Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

754
Anna Catherine var en datter av Morten Schultz og hustru Iverisse
Iversdtr. (Iver Andersøns datter) En annen av futen Iver Andersøns
sønner var magister og rektor i Trondhjem Anders Borch som ofte
nevnes i forbindelse med salg eller pantsetting av gårder i Fannen.
Etterhånden. En sønn av futen Morten Schultz og Iverisse Iversdtr.
var kjøpmann i Molde Jacob Schultz. Hans datter Iverisse ble gift med
proprietær i Namdalen, Peder Sverdrup. Deres etterkommere under
navnet Sverdrup påtreffes også som eiere av flere gårder i Fannen
rundt 1790.*) Om Morten Schultz var en ættling av den Jacob Johansøn
Schultz, som er eier av Holsbøen rundt 1720, kan ikke sees av
våre kilder**) Det er ikke sannsynlig. Av skjøteboken for 1722 sees at
forannevnte mag. Anders Brochs enke Barbro det år selger til sistnevnte
Schultz, Amundsgården og pantsetter til sin svoger, Ludvig Munthe,
Bøgdelien, Lien nedre og Langlien. Høystakli selger hun samtidig til
madame Anne Catherine Mortensdtr. Schultz. Disse sistnevnte gårder
hører vel ikke det egentlige Osen gods til, men forholdet viser hvilken
overorntlig dominerende stilling denne godseierfamilie innehadde i Osen
og Fannen i det hele. Frasett det som Wedaøn prestebol eide østenfor
Istad var storparten av all jord østenfor Kleive kirke både i øverbygda
og i Osen på denne ætts hånd rundt 1720/30. Dessuten eide
den en mangfoldighet av andre gårder i Bolsøy og Veøy, Vestnes m.
fl. prestegjeld. Grunnstammen til Munthe / Schultz / Grøn / Borch - ettens
interesser i Osen var Bordalen jord, skog, elv og sagleie som var erhvervet
allerede av Ludvig Iversøn Munthes farmors far, futen på Vestnes
Jacob Pedersen***) Se under Holsbøen. Det er mulig at hans
hjemmelsman hadde erhvervet dette gods fra kongen ved kjørp fra almenningen.
Når Jacob Pedersøns ettermenn viste så sterk interesse for
Osen var naturligvis fordi dette strøk mer en noen annen det av
Romsdal frambød betingelser for drift i stor stil av den eneste industri
som det dengang var tale om på disse kanter: sagbruk og skogforedling.
I Osen, Bordalen og Sotåen var det vasskraft og saugleyer,
og overalt rundt Osen og Osvatnet stod ved periodens innledning, ca.
1550, urskogen tett. Derfor vokste også frem her den største sagbruksindustri
og skogsdrift som Romsdal kan oppvise. Se under
vassagens historie første del s. 549 ff. samt nedenfor under sagbrukene
*)Eidsvoldsmannen professor Georg Sverdrup og stortingspresident Johan Sverdrup
er blant deres etterkommere
**) I Bolsøybokas første del s. 536 er navnet skrevet omvendt og feilaktig
Peder Jacobsen.
***) Jacob J. Schult var innflyttet danske, en morbror av Peter N. Møller (på
Moldegård) og gift med futen Børge Eegs datter Drude, altså også inngiftet i futdynastiet
på Gjerdmundnes.