Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

747
ningsbrukers bustad og yrke. Men også fra denne helt klare stilling
ble rettsutviklingen tvunget vekk, idet det alt i forholdsvis tidlig middelalder
synes å ha oppstått den praksis at kongen ikke bare kunne
byksle - leie - vekk jord i almenningen til bureisning, men også gi
bort og selge av almenningen. Dette må vi ha klart for øye når vi nu
skal undersøke forholdene i det vi her kaller Fanneskog almenning,
selv om denne rettsutvikling var i strid mot almenningsreglene slik
som de var skapt etter den gammelnorske rett.
* *
Under framstillingen av busettingshistorien*) for gårdene østover
fra Kleive kirkebygd over Istad til Botterlid og tilbake over Osen eller
Osmarkan til (den nedlagte gård) Bordalen mener vi å ha påvist, at
det overveiende antall av disse ca. 26 gårder er oppstått i etterreformasjonstiden,
at bare noen få av gårdene på denne strekning skriver
seg fra tidligere middelalder, og kun et par eller kanskje bare en, Istad
(og Holsbø), må dateres tilbake til oldtiden. Bureisingstida for de
øvrige over tyve gårder (gårdsnr.) må henlegges til avsnittet ca. 1500
til ca. 1650. Dette tidsavsnitt og særlig dets siste halvdel, 1580 til
1650 var i det hele en stor bureisingstid også utenfor det her omhandlede
særlige område både i Fanne otting og i andre strøk av Romsdal.
Området øst for Kleive kirkebygd og den egentlige Fannefjords
bunn eller østende imellem Veøys nuværende grense i syd og Nesset
samt Øre grenser i syd, øst og nord har altså framover til middelalderens
utgang (ca. 1500) ligget som en sammenhengende ødemark
vesentlig, for ikke å si helt dekket av urskog over en strekning som
måler ca. 100 kvadratkilometer. Gården Holsbøen representerte den
begynnende bygd ved områdets vestgrense, og gården Istad lå ensom
midt i ødemarken på områdets nordside. Det er mulig at ødemarken
strakk seg forbi Nessets og Øre nuværende sognegrenser østover til
det store vatn Fosterlagen i Øre i n. ø., og til Nessetgården Skjørsæter
i s. ø. Det må imidlertid antas at Øregården Heggem og Nessetgården
Gussiås var busatt tidligere, visstnok i tidlig middelalder eller muligens
allerede i oldtidens senere del.
Dette område heter i bygdemålet i vår tid dels Fanjinni (Fannen),
dels Osmarka eller Markannj. I den sydvestlige del av området skjærer
Osen inn fra Fannefjordens hovedfjord ca. 5 km østover. Deretter følger
et lavt, kort dalføre med Oselva mellem Osen og det østenfor
liggende Osvatnet, og så dette vatnet videre østover i ca. en halv mils
lengde. Strøket omkring Osen og Osvatnet benevnes i bygden som
*) Bolsøybokas annen del (nærværende del).