Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

734
3 ort 15 skill. Øren, Ole Olsen. 13,5 mål ager, 5,5 mål eng, 47 læs
hø af bø- og udslaat, avler 30 t. havre, 36 t. potet, 60 læs hø. 1 hest,
4 kjyr, 12 sau. Skov til behov.
M.nr. 70 Øren, l.nr. 149 b, skyld 11 skill. Ole Amundsen. 2,5
mål ager, 1,5 mål eng, 8 læs hø af ud- og bøslaat. Avler 8 t. havre,
10 t. potet, 10,5 læs hø. 1 kjør, 3 sau. Skov til brænde.
Matr. 1907 oppfører: G.nr. 90 Øren, br.nr. 1 Øren, eier advokat
E. Saxlund. sk. M. 3.16. Br.nr. 2 Røiren, Erik Eriksen, sk. M. 0.31.
Eiere og bruk i senere tid:
Øren, gnr. 90, bnr. 1, skyld mark 3,16. Skjøte fra Søren Nilsen
til Ole Olsen, dat. og tingl. 22/6 1861. Fra Ole Olsen Øren til Andreas
Johnsen Øren, dat. 24/4, tingl. 6/5 1889. Fra Andreas Johnsen
Øren til Statens forstvesen, dat. 17. tingl. 18/12 1894. Fra Staten til
Ole Matias A. Øren, dat. 15/9, tingl. 20/10 1899. Fra Ole A. Øren
til E. Saxlund, dat. 20/19, tingl. 4/11 1902. Fra E. Saxlund til Sigurd
Saxlund, dat. 30/12 1922, tingl. 16/1 1923.
Øren - Røiren. bnr. 2, skyld mark 0,31. Skjøte fra Ole Olsen
til Ole Amundsen, dat. og tingl. 18/10 1861. Skiftehjemmelsbrev til
Ole Amundsen, dat. 20. tingl. 26/4 1870. Skiftehjemmelsbrev i Ole
Amundsen og kones bo til Andreas Olsen, dat. 19. tingl. 20/10 1888.
Skifte etter Andreas Olsen, dat. 22/12 1890, tingl. jan. 1891, eiendommen
utlagt enken Synneve Hansdatter Talset. Skjøte fra Erik Eriksen
Ørens arvinger til Karsten Knutsen Risan, dat. 3/6, tingl. 15/8 1933.
Uskiftebevilling for K. A. K. Risans enke Gusta Risan, dat. 14/4 1937.
Under kandidat Sigurd Saxlunds eiertid ble det på Øren drevet
en kuranstalt etter naturlege- og den chiropraktiske kurmetode. Anstalten
hadde til sine tider ikke uvesentlig søkning.
Ørens tun og jordvei ligger vakkert til ved Osvatnet i typisk Osmarknatur.
Til gården ligger meget betydelige skogstrekninger på
Osvatnets nordside. Gården rår over demningen i Osvatnet innenfor
visse grenser. Denne demningsrett og dens utøving ga i sin tid (un-
der S.
Saxlunds tid) anledning til en rettssak om demningen med opp-
sitterne langs Osvatnet som mente seg skadelidende ved oppdemningen.
Oselven fra vatnet til Osen ligger for største delen under Osen og har
vært en ganske bra lakseelv. Men antakelig på grunn av sterk bruk
av kilenot i fjordene utenfor har oppgangen tatt betydelig av i senere
tid. Broen over osen fører hovedvegen Molde-Sølsnes over Oselven
like ved Ørens tun.