Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
Share Embed Flag
Download ePaper

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

romsdal.sogelag.no
from romsdal.sogelag.no More from this publisher
22.07.2013 Views

Sogelags årsskrift*) 1923, s. 27, men bare som en antaking uten forsøk på historisk bevisføring. Vi vil nu prøve å legge fram dette bevis, idet dette særlig må grunnes på områdets busettingshistorie. Vi må derfor som en forutsetning for framstillingen her henvise til gårdshistorien foran. Den eldste kilde som støtter antakingen om en almenningsrest i Fanneskogen er erkebiskop Aslak Bolts jordbok over erkestolens jordgods forfattet ca 1440, hvor han under Eridtzfiord ottung nevner at erkestolen ,,aut i almerkit eier fiscewattn nordr yfir fiellenn a Ryodum". Dette fiskevatn skal altså ligge nordenfor fjellene ved Rød (kirkesogn og kirke). Her nevnes også uttrykkelig Fostravotn som tilhørende erkestolen, det tyder på at almenningen har strukket seg østover forbi Fosterlågen og Fanne ottings grenser. Det er imidlertid uklart om det fisciwatn som Aslak Bolt nevner som ,,liggende udi almerki nordr yfir fiellenn a Ryadom” er det samme som Fostravatn. Det synes rimeligere at dette sted hos Aslak Bolt sikter til Fannewatn eller det nuværende Osvatnet. Dette lå utvilsomt i 1440 i almerket. Om Fostravatn lå slik er uvisst. Det kan ihvertfall ikke være almenning omkring Fosterlagen umiddelbart etter reformasjonen, idet en grensegangforretning mellem gården Heggem i Tingvoll og Guszzeass i Wedøens (Nesset) gjeld i 1564 fastslår at disse to gårder grenser mot hinannen, og at grensen går etter Wette aa til Fouster aasz (os). Denne markegang er stadfestet ved et grensetingsvidne i 1596, gjengitt i det diplom som er nevnt foran - Dipl. Norv. XII, 832**) - og beviser altså at jorden helt ned til Fosterosen - Fosterlågvatnets utløpos - var privat eiendom undergitt. For Fannewattnets vedkommende synes derimot almenningsforholdet å ha vart lenger, og det er også i seg selv naturligere at når det i A. B. heter at almerket ligger nordr yfir fiellenn a Ryodom så siktes det til almerket i Fannemork, både fordi vi vet at her var det på det tidspunkt almenning, og fordi sted- og retningsbetegnelsen slår omlag inn. Etter den tids retningsforestiliing ligger Fannemork nettop nordenfor fjellene ved Rød kirkested. Aslak Bolt nevner bare fiskevatn som tilhørende erkestolen og intet om den omkringliggende jord. For Fostravatns ved. sakner vi kilder forhånden til avgjøring av om erkestolen ca. 1440 eide de omkringliggende gårder*). For Fannewatns vedkommende kan det med sikkerhet sluttes fra eierstillingen senere at erkestolen må ha eid den omkringliggende jord ihvertfall for en meget betydelig del. Den første eier etter reformasjonen som finnes for gårdene omkring Fannewatn *) Heggem, Fostervoll m. fl. **) Foran s. 696.

750 er nemlig enten Wedøen prestebol eller ko. ma. (kongen). De gårder som ved samme tid ikke eies av et av disse eierskaper tilhører enten adelige proprietærer eller interessentskaper som tydelig må ha sin hjemmel fra kongen. Wedøen prestebol eide i 1650 (og da også i 1550) de nuværende og daværende gårder Ødegård, Hatlen, Steinløysen, Sollien, Botterlien og Aspelunden (Øyen og Liden Steenløs). Det vil si hele det østre området av det som vi ovenfor har avgrenset som Fannemork, utgjørende i areal ca. 20 a 25 kv. km. eller omtrent 25 000 mål jord. Hvorledes var disse veldige jordområder kommet på et sogneprestembedes hånd i en samlet strekning?*) Forklaringen må her være den at ved reformasjonen ble erkestolens gods inndradd under kongen. Dette området hvor senere de nevnte gårder ligger med sine bøer og utmarker, skog m. m., må i middelalderen ha tilhørt erkestolen og ved reformasjonen overgått til kronen, som så har overført jorden til prestebolet for at det som geistlig gods skulde tjene det samme øyemed som før reformasjonen, og til hvilket det i sin tid var erhvervet av erkestolen ved gave eller på annen måte. Spørsmålet forlegges ved dette til en tidligere tidsepoke, idet det nu må spørres: Hvorledes var erkestolen kommet i besittelse av et så stort samlet jordområde?**) Her må svaret bli at erkestolen har erhvervet jorden fra almenningen, helst som gave fra kongen, (uberettiget) eller ved kjøp eller forfalt pant (likeledes uberettiget). Det viser seg nemlig at når vi kommer til området nærmest vestenfor Wedøen prestebols felt eies jorden av kronen, uten at det her er noe som tyder på at den før reformasjonen har tilligget erkestolen eller annet stigtens gods. Under de vestenfor Istad liggende gårder alle av et før busettingen samlet område, lien nu gårdene Bratset, Nerli, Øverli og Amundsgården, samt en forsvunnen gård, Langelien*** sees det at oppsitterne enten under betegnelsen husmenn, ødegårdtzmendt eller rødningspladtzer har svart landskyld til kongen. Det betyr at de er kongens leiebønder. Det kunne de være også om jorden tidligere hadde vart erkestolgods og etter reformasjonen altså inndratt. Men her tyder altså intet på at så har vært tilfelle. Det er også andre omstendigheter som preger denne gryende bygd på 16 h. tallet som en bureisingsbygd i almenningen, *) Wedøen prestebol eide foruten dette samlede område en mengde, dels hele enkelte gårder, dels parter av gårder spredt over hele sognet ved middelalderens utgang, eller ihvertfall i 1650. **) Se foran under disse gårder. ***) Smg. forholdet med Margareta-kirken i Oslo i middelalderen, som eide en en betydelig del av den daværende almenning i det nuværende Nordmarka i Aker ifølge gave fra kongen.

