av Søndmøre, skjøte på jordegods i Fanne, Vågø, Sund, Erisfjord og
Romsdals ottinger uten at det kan sees at det er de foran omh. Osen
gods eller deler av dette det gjelder*), men det er sannsynlig. Sotaaen
og Midthaugen er imidlertid nu fragått og selges i 1759 av Ingebrigt
Rasmussen og Rasmus Johanson til oppsitterne. I 1762 pantsetter
Jacob Johansen Schultz til prosten Erich Røring i Vedøen ialt 15 vog
skyldverdi jordegods i Fanne otting for 300 rdlr. Om dette gods omfatter
del heromh. Osen gods er ikke klart. Fra nu av kan det ikke
lenger sees av justisprotokollen eller skjøtebøkerne om Osen gods består
samlet for noen del. Det sannsynlige er at det heretter spredes,
og omsider går over til bondeodel for de leilendinger som har sittet
som brukere.
Også denne korte historikk over Osen gods og proprietærforholdet
i Fannen i det hele viser etter vår mening tilbake på en egen
opprinnelse for dette gods. Det har gjerne gått i samling og i grupper
i omsetning og spekulasjon. Dette tyder på at det i sin tid er utgått av en
større samling ved oppkjøp, og da antakelig av ,,kongens almenning.“
*) Alsing kjøper «Osen gods» av Ludvig Iversøn Munthe.