<strong>Sogelag</strong>s årsskrift*) 1923, s. 27, men bare som en antaking uten forsøk<br />

på historisk bevisføring. Vi vil nu prøve å legge fram dette bevis,<br />

idet dette særlig må grunnes på områdets busettingshistorie. Vi må<br />

derfor som en forutsetning for framstillingen her henvise til gårdshistorien<br />

foran. Den eldste kilde som støtter antakingen om en almenningsrest<br />

i Fanneskogen er erkebiskop Aslak Bolts jordbok over erkestolens<br />

jordgods forfattet ca 1440, hvor han under Eridtzfiord ottung<br />

nevner at erkestolen ,,aut i almerkit eier fiscewattn nordr yfir fiellenn<br />

a Ryodum". Dette fiskevatn skal altså ligge nordenfor fjellene ved Rød<br />

(kirkesogn og kirke). Her nevnes også uttrykkelig Fostravotn som<br />

tilhørende erkestolen, det tyder på at almenningen har strukket seg<br />

østover forbi Fosterlågen og Fanne ottings grenser. Det er imidlertid<br />

uklart om det fisciwatn som Aslak Bolt nevner som ,,liggende udi almerki<br />

nordr yfir fiellenn a Ryadom” er det samme som Fostravatn.<br />

Det synes rimeligere at dette sted hos Aslak Bolt sikter til Fannewatn<br />

eller det nuværende Osvatnet. Dette lå utvilsomt i 1440 i almerket.<br />

Om Fostravatn lå slik er uvisst. Det kan ihvertfall ikke være almenning<br />

omkring Fosterlagen umiddelbart etter reformasjonen, idet en<br />

grensegangforretning mellem gården Heggem i Tingvoll og Guszzeass<br />

i Wedøens (Nesset) gjeld i 1564 fastslår at disse to gårder grenser<br />

mot hinannen, og at grensen går etter Wette aa til Fouster aasz (os).<br />

Denne markegang er stadfestet ved et grensetingsvidne i 1596, gjengitt<br />

i det diplom som er nevnt foran - Dipl. Norv. XII, 832**) - og beviser<br />

altså at jorden helt ned til Fosterosen - Fosterlågvatnets utløpos - var<br />

privat eiendom undergitt. For Fannewattnets vedkommende synes derimot<br />

almenningsforholdet å ha vart lenger, og det er også i seg selv<br />

naturligere at når det i A. B. heter at almerket ligger nordr yfir fiellenn<br />

a Ryodom så siktes det til almerket i Fannemork, både fordi vi<br />

vet at her var det på det tidspunkt almenning, og fordi sted- og retningsbetegnelsen<br />

slår omlag inn. Etter den tids retningsforestiliing<br />

ligger Fannemork nettop nordenfor fjellene ved Rød kirkested.<br />

Aslak Bolt nevner bare fiskevatn som tilhørende erkestolen og<br />

intet om den omkringliggende jord. For Fostravatns ved. sakner vi<br />

kilder forhånden til avgjøring av om erkestolen ca. 1440 eide de omkringliggende<br />

gårder*). For Fannewatns vedkommende kan det med<br />

sikkerhet sluttes fra eierstillingen senere at erkestolen må ha eid den<br />

omkringliggende jord ihvertfall for en meget betydelig del. Den første<br />

eier etter reformasjonen som finnes for gårdene omkring Fannewatn<br />

*) Heggem, Fostervoll m. fl. **) Foran s. 696.

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